Den ene har bred bakgrunn som næringslivsleder og har vært idrettspresident i fire år. Berit Kjøll er bosatt på Nesøya ved Asker, men hun har pekt på at hun egentlig kommer fra enkle kår i Vestfold.
Den andre har bakgrunn som Ap-politiker og kommunikasjonsrådgiver. Zaineb Al-Samarai kom som flyktning fra Irak som sjuåring. I dag bor hun på Karlsrud, øst i Oslo.
Denne helgen avgjøres det hvem av dem som vinner. Disse to kjemper om å bli idrettspresident.
Begge har sittet i styret på toppen av Norges idrettsforbund de siste fire årene. Der har de to behandlet de samme sakene.
Da de møttes i Debatten på NRK i starten av mai, fikk de kritikk fra flere hold i etterkant.
For fikk man svaret på hva de egentlig ville med norsk idrett, og er det noen forskjell? Det ble etterlyst klarere svar.
NRK stilte derfor de to kandidatene fem like spørsmål.
Spørsmål: Hvis du må velge én: Hva er din kampsak for norsk idrett?
Kjøll:
– Det er at alle barn og unge får mulighet til å drive med organisert idrett. At det er ingen hinder for det. Og at det er nok anlegg til det.
Al-Samarai:
– Flere med lenger. Jeg ønsker at barn, unge og voksne skal ha et godt aktivitetstilbud. Da må vi ha bedre klubber, bedre økonomi og flere anlegg.
Det siste halvåret er det blitt klart for klubber i ulike deler av landet at stadig flere har problemer med å betale for barnas idrett. Dette gjelder nå også «vanlige» familier med hus og jobb.
Spørsmål: Hvilke tiltak mener du bør iverksettes for å sikre at alle kan delta i norsk idrett uavhengig av økonomi?
Kjøll:
– Det viktigste er hva vi kan gjøre i idretten. Hva alle særforbund og alle klubber gjør med å sikre at det er gode ordninger. Og at vi kan sikre at barn og unge får anledning til å delta, sier Kjøll.
Kjøll vil se på de viktigste kostnadsdriverne i idretten; treningsavgifter, reiser og utstyr.
– Her gjøres det veldig mye bra i idretten i dag, i alle særforbund og alle klubber og lag, sier Kjøll.
Hun vil også få på plass fritidskasseordninger i alle kommuner, som gjør at idrettslag og idrettsråd har et kontaktpunkt, som gjør at de kan få tilgang på en pott penger. Det skal igjen sikre at alle barn og unge kan være med. Men hun påpeker at det er myndighetenes ansvar og at de jobber sterkt inn mot myndighetene.
Al-Samarai:
– Jeg mener at det gjøres veldig mye godt i dag av våre særforbund og kretser. Og våre klubber tar veldig godt tak. Jeg mener vi skal gjøre mer fra idrettens side, sier Al-Samarai.
Hun mener også at staten, kommune og fylkeskommunen må bidra for at flere barn og unge skal kunne delta.
– Dette er et samfunnsansvar og ikke bare idrettens ansvar. Jeg mener også at vi må jobbe for å få med flere private i tillegg, sier Al-Samarai.
Utstyrshysteri og økende prislapp for å drive idrett har vært et tema i mange år. Nå vil Oslo Idrettskrets ha tiltak for å dempe en profesjonaliseringsgalopp. Flere, blant dem Petter Northug, er bekymret for utviklingen.
Spørsmål: Helt konkret, hva har du selv gjort i din posisjon for å dempe prisjaget i idretten de siste fire årene?
Kjøll:
– Det vi har gjort fra idrettsstyret side er å adressere dette, sette det på agendaen, diskutere og fatte gode vedtak, sier Kjøll.
Hun mener alle idrettslag snur hver stein nesten hver dag for å sikre at alle barn og unge får være med.
– En ting er hva vi gjør fra idrettsstyrets side inn mot myndighetene. En annen ting er hvordan vi systematisk jobber inn mot alle særforbundene, sier Kjøll.
Kjøll forteller at det er gjennomført møter med 53 særforbundsledere, der hun har utfordret dem og spurt hva de gjør på dette området. Hun opplever at hele norsk idrett er ekstremt opptatt av problemstillingen.
– Idrettskretser, idrettslag, særforbund i fellesskap og NIF sentralt må sikre at vi klarer å leve opp til visjonen idrettsglede for alle. Og det forplikter i alle retninger.
Al-Samarai:
– Vi har gjort en del, men vi har ikke gjort nok. For utfordringen er mye større i dag enn da vi ble valgt i sin tid, sier Al-Samarai.
Hun peker på at det har vært koronakrise, strømkrise og økende utfordring med økonomi som barriere.
– Så det vi må gjøre nå er å se fremover på hva vi kan gjøre mer av fremover. For nå er ikke økonomi som barriere noe som bare er et problem i Oslo øst. Det er et problem i hele Norge og for mannen i gata.
Uten frivillig innsats stopper Idretts-Norge, har Idrettsforbundet selv påpekt. Nå er det fare på ferde etter pandemien. Idrettslag har fortalt om at de i økende grad sliter med å skaffe frivillige. Det har skjer samtidig som også medlemstallene har stupt.
Spørsmål: Tall viser at norsk idrett får stadig færre frivillige. Hvordan skal du bidra til å snu den trenden?
Kjøll:
– Det vi må gjøre fra norsk idretts side det er å sørge for at det er attraktivt. At det er enkelt og at det ikke skal være for byråkratiske systemer, rapporteringer. Vi må gjøre det enklere for idrettslagene, slik at det blir mer attraktivt å være frivillig.
Kjøll påpeker at frivilligheten har endret seg. Færre har lyst til å påta seg oppgaver som tar lang tid og går over lengre tid. Hun ser at det er mer attraktivt å trå til på et enkelt arrangement.
– Jeg tror også det å gjøre attraktivt for unge mennesker å være frivillig. Gjøre det slik at det blir en bonus å være frivillig, nettopp å få «kred» for det inn mot studier senere i livet. Vi må tenke kreativt og tenke annerledes rundt dugnad, sier Kjøll.
Al-Samarai:
– Vi må gjøre frivilligheten gøy og enkel. Vi må gjøre det meningsfullt å få lov å være med på. For det er det det er. Jeg tror det er viktig at vi i norsk idrett jobber for å få profesjonalisert deler av klubbene slik at de klarer å ta imot alle de frivillige som har lyst til å være med og gi dem meningsfulle oppgaver, sier Al-Samarai.
Hun er klar på at det må satses på ungdommen.
– Det finnes mange ungdommer som går ut av det å være aktive utøvere, men som kunne tenkt seg å være med i idretten videre. Så et å bruke dem i større grad gjennom å være rollemodeller i nærmiljøet sitt og være med å bygge opp nærmiljøet sitt gjennom frivilligheten i dretten, tror jeg vil være viktig i tiden fremover, sier Al-Samarai.
Det er 29 år siden sist OL ble arrangert i Norge. I mellomtiden er flere prosjekter vraket. Samtidig blir Den internasjonale olympiske komité (IOC) blir stadig hardt kritisert som organisasjon.
Spørsmål: Bør Norge få arrangere OL? Hvorfor/hvorfor ikke?
Kjøll:
– Det er naturlig at Norge som en av verdens fremste idrettsnasjoner også påtar seg et arrangøransvar enten det er et større internasjonalt arrangementet, enten det er OL eller Paralympics. Så jeg mener det ligger der som et ansvar. Så svaret på det er ja, sier Kjøll.
Hun påpeker imidlertid at idretten, politikere og folk flest må ville et OL eller Paralympics til Norge.
– Vi mener timingen er helt feil nå, sier Kjøll.
Al-Samarai:
– Jeg mener at et OL til Norge hadde vært veldig fint. Men tiden er ikke inne for det nå. Vi kommer ikke til å arrangere et OL om vi ikke har med oss opinionen eller politikerne. I tillegg har vi mye vi skal gjøre for våre klubber, særforbund og kretser i tiden fremover. Og det er der fokuset bør være.
Søndag 4. juni, innen kl. 14.00, skal presidentkampen være avgjort.
