Ikke siden 1994 har en norsk skøyteløper vunnet et gull i et internasjonalt allroundmesterskap. Søndag var både Ragne Wiklund (22) og 20 år gamle Eitrem nære, men begge endte opp med sølv.
Mens Wiklund har vært den store norske skøyteprofilen på kvinnesiden de siste sesongene, har Eitrem fått sitt store gjennombrudd de siste månedene.
20-åringen kom inn på landslaget foran sesongen.
– Utviklingen hans har vært utrolig bra. Utrolig fort og han gjør egentlig det uforventede. Vi vet ikke hvor grensene ligger. Vi må bare finne ut av det i løpet av årene. Men dette lover bra. Dette kan bli alt mulig, sier landslagstrener Bjarne Rykkje til NRK.
SPENT PÅ FREMTIDEN: Landslagstrener Bjarne Rykkje.
Foto: Vidar Ruud / NTB– Det var gullverdi
Frempekene på at noe stort var på gang kom til en viss grad forrige sesong. Da gikk han seg inn på verdenscuplaget og var helt sentral for å sikre Hallgeir Engebråten en plass på 5000 meter i OL.
Engebråten gikk der inn til bronse, mens Eitrem til slutt fikk sjansen i mesterskap selv under allround-VM på Hamar på tampen av sesongen. Der kvitterte han ut med en femteplass og var selvskreven på landslaget foran 2022/23-sesongen.
Der har han vartet opp med et skred av personlige rekorder, den første pallplasseringen i verdenscupen og nå altså et EM-sølv.
– Han er veldig nærme nå. For to uker siden hadde vi trodd at andreplass var en maksprestasjon. Måten han gjorde det på, det var egentlig gullverdi, sier Rykkje.
At det kom bare noen uker etter verdenscuprundene i Calgary, hvor Eitrem ikke fikk det helt til å stemme, imponerer Rykkje.
Spesielt 10 000-meteren ble i Calgary tung for 20-åringen, som sprakk grundig i siste halvdel av løpet. På norsk is på Hamar gikk han inn til personlig rekord med over ti sekunders margin.
– Det er mange løpere som bruker flere år før de går en god 10 000 meter, men han gjør det nå på én måned. Han går fra en veldig dårlig i Calgary til en utrolig bra her på Hamar. Han lærer veldig raskt og det er utrolig morsomt og gøy for oss, sier Rykkje.
Ville ikke gå flere 10 000-metere
Med tiden 13.04,24 strålte Eitrem i intervjusonen etter løpet, til tross for at det ble akkurat litt for langsomt til å ta gullet. Det gikk istedenfor til storfavoritten Patrick Roest.
– Etter tiern i Calgary var jeg ganske forbanna. Da sa jeg at jeg aldri skulle gå en tier igjen. Men jeg angrer ikke, sier Eitrem med et smil
– Du har ombestemt deg?
– Ja, det har jeg. Nå skal jeg gå mange. Det er deilig å vise at jeg kan gå noen gode 10 000-metere også, sier han.
Eitrem må spise mye for å kunne tåle treningsmengdene han legger ned:
– Det går ekstremt mye penger på mat
Roest: – Jeg måtte angripe
Kun 0,219 tidspoeng skilte til slutt mellom Eitrem og Roest – tilsvarende 4,38 sekunder på 10 000 meter eller bare 22 hundredeler på en 500 meter.
– For min del så har jeg overrasket meg selv på egentlig alle distansene. Det er kult å vinne 1500 og 5000, og så til en bra 10 000. Alt har gått over forventningene mine, sier Eitrem til NRK.
– Vi gjorde det til en veldig fin konkurranse på 10 000 meter, for visste at alt kunne skje. Jeg måtte angripe og jeg gjorde mitt beste, sier Roest til Viaplay.
Angrepet satte den 27 år gamle nederlenderen inn med rundt 3000 meter igjen. Eitrem forsøkte å svare, men klarte ikke å hente inn Roest.
– For en duell, sa Viaplay-kommentator Eirik Koren da de begge kjørte rundetiden ned på 29-tallet mot slutten.
– Jeg var ikke sikker på om beina mine ville håndtere et så tidlig angrep, men jeg visste at jeg måtte angripe. Jeg gikk tidlig og heldigvis lønnet det seg, sier Roest.
GULLDUELL: Sander Eitrem og Patrick Roest under 10 000-meteren.
Foto: Christoffer Andersen / NTBEitrem la grunnlaget for gullkampen med smått sensasjonelle løp på både 5000 meter og 1500 meter. I begge løpene slo han Roest, og særlig 1500-meteren var av det imponerende slaget.
Der var han kun 17 hundredeler bak den 13 år gamle banerekorden til Shani Davis, med tiden 1.44,44.
20-åringen hadde dermed 1,78 sekunder ned til Roest før 10 000-meteren, men det var altså ikke nok til å holde unna for nederlenderen.
Wiklund: – Veldig stort
Også Ragne Wiklund kunne glede seg over et sølv.
– Det var veldig deilig. Jeg hadde jo kanskje et litt defensivt mål om bare medalje. Jeg visste at gullet ville bli hardt, men det var veldig deilig å kunne klare sølvet her nå på siste distanse, sier Wiklund til NRK.
Det er første gang en norsk kvinne tar en individuell medalje i EM på skøyter (arrangert for første gang i 1970).
– Det er veldig stort. Første medalje, både i et allroundmesterskap og i et EM. Det er veldig stort, sier hun.
PÅ PALLEN: Ragne Wiklund kunne juble for to distanseseirer og sølv i sammendraget i allround-EM.
Foto: Christoffer Andersen / NTB– Det er jo ekstra gøy, og så på hjemmebane også. Det ble tungt å gå alene mot slutten, så jeg er veldig glad for at publikum heiet meg frem. Det trengtes virkelig, sier Wiklund om den historiske medaljen.
Ragne Wiklund ble i 2021 den første norske kvinnen til å ta en medalje i VM i enkeltdistanser, en mesterskapsform som ble arrangert for første gang i 1996. Wiklund vant da 1500-meteren.
Wiklund har denne sesongen tatt sine to første verdenscupseirer.
– Denne sesongen har vært over all forventning, virkelig. Det er de lange distansene jeg har vært best på hittil. Så håper jeg nå å få litt fart i beina mot slutten av sesongen, slik at jeg kan kjempe om 1500-meteren også, sier hun om distansen hvor hun skal forsvare gullet fra 2021.
Forbedringspotensial på 500 meter
Både Wiklund og Eitrem tapte viktig tid til de nederlandske gullvinnerne på 500 meter, og nevner det begge som et område hvor de har mer å hente.
– Det er ikke så mye som skal til, men det er en innsats som skal til, men det er en innsats som skal legges ned som vi ikke har fokusert så mye på enda, sier Wiklund.
– Hva må du jobbe med da?
– Jeg må sprinte mer da. Det er jo kanskje den kjedeligste treningen, men det må gjøres det også. I hvert fall i et allroundmesterskap, sier Wiklund.
På spørsmål fra NRK om Eitrem og Wiklund ikke skal hjelpe hverandre til å bli bedre på 500 meter, svarer hun:
– Jeg tror vi da trenger hjelp av noen som er litt raskere, er svaret på det. Vi kan ta utnytte av de andre gutta på laget, og så har vi jo et sprintlandslag vi også kan ta nytte av.
Landslagstrener Bjarne Rykkje er ikke avvisende til det.
– Det er en veldig god ide å trene med sprinterne. Vi har ikke trent på det i hele tatt, på sprint. Så å vinne noen tideler der, det må være fullt mulig. Først skal vi øve litt på det. Neste år er det VM allround, så vi har ett år på det, sier han.
Og da kan det kanskje bli et norsk allround-gull, for første gang siden Johann Olav Koss vant allround-VM i 1994.
– Er det noe håp om at den «forbannelsen» en eller annen gang skal brytes?
– Det ser jo veldig lovende ut nå, vil jeg si. Vi skal bare ta litt smårusk her og der, så blir det bra, sier Wiklund med et smil.