Hevder skikonflikten kunne vært løst i september: Tar oppgjør etter Braathen-sjokket

– Vi synes det er svært trist at det kom til den ene konsekvensen sist fredag. Og etter vårt syn er det helt unødvendig. Man burde aldri kommet dit vi er i dag, sier Andreas Ekker.

– Derfor synes vi det er på tide å gå ut og si hva denne saken egentlig dreier seg om. Slik at partene forhåpentligvis kan sette seg ned og prate sammen nå, sier han videre.

NRK møter Ekker på hans kontor i Trondheim mandag ettermiddag. Han er leder for Skiforbundets lov- og påtaleutvalg (LPU) og understreker at han uttaler seg som leder av og på vegne av utvalget.

– Vårt fokus er å løse denne vanskelige saken. Det ønsker vi å gjøre internt, og ikke i media slik Ekker har valgt å gjøre ved en rekke anledninger, sier Skiforbundets generalsekretær Arne Baumann.

Det var Lovutvalget som i november i fjor konkluderte med at utøverne eier sine image rights, gjerne oversatt til bilderettigheter på norsk.

Det kom etter en prosess som hadde vart i flere måneder, hvor både utøverne og Skiforbundet hadde kommet med innspill. Det var alpinlandslaget og Johannes Høsflot Klæbo som sendte spørsmålet inn til Lovutvalget.

Ekker har denne uken også uttalt seg til VG.

Ble ikke spurt før Skistyret vedtok avtale

Da Skistyret så vedtok sine standard landslagsavtaler på et styremøte 25. april, skrev de i møteprotokollen:

«I avtalen for kommende sesong er det på bakgrunn av tilbakemeldinger fra utøverne og uttalelse fra LPU vedr. eierskapet til utøvernes «image rights», foreslått enkelte justeringer mht. varighet og definisjon av bruk av bilder.»

– Hvordan vil du si at ordlyden i avtalen fra 25. april harmonerer med deres konklusjon i fjor høst?

– I sin rene form er det ikke tvil om at den landslagsavtalen som skistyret vedtok 25. april ikke var i tråd med vurderingene til lovutvalget i november i fjor, sier Ekker.

– NSF er helt enig i utvalgets konklusjon om at enhver eier rettighetene til sitt navn og bilde, noe som også er tydelig regulert i NIFs lov, innleder Baumann, og fortsetter:

– Av denne grunn, og ikke minst på bakgrunn av lovutvalgets uttalelse, besluttet NSF våren 2023 endringer i landslagsavtalen. Det ble blant annet presisert hvilke begrensninger som gjelder for NSFs utnyttelse av landslagsutøvernes rettigheter.

Ifølge Ekker ble de ikke konsultert etter de la frem sin konklusjon i fjor høst og frem til den nye landslagsavtalen ble vedtatt av styret i april.

Anbefalte alternativ løsning – ble ikke hørt

Først i september ble Lovutvalget igjen involvert i saken.

Da vurderte de blant annet et forslag til en ny landslagsavtale.

– I månedsskiftet september/oktober lå det til slutt et utkast på bordet som rett og slett ville løst saken, hevder Ekker.

– Det var en landslagsavtale med en ordlyd som utøverne kunne akseptere. Utøverne sa at det ikke ville fått noen praktisk betydning for denne sesongen. Alle forhandlinger ville blitt utsatt til neste sesong, hevder advokaten.

Ekker forteller at det i den forbindelse også skulle bli satt ned et bredt utvalg med representanter fra både administrasjonen og utøversiden. De skulle sammen se på ordlyden i landslagsavtalen og det øvrige regelverket og legge det frem for Skistyret neste vår, ifølge Ekker.

Det som i hovedsak skilte mellom den vedtatte avtalen i april og den foreslåtte avtalen i september var forhåndsavklaringene rundt bilderettighetene.

– Med andre ord en fin minnelig løsning nå som ville gjort at utøverne kunne konsentrert seg om sesongen 2023/24, og så kunne man sett på det sammen videre, mener Ekker.

– Svært beklagelig

Det ble imidlertid ikke en avtale som Skistyret gikk videre med.

– Det ble ikke løsningen. Det synes vi fra lovutvalgets side er svært beklagelig, sier Ekker.

NRK har spurt Skiforbundet om avtalen som ble diskutert i september ville ført til en løsning og hvorfor det ikke ble gått videre med den mulige avtalen.

Kommunikasjonssjef i Skiforbundet, Espen Graff, skriver i en e-post at de ikke har kapasitet til å gå detaljert inn i alle påstander og henvendelser, men har sendt følgende svar fra generalsekretæren:

– Skistyret besluttet at sist signerte landslagsavtaler gjelder i alpint. Utøverne i de andre grenene skrev under på nye kontrakter før denne sesongen på vanlig måte, og jeg kjenner ikke til at noen var negative til dette. Derfor opplever vi at det er en god løsning på nåværende tidspunkt.

Både i orienteringsmøter 4. og 6. oktober har styremedlem i Skiforbundet, Kristin Gjertsen, fått protokollført at hun anmodet styret om å vedta avtaleforslaget som lå på bordet, etter anbefaling fra Lovutvalget.

Den 13. oktober ble det istedenfor vedtatt å rette en henvendelse til Norges idrettsforbund «for vurdering av tolkningsspørsmål knyttet til aktuelle bestemmelser i NIFs lov».

I samme møte vedtok også Skistyret å vise til et tidligere vedtak om å opprette et bredt sammensatt landslagsutvalg.

– Skistyret er enige med Ekker om å sette ned et utvalg, sier Baumann.

Han påpeker at de er opptatt av å finne gode løsninger for alle utøverne.

– I utvalget, som skistyret har besluttet at skal settes ned, vil utøvere fra ulike grener få en sentral rolle. Det er ekstra viktig fordi vi opplever at heller ikke utøverne står samlet i disse spørsmålene. Som forbund må vi ivareta alle, sier han.

Skiforbundet beklager til utøverne

Generalsekretæren sier de er enig i at behandlingen av saken har tatt for lang tid.

– Det beklager vi til alle utøverne våre og andre involverte. Uenigheten om landslagsavtalen er en komplisert sak av stor prinsipiell betydning, med ulike oppfatninger, også når det gjelder det juridiske, sier Baumann.

– Derfor er saken sendt til NIF slik at vi også kan få deres vurdering av NIFs lov som en del av behandlingen, forteller han.

– Nøkkelen er et godt samarbeid

Ekker påpeker at gjennom loven til Norges idrettsforbund, så plikter utøverne å la forbundet bruke en andel av deres image rights.

– Det som saken dreier seg om, er hvor langt denne medvirkningsplikten til utøverne strekker seg, sier Ekker, og viser til at utøvere som mottar mye støtte fra sitt landslag må belage seg på å gi mer tilbake til forbundet enn en utøver som i liten grad mottar støtte.

– Men nøkkelen er et godt samarbeid mellom utøver og særforbund når det gjelder forvaltningen av de rettighetene.

Ifølge advokaten rådet de allerede i fjor høst forbundet om at de måtte sette seg ned med utøverne for å sammen komme frem til en ordlyd som var akseptabel for utøverne.

Frykter for landslagsmodellen uten løsning

Det er her utøverne har følt seg oversett, som blant andre Lucas Braathen har fortalt om.

– Dersom utøverne ikke får medbestemmelsesrett i forhold til hvordan et forbund selger deres bilderettigheter til forbundets sponsorer, vil nok flere utøvere velge å stå utenfor et landslag, sier advokaten til utøverne, Pål Kleven.

Han mener det kan bli helt ødeleggende for landslagsmodellen.

– Utøverne og NSF har derfor helt felles interesser her, og denne konflikten bør opphøre umiddelbart, mener Kleven.

Også Ekker er tydelig på at utøvernes misnøye med den nåværende avtalen ikke må sees som et angrep på den norske landslagsmodellen.

– Snarere tvert imot og det skrev vi også i uttalelsen i november i fjor. Vi oppfattet dette som et forsøk fra utøvernes side å hegne om landslagsmodellen. Ikke et angrep på den.

– Grunnen til det er at en riktig forvaltning av disse bilderettighetene mellom utøver og forbund er nettopp at det er det som skal til for å redde landslagsmodellen. Hvis ikke dette forvaltes på riktig måte er det slik at man kan frykte at landslagsmodellen slik vi kjenner den forsvinner, mener Ekker.

Ifølge Baumann har saken utviklet seg til å bli en sak om fordeling av markedsrettigheter, og ikke image rights som først var tilfellet.

– Denne diskusjonen har imidlertid utviklet seg til å handle om langt mer enn eierskapet til utøvernes «image rights», og har etter hvert blitt en sak som handler om fordeling av markedsrettigheter. Ekker har deltatt i to styremøter og er godt kjent med dette, mener Baumann.