Norsk langrennskilde i finsk dokumentar: – Sannheten om norsk dopinghistorie vil bare gi tapere

Den finske dokumentarfilmskaperen Arto Halonen hevder å ha en kilde godt inne i norsk langrennssport. Kilden hevder det har vært like mye doping i norsk som finsk skisport.

Arto Halonen

Filmskaper Arto Halonen (innfelt) hevder at en sentral kilde i norsk langrenn har fortalt ham om omfattende dopingbruk i norsk langrenn.

Foto: NRK/Scanpix

– I filmen blir det bekreftet dopingbruk også i Norge, sier Arto Halonen, regissør av dokumentarfilmen «When heroes lie».

Filmskaperen hevder at en sentral kilde i norsk langrenn har fortalt ham om omfattende dopingbruk blant de norske løperne under gullalderen på 90-tallet.

I dokumentarfilmen opplyses det at kilden har tung samvittighet, men at vedkommende ikke turte å stå frem med navn i dokumentaren.

I dokumentaren sies dette om den norske kilden:

«Vår kilde, som hadde en nøkkelrolle i det norske langrennslaget, sa at dopinghistorien i langrenn er lik i Norge, Sverige og Finland. Han la til at hvis sannheten om den norske suksessen kom ut, ville det ikke vært noen vinnere, bare tapere.»

Skapte reaksjoner i Finland

I dokumentarfilmen forteller åpne kilder om doping i andre land, spesielt Finland.

– Alt den anonyme, norske kilden sier, stemmer overens med det de andre, åpne kildene våre har sagt. Det er ikke noen forskjell på det han sier og det kildene våre fra andre land forteller, sier Halonen til NRK.

«When heroes lie» fikk stor oppmerksomhet da den hadde premiere i Finland i september. NRK har valgt å vise filmen på NRK2 lørdag kveld klokken 21.00.

Torsdag kveld forklarte kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas hvorfor NRK har valgt å vise filmen. Han bekreftet samtidig at han vet hvem den anonyme, norske kilden er.

Dokumentarfilmen tar blant annet for seg dopinghistorikken i det finske langrennsmiljøet. Juha Mieto er blant tidligere finske langrennsløpere som har blitt beskyldt for bruk av doping, noe finnen blankt har avvist.

Filmen tar også for seg dopingskandalen under ski-VM i Lahti fra 2001, der det kom frem at en rekke finske langrennsløpere var dopet. Jari Isometsä, Virpi Kuitunen, Harri Kirvesniemi , Janne Immonen og Milla Jauho var blant utøverne som ble dopingtatt i forbindelse med mesterskapet.

– I toppidretten var det nesten umulig å prestere på høyt nivå uten å være dopet, mener Halonen.

(Artikkelen fortsetter under videovinduet.)

I en finsk TV-dokumentar fremmes det nye dopingbeskyldninger mot norske langrennsløpere.
I filmen blir det hevdet at norske langrennsløpere var dopet gjennom gullalderen på 90-tallet. Kilden til opplysningene er i følge filmskaperen en sentral person i det norske langrennsmiljøet.

I den finske dokumentarfilmen 'When heroes lie' rettes det dopbeskyldninger mot det norske langrennsmiljøet på 1990-tallet. Skipresident Erik Røste avviser at påstandene har rot i virkeligheten.

Dæhlie: – Sjokkerende påstander

Dæhlie

Bjørn Dæhlie synes påstandene er sjokkerende. - Det er hinsides det livet vi lede, sier den tidligere langrennsløperen til NRK.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX
Erik Røste

Nåværende skipresident Erik Røste var landslagssjef i langrenn deler av 90-tallet. Han sier påstandene som kommer frem ikke har rot i virkeligheten.

Foto: NRK

Bjørn Dæhlie, 90-tallets største langrennsløper, avviser blankt påstandene om at noen i den norske langrennstroppen brukte ulovlige dopingmidler.

– Det er sjokkerende påstander og hinsides det livet vi levde, sier han til NRK.

Den finske dokumentarskaperen er forberedt på å bli møtt med motstand i Norge.

– Både utøverne og ledere vil bestride påstandene. Men i filmen ser man sannheten. Det er en naturlig reaksjon å benekte, fordi alle er glade i prestasjonene og ikke vil gi rom for sannheten. Jeg mener det er på tide at vi tar opp diskusjonen og får rene helter, det er de vi trenger, sier Arto Halonen.

Halonen viser til at det ble mindre norsk medaljefangst da dopingmidlet EPO ble lettere å avsløre på slutten av 90-tallet. Han mener dette bygger under påstandene om doping.

Røste avviser

Skipresident Erik Røste, som også var landslagssjef i langrenn deler av 90-tallet, gjør som Dæhlie og avfeier påstandene.

– Nei, nordmenn har prestert godt i over 30 år. Jeg vil ikke gå inn i noen diskusjon om det der, sier Erik Røste.

– Det er umulig for oss å forholde oss til anonyme kilder. I norsk skisport har vi hatt åpenhet i alle år. Vi har svart på alle spørsmål vi har fått. Om noen har nye opplysninger, er de hjertelig velkommen til å stå frem og fortelle, sier han.

Etter en rekke magre år på slutten av 1980-tallet, opplevde det norske langrennslandslaget en voldsom opptur på 90-tallet. I løpet av tre Vinter-OL og fem verdensmesterskap i nordiske grener, tok de norske langrennsherrene og –damene 25 gullmedaljer og 62 medaljer totalt.

Røste hadde selv forskjellige roller i skiforbundet på 90-tallet.

– Jeg var selv en del av langrennslandslaget den gangen. Det som lå bak resultatene våre var hardt arbeid. Disse påstandene har ikke rot i virkeligheten, sier han.

Oftebro føler seg misbrukt

Den norske legen Helge Oftebro er også brukt som kilde i dokumentarfilmen. Han blir i filmen sitert på at han sier doping er vanlig i norsk idrett, inkludert langrenn.

NRK var i kontakt med Oftebro da filmen ble omtalt for første gang. Han hadde da ikke selv sett dokumentaren, men fikk gjengitt det som er brukt av ham i filmen.

– Dette er misbruk av uttalelser. Det ble fremstilt som at man var ute etter generell informasjon om skadevirkning av doping, sa Oftebro den gang.

I dokumentarfilmen hører man Oftebro i et telefonintervju uttale:

«Når jeg hører ledere i Norge sier at de vet at ingen bruker doping i deres sport, sier jeg at det er tullprat.»

Konfrontert med dette utsagnet, sier Oftebro til NRK:

– Det kom en påstand om at norske ledere hevdet de visste det ikke fantes doping i norsk idrett. Til det sa jeg at generelt kan ingen vite med sikkerhet at det ikke finnes doping innen eget land eller eget miljø. Det er ikke mulig. Det er en helt annen setting enn det som her har blitt fremstilt.

NRK har vært med på å finansiere den finske dopingdokumentaren gjennom et forhåndskjøp, men har ikke hatt noen redaksjonell innflytelse.

Hans Tore Bjerkaas sier den anonyme kilden i norsk langrenn er riktig sitert i den finske dopingdokumentaren. Han vet hvem kilden er.

NRK-sjef Hans Bjerkaas forklarte torsdag kveld hvorfor NRK har valgt å vise den finske dokumentaren. Han bekreftet også at han vet hvem den norske, anonyme kilden er.

Siste nytt

  • Klubbene stiller VAR-krav

    Klubbene i Eliteserien og 1.-divisjon diskuterte torsdag en mulig innføring av VAR (videodommere) i Norge. Administrerende direktør Leif Øverland i Norsk Toppfotball forteller til NRK at det kom tre hovedpunkter ut av møtet:

    1. Norge må følge den europeiske utviklingen, og forbedre kompetansen på dommerne og de som skal sitte i VAR-rommet.

    2. Et tydelig krav om at VAR må være en del av stadionopplevelsen – og forbedre den.

    3. Ingen pilotprosjekt. Eliteserien skal ikke bli en læringsarena for VAR.

    – Fordelingen av kostnadene er ikke ferdigforhandlet mellom TV 2 (kommende rettighetshaver), NFF og NTF. Klubbene har bedt om et notat for å kunne diskutere kostnadene i klubben. Det er ventet mandag, sier Øverland til NRK. Det er NFF-styret som til slutt bestemmer om det blir VAR i Eliteserien fra 2023.

    Eliteserien
    Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
  • Uefa dobler premiepengene til EM

    Det europeiske fotballforbundet (Uefa) har vedtatt å doble premiepengene til lagene som deltar i EM til sommeren.

    Lagene vil nå dele på en pott på 16 millioner euro. I tillegg får klubbene som frigir spillere til mesterskapet for første gang få penger. Lagene vil dele en pott på 4,5 millioner euro.

    – Dette er viktige strategiske initiativ for Uefas kvinnefotball-strategi. Det sikrer mer penger enn noen gang tidligere fordelt av Uefa, skriver de i en pressemelding.

    Norge er kvalifisert til mesterskapet som spilles i England fra 6.-31. juli 2022.

    Fortsatt er det langt opp til herrene. De 24 lagene i sommerens EM fikk nesten 100 millioner kroner kun for å delta. Den totale potten var på over 3,5 milliarder kroner.

    Norge
    Foto: Nikola Krstic / NTB
  • Haas gjør ingen endringer

    Formel 1-laget Haas beholder tyske Mick Schumacher og russeren Nikita Mazepin i den kommende Formel 1-sesongen.

    Den russiske føreren er blitt hardt kritisert av konkurrentene. Den siste tiden har også Schumacher vært kritisk til Mazepins kjørestil etter flere dueller dem imellom.

    Mazepins far er eier av en av lagets største sponsorer.

    Haas F1's German driver Mick Schumacher (C) chats with Haas F1's Russian driver Nikita Mazepin ahead of the first day of the Formula One (F1) pre-season testing at the Bahrain International Circuit in the city of Sakhir on March 12, 2021. (Photo by Mazen MAHDI / AFP)
    Foto: Mazen Mahdi / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal