– De tårene som kom ... det er noe jeg aldri glemmer

Fire løp. Tre gull – og en smørebom. Det ble fasit for VM-dronninga i Falun.

Nå er Therese Johaug i gang med oppkjøringa til en mesterskapsfri sesong. Deretter følger et VM i Lahti i 2017. Og ikke minst et OL i Pyeongchang i 2018.

Det er 27-åringens tidshorisont akkurat nå.

– Jeg må nok si at OL i Pyeongchang er i bakhodet allerede, og jeg satser hardt mot det. Drømmen om et individuelt OL-gull er veldig stor, og motivasjonen er deretter. Det blir spennende år framover, sier Johaug til NRK.

Den største favoritten

Fra og med nå – og kanskje resten av karrieren – må hun finne seg i å være den største favoritten i stort sett alle distanseløp. Til nå har hun delt presset med Marit Bjørgen.

Nå er Bjørgen gravid. Og selv om hun kommer tilbake i verdenscupen, vil det være i en utfordrerposisjon. Justyna Kowalczyk har hatt sitt å stri med. Og til tross for et godt VM på hjemmebane i Falun, har ikke svenske Charlotte Kalla vært på samme stabile toppnivå som jenta fra Dalsbygda.

At VM i Falun ga Johaug ekstra selvtillit, er heller ingen hemmelighet. Særlig den avsluttende tremila ble en ekstraordinær opplevelse – av flere grunner.

Først og fremst fordi Johaug gikk sitt livs løp og distanserte resten av feltet etter bare noen kilometer. Øyeblikket da luka oppsto, er noe Johaug aldri glemmer.

– Jeg kjenner at jeg har så mye krefter i kroppen min, teknikken stemmer, jeg er mentalt på plass og jeg har gode ski. Du bare fosser fra, avstanden til de andre blir bare større og større og større, og du kjenner selv at du ikke er «kje».

• Les også: Johaug skrek i panikk – trodde hun skulle bli disket

Nesten-ulykken

Det var litt overraskende for Johaug, det som skjedde. Fordi det var noe helt nytt.

– Det er nok en følelse jeg aldri har hatt så langt. Det er ganske rart, for du har gått ganske mange skirenn over mange år. Men den følelsen har jeg faktisk aldri hatt før, erkjenner Johaug.

Hun husker også løpet for noe helt annet – nemlig sekundene da hun trodde at hun hadde gått feil og ville bli disket fra en opplagt gullmedalje.

– Jeg kan bare lukke øynene nå og se for meg situasjonen, sier Johaug – med lukkede øyne.

– Jeg bare kjørte nedover, løypene var parallelle med «v-boards» imellom, og jeg bare kom til et punkt der jeg tenkte «har jeg virkelig kjørt alle svingene, er jeg i feil løype, er jeg i rød, er jeg i blå, skal jeg inn til stadion eller skal jeg opp i Mördarbacken?».

Johaug himler med øynene mens hun forteller.

– Følelsen i det jeg snudde, gikk tilbake og tenkte «herregud, nå må jeg tenke klart» … Det bare hyler. De tårene som kom … Jeg begynte faktisk å skrike i bakken der, til at jeg skjønte «nei, det var rett»! Lettelsen over at jeg fortsatt hadde ei luke på 45 sekunder, er noe jeg aldri glemmer, fastslår hun.

– En ubeskrivelig drøm

Det endte altså godt. Og etter å hareist hjem fra både VM i Val di Fiemme og VM i Holmenkollen med to gull (ett individuelt og stafett), kunne hun denne gangen pakke tre metallskiver av edleste valør ned i bagen.

For første gang var Therese Johaug mestvinnende utøver i et mesterskap. Hun rakk å detronisere dronninga fra de fire foregående mesterskapene før Marit Bjørgen staket ut en ny kurs i sin tilværelse.

– Hvordan var det å reise hjem med flest gullmedaljer?

– Det var en ubeskrivelig drøm. Å reise til Falun ... Du vet det er det største målet for sesongen, du vet at kampen om medaljene er vanvittig hard. Det å lykkes og innfri overfor seg selv og alle andre blir større når de som stiller på start har de merittene de har, påpeker hun – og snakker da primært om nettopp Bjørgen, som altså har 14 VM-gull og seks OL-gull å smelle i bordet.

Små steg

Johaug står nå med sju VM-gull og ett OL-gullet. OL-gullet kom i stafetten i Vancouver.

Et individuelt OL-gull er dermed det eneste som mangler i premieskapet, der det også står seierstrofeer fra Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt.

At det fortsatt er over to sesonger før neste mulighet kommer, synes Johaug er helt greit. Det gir henne tid til å legge enda noen steiner på toppen av en allerede bunnsolid grunnmur.

Det gir henne også tid til å dyrke fram nytt krydder.

– Det er små steg når man er kommet på dette nivået. Men jeg håper å bli en enda bedre allrounder, bli enda jevnere over flere skirenn, utvikle teknikken, utvikle hurtigheten og prøve å ta steget i sprint, sier Johaug.

– Håper det blir fantastisk

Håpet er at det skal gjøre henne uslåelig i Sør-Korea, der hun fortsatt er usikker på hva som venter.

– Vi så bilder i mai. Det blir spennende. Inntrykket jeg sitter med i dag er så som så, med tanke på et VM som var der for noen år siden, med møkkete løyper og ikke noe publikum, påpeker hun.

Johaug sikter til VM i skiskyting i 2009. Selv om Norge ble beste nasjon, huskes mesterskapet best for skrøpelige løyper og det totale fraværet av lokal entusiasme.

– Jeg håper det skal bli et fantastisk OL. Men at det skal bli på nivå som VM i Holmenkollen og Falun, er det vel bare å dømme om, sier Johaug.

Men OL-gull er som kjent OL-gull. Noe særlig større finnes det fortsatt ikke å strekke seg etter for en idrettsutøver.