Går mot sitt femte VM uten medaljer

En uke før alpint-VM for kvinner er det en dyster statistikk kvinnene har å kjempe mot:

** Beste norske kvinne ligger på 95. plass sammelagt i verdenscupen.

** Ingen norske kvinner har foreløpig klart kvalifiseringskravene for alpint-VM.

** Det er åtte og et halvt år siden forrige pallplassering i verdenscupen, og ti år siden forrige VM-medalje på kvinnesiden.

Andrine Flemmen, som vant VM-sølv i 1999 og var den forrige som sikret norsk seier i verdenscupen (2002), mener de dårlige resultatene blant annet skyldes den stadige utskiftingen av trenere de siste årene.

- Da jeg hadde suksess, hadde vi kontinuitet i støtteapparatet, påpeker den tidligere toppalpinisten til NRK.no.

Les mer om Andrine Flemmen her

Viktig med stabilitet

Flemmen vant tre renn i storslalåm i verdenscupen i løpet av sin karriere. Høydepunktet var likevel sølvmedaljen i storslalåm under VM 1999 i Vail.

I løpet av de 10 årene som har gått siden Flemmens VM-medalje, har kvinnelandslaget fått nye trenere nesten hvert eneste år. Årets nye trenerteam er lagets sjuende trener-løsning i løpet av disse årene. (se faktaboks)

- Kontinuitet er svært viktig for å oppnå resultater. På et landslag reiser man nemlig mye sammen og er avhengig av et godt miljø, sier Andrine Flemmen.

NRK.no skriver om kvinneidrett: - Hun hadde gått VM om hun var mann

- Jentesiden lider

Kontinuitet har imidlertid vært mangelvare på trenersiden for det vesle landslaget. Lagets forrige trener, Svein Erik Owesen, ble sittende kun i ett år. Han trakk seg i 2010 på grunn av for trange økonomiske rammer.

- De rammene som er tildelt er ikke noe jeg kan stå ansvarlig for som damesjef, sa han.

Les: Kvinnenes alpinsjef slutter

- Det er en kjensgjerning at hele jentesiden lider på mangel av kontinuitet, sier han i en kommentar til NRK.no.

Må jobbe knallhardt

Beste norske kvinne på alpintlaget er for øyeblikket Lotte Smiseth Sejersted, som er helt nede på 95. plass i verdenscupen sammenlagt. Om hun får VM-plass, kommer an på resultatene i junior-VM. I så fall kan gullet i utfor tirsdag være det påskuddet landslagsledelsen kan komme til å trenge for å sende henne til senior-VM.

Den tidligere treneren påpeker at det ikke er mange aktive kvinnelige alpinister i Norge.

- Hvor mange er det? 20-25 stykker? Man må satse på de få og jobbe knallhardt med dem fra de er 15-16 år, er hans råd til landslagsledelsen.

Kan ikke forvente medaljer

Norges kvinnelag har riktignok hatt oppløftende resultater i junior-VM de siste årene.

I tillegg til at Smiseth Sejersted vant utfor-gull i 2011, har også Mona Løseth gull fra de siste årene. I 2010 vant hun storslalåm, fikk sølv i slalåm og gull i superkombinasjonen. Lotte Smiseth Sejersted tok også sølv i superkombinasjonen dette året.

Norske resultater fra junior-VM 2007 - 2010 her!

Men topplasseringene har altså uteblitt på seniornivå.

Owesen mener det ikke er samsvar mellom virkelighet og forventninger til kvinnelaget.

- Det er ikke helt svart, vi har gode løpere, men både Lotte og Mona er fremdeles juniorer. Vi kan ikke forvente at de skal stikke av med OL- og VM-medaljer, sier han.

Kan ikke love

Skal vi finne en slags storhetstid for kvinnealpint, må vi helt tilbake til årene 1993 - 2001. Profiler som Astrid Lødemel, Andrine Flemmen og Hedda Berntsen vant alle VM-medaljer i denne perioden (se faktaboks).

Norges sportssjef i alpint, Claus Johan Ryste, tør ikke love bedring av resultatene før om høyst et par år.

- Nei, om to år kan vi kanskje være blant topp 10-15 i verdenscupen. Vi må bygge systemer først. Man må lære å krabbe før man kan gå, sier han nøkternt.

Han peker på at skader har satt det vesle landslaget tilbake. Både Nina og Mona Løseth har vært skadet, mens Sejersted falt og skadet seg i romjulen.

Enig i kritikk

Han er llikevel enig i at det har vært for mange utskiftninger av trenere.

- Kontinuitet er veldig viktig, og vi har hatt manglende evne og vilje til å få med oss de unge talentene videre, sier han.

- Problemet nå er at altfor mange gir seg for tidlig, sier han.

Disse håper landslagsledelsen å fange opp i et nytt treningstilbud som retter seg mot en yngre aldersgruppe.

- Det har vært et altfor stort sprang i mellomsjiktet mellom junior og landslag. Vi må gi dem noe å sikte mot. Mange føler nemlig at spranget opp til landslaget blir for stort, forteller han.