Frykter barnevoldsdømte kan trene mindreårige: – Et svik mot barna

Stine Sofies Stiftelse blir jevnlig oppringt av bekymrede foreldre og idrettslag.

Problemet er det samme:

De vet ikke hvordan de skal klare å avsløre overgripere som forsøker å lure dem.

– De har ikke verktøyene de trenger for å sjekke om politiattester er rene, sier juridisk rådgiver i stiftelsen, Malin Albrechtsen van der Hagen.

Stine Sofies Stiftelse har 20 års erfaring med å hjelpe voldsutsatte barn. De var lettet da det for elleve år siden ble mulig for idrettslag å hente ut politiattester for å sikre at personer som skulle jobbe med mindreårige ikke var straffedømte.

Ba om endringer i 2012

Men de oppdaget raskt at ordningen, etter deres mening, hadde flere mangler som gjorde den til en falsk trygghet. Det var spesielt én ting de reagerte på:

Ikke alle voldsdommer vises på en politiattest.

Dette ble også fanget opp av andre. Allerede i 2012 foreslo et lovutvalg at alle voldsforbrytelser skulle gi merknad på attester for arbeid i barnehage. Det har ikke skjedd.

Stine Sofies Stiftelse mener samme krav må gjelde for idretten. I sju år har de jobbet for å endre politiattestordningen, uten å bli hørt.

– Det tar altfor lang tid. Nå kan voldsdømte jobbe med barn i Idretts-Norge, sier van der Hagen oppgitt.

– Det er et svik mot barna at de ikke får den beskyttelsen de har krav på, legger hun til.

– Litt sterke ord

– Jeg synes det er litt sterke ord, svarer statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i justisdepartementet.

– Men for all del, vi har ikke noe i mot å vurdere om det er behov, eller naturlig, å utvide ordningen ytterligere, legger han til.

Sættem viser til at det for seks år siden faktisk ble gjort en utvidelse av politiattestordningen.

Men heller ikke en av Norges fremste eksperter på feltet, mener det er gjort nok.

– Personer med ganske alvorlige voldsdommer fremstår som ustraffede når de skal ha omsorg for selv de minste barna, sier professor på Politihøgskolen, Morten Holmboe.

Holmboe er spesialist på feltet og har sammen med professor Tor-Geir Myhrer blant annet skrevet boken «Vandel – om politiattester og vurdering av skikkethet», hvor de påpeker det de mener er flere svakheter ved poltiattestordningen.

Krav om politiattest

NRK har den sise tiden satt fokus på overgrep i idretten. Blant annet gjennom sakene om overgrepene i Engerdal, og historien om den overgrepsdømte mannen som lurte til seg en trenerjobb for mindreårige i Asker.

• Les også saken: Trenerens overgrep forandret Idretts-Norge

I dag må alle som er i kontakt med mindreårige gjennom arbeid eller frivillige verv, underordnet Norges idrettsforbund, vise gyldig politiattest. En ren attest viser at du er skikket til å jobbe med mindreårige.

Lovbrudd vises som en skriftlig merknad på attesten, som ser slik ut:

Slipper unna med kroppsskade

Problemet, slik kritikerne ser det, er at til dels grove voldslovbrudd ikke regnes som alvorlige nok til å bli vurdert som en merknad.

Albrechtsen og Holmboe er enige i at det særlig er straffelovens paragraf 273 som burde vært innlemmet i vurderingen. Den omhandler kroppsskade.

– Det vil si at man, ikke bare slår noen, men at man skader noen. Det kommer ikke med på politiattesten selv om offeret skulle være et barn, sier Holmboe.

– Vi har flere dommer på ganske alvorlig opptredener som ender med en paragraf som ikke vil bli anmerket på politattesten. For eksempel drapstrusler, frihetsberøvelse og tvang, i tillegg til alvorlige straffehandlinger man har sittet i fengsel for.

NRK har lest flere dommer der personer dømt for vold, blant annet fordi motparten er gjort bevisstløs, ikke er blitt dømt etter en paragraf som vil bli vurdert på en politiattest.

– Et alvorlig hull i ordningen

Stine Sofies Stiftelse sier de vet om tilfeller der personer er dømt for vold mot egne barn, men at tiltalen er tatt ut etter straffelovens kroppskrenkelsesbestemmelse og ikke familievoldbestemmelsen.

Det betyr det at disse kan levere en ren attest til et idrettslag og dermed få trene mindreårige, siden kroppskrenkelse ikke gir merknad.

– Dette er et alvorlig hull i ordningen og bør endres omgående, sier van der Hagen i stiftelsen.

– Ingen ordentlig begrunnelse

Holmboe, professoren på Politihøgskolen, mener det fremstår tilfeldig hvordan departementet i sin tid satte grensen for hvilke voldsdommer som skulle komme med på en attest og ikke.

– De skjerpet reglene sammenlignet med gamle dager og så synes de det kanskje var nok, men jeg tror ikke departementet leste så mange dommer på de mildere voldsforbrytelsene før de skrev det, for det er ingen ordentlig begrunnelse av hvorfor man valgte å sette grensen akkurat der de gjorde, sier Holmboe.

Statssekretæren sier følgende om arbeidet som er blitt gjort:

– Tilbake i 2014 ble politiattestordningen utvidet og en del nye lovbrudd kom med. Da ble det nok gjort en vurdering på balansegangen mellom det som er reelt alvorlig, og det som ikke er alvorlig nok til å fremgå på en politiattest.