– Dette kommer til å skape reaksjoner. Det er mange som er enige i Semenyas forsvar, som appellerer til menneskeverd og uskyldigheten oppe i det hele, sier NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal.
Hormonregulering av kvinnelige utøvere har i flere år vært friidrettens mest betente sak. I dag kom det som kanskje blir det siste svaret i føljetongen.
Det hele dreier seg om ett spørsmål: Må kvinnelige utøvere med et naturlig høyt testosteronnivå bruke hormonnedsettende medisin for få lov til å konkurrere som kvinne i eliteidrett?
Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) mener svaret på dette spørsmålet er ja. De vedtok i fjor et nytt regelverk for såkalt hyperandrogenisme.
Det nye regelverket ville gjøre at blant andre verdens beste 800 meter-løper Caster Semenya måtte medisinere seg for å få lave nok testeronverdier til å delta i kvinneklassen.
Dette førte til store protester og en opphetet debatt. Til og med FNs råd for menneskerettigheter kritiserte IAAFs vedtak.
– Det dreper dem
Semenya og det sørafrikanske friidrettsforbundet anket til slutt avgjørelsen inn for CAS, idrettens høyeste domstol, og IAAF bestemte seg i oktober for å vente med å ta i bruk regelverket frem til CAS-dommen forelå.
I slutten av februar var Semenya på en ukes lang høring hos CAS i Lausanne.
Hun og støttespillere anklaget IAAF for å krenke hennes og andre kvinnelige utøveres menneskerettigheter og tvinge dem til å benytte «omvendt doping» for å få konkurrere.
– Dersom jeg lar dette passere, hva så med neste generasjon? Det dreper dem. Hva med de unge jentene som ønsker å løpe og som kanskje er i samme situasjon som meg?, har hun tidligere sagt.
– Dessverre nødvendig
I dag kom altså avgjørelsen: Semenyas anke er avvist, og CAS ga fullt medhold til IAAF.
CAS uttaler at reglene kan ses på som diskriminerende, men at de likevel er «nødvendige, rimelige og forholdsmessige» for å sikre rettferdig konkurranser for kvinner
IAAF skriver på sine nettsider at regelverket vil tre i kraft allerede fra 8. mai.
Dermed må Semenya og andre som henne begynne å medisinere seg for å få konkurrere på elitenivå.
– Regelverket er ment for å bevare en kvinneklasse, og unngå at noen bevisst spekulerer i eller leter etter utøvere med den hormonsammensetningen. Jeg forstår den siden, men samtidig er det også forståelig at dette er vondt og vanskelig for Semenya og hennes likesinnede. Men det er dessverre nødvendig å gjøre et grep som dette, sier Rodal, som selv er olympisk mester på 800 meter.
Semenya vet hva det nye regelverket vil innebære, for et tilsvarende regelverk var gjeldende også for noen år siden.
Går utover prestasjonen
Etter at Semenya som 18-åring var knusende overlegen på 800 meter i VM i 2009, ble det stilt spørsmål ved om hun virkelig var kvinne.
Resultatet av testene som fulgte er aldri offentliggjort. Men i 2011 vedtok IAAF nye regler om maksimal testosteronverdi.
Semenya måtte dermed ta medisiner som ga henne lavere testosteronnivå.
– Da presterte hun vesentlig dårligere enn hun gjorde uten å være medisinert. Om det var andre forklaringer på det vites ikke, men det er naturlig at medisineringen vil gå utover prestasjonen. Disse utøverne ligger høyt over normalen, sier Rodal.
Men reglene ble etter hvert endret tilbake. Den indiske sprinteren Dutee Chand – som også hadde høyere verdier enn tillatt, og ble utestengt – anket reglene inn for CAS, og fikk medhold i 2015. CAS forlangte da at IAAF måtte bevise at høye verdier gir utøverne en fordel.
Det mente IAAF i fjor at de hadde gjort for mellomdistanser fra 400 meter til en engelsk mil (1609 meter).
– Vi har gått inn for dette lenge, og mener de nye reglene er gode nok ut fra CAS' krav, sa president Svein Arne Hansen i det europeiske friidrettsforbundet etter at IAAF vedtok dem i fjor.
IAAF-president Sebastian Coe sammenlignet i fjor høye testosteronverdier med doping.
– All testosteron gir vesentlige prestasjonsforbderinger, sa han.
Før han la til:
– Caster Semeneya har ikke gjort noe ulovlig. Men dette er nødvendig for å beholde kvinneklasser.