Frankrike – norske kiæmpers fødeland

«Victory belongs to the most tenacious»

Det skal være et sitat fra selveste keiser Napoleon, men er vel så mye et uttrykk for grustennisens innerste vesen som lyser mot spillerne inne på hovedarenaen Phillipe Chatrier på Roland Garros-anlegget vest i Paris.

Seieren tilhører den mest utholdende. Ingen har vært mer utholdende enn spanske Rafael Nadal. 14 seiere i verdens største grusturnering er nesten uforståelig sterkt – og ikke minst utholdende.

Motstander i den så langt siste av disse makeløse triumfene i den franske hovedstad var en 23-årig nordmann. Det ble ikke den finalen Ruud og Norge håpet på.

Til det var Nadal alt for overlegen etter som kampen utviklet seg. For fjortende gang.

«Jeg er ikke det første offeret», som Casper Ruud så lakonisk bemerket i takketalen etter finalen.

Men han kan bli det siste. For den spanske veteranen plages av langvarige skader, hvilket bare gjør årets prestasjon enda mer imponerende.

Og den tronen er det en nordmann som ønsker å overta.

Den neste i tennisens kongerekke

Derfor må vi ikke, i nederlagets bitre stund, glemme at dette er en prestasjon langt unna hva Norge som nasjon noen gang har vært i nærheten av.

Casper Ruuds far og trener, Christian, har vært nærmest, da han nådde 3. runde for 25 år siden.

Det stoppet der.

Christian Ruud har selv sagt han aldri trodde på noe mer. Han var nordmann. Det var ingen tradisjon for å tro man skulle kunne klare noe mer enn å kjempe seg inn i topp 40 i verden, slik pappa Ruud klarte.

Men kanskje var det akkurat den bitte lille tradisjonen som skapte grunnlaget for det vi denne pinsedagen i starten av juni 2022 fikk oppleve.

Dagen da vårt eget kronprinspar endret alle planer for å dra på tenniskamp. Der satt de ved siden av den spanske konge, Felipe VI. Han hadde sannsynligvis bestilt turen for lenge siden. Snart kan forhåpentligvis de norske kongelige også begynne å legge Grand Slam-turneringene inn som faste poster i kalenderen.

Casper Ruud har lenge hatt en ambisjon som går langt høyere enn farens. Der bare det å bli aller best har vært den naturlige målsetting.

Fra nå er finaleplasser det naturlige ambisjonsnivå hver gang Casper Ruud går inn i en Grand Slam-turnering. Intet mindre.

French Open er endelig konkludert. Det er ikke diskusjonene vi skal glede oss gjennom kveld, morgendag og sommer. De om hvor stort dette faktisk var. At en nordmann spilte seg til en singlefinale i en Grand Slam-turnering, slik det skjedde i Paris i 2022.

Og selvsagt skjedde det i Frankrike, nasjonen som av ikke helt forklarlige grunner har gitt Norge en uforholdsmessig del av våre største idrettsopplevelser – og ikke minst nye helter.

Vive la Norvège

Det var i Frankrike vi fikk våre største fotballhelter noen gang da Norge sensasjonelt slo Brasil.

Det var nødvendigvis der Dag Otto Lauritzen ble første nordmann til å vinne en etappe i verdens største etapperitt, Tour de France i 1987.

Det var i Frankrike vår største golfspiller, Suzann Pettersen, vant sin første store turneringsseier tilbake i 2001.

Men også på vinteren har Frankrike hatt en egen magi når det gjelder å skape norske idrettshelter.

Det var der Norge fikk sitt første vinterolympiske gull, da Thorleif Haug vant femmila i Chamonix i 1924.

Det første kvinnelige langrennsgullet i et mesterskap fikk Norge i Grenoble i stafetten i 1968.

Der kom også det første OL-gullet i den senere paradegrenen skiskyting ved Magnar Solberg.

Da OL var tilbake i Frankrike i Albertville i 1992, var det der langrennsherrene endelig brøt tremilsforbannelsen. Det var der Johann Olav Koss ble en olympisk helt.

Og det var på fransk snø Finn Christian «Finken » Jagge vant Norges første OL-gull i slalåm, etter en episk duell med den italienske stjerne Alberto Tomba.

Det var altså i Marseille sør i landet vi hadde folk foran mål i juni 1998.

Og det var i samme måned i samme land 24 år senere en norsk tennisspiller for første gang i historien kvalifiserte seg til en Grand Slam-finale.

Ulrikke Eikeri heter hun og kom høyst overraskende til finalen i årets parturnering, sammen med sin belgiske makker.

Dagen etter ble Casper Ruud nummer to.

Med denne finaleplassen tok uansett Casper Ruud steget opp blant Norges største noensinne.

Kom deg videre, Casper

Det har vært en uttrykt drøm for Casper Ruud å nå en finale i Grand Slam. Inntil i år har heller ikke kommet lenger enn en 3. runde. Og det er ingen vits i å bruke tid på å diskutere om Ruud var usedvanlig heldig med trekningen denne gang. Det er en del av spillet. Skal man vinne denne type turneringer, som Ruud vil, så må man uansett slå alle.

Den nevnte far Christian er også trener en stund til. Så lenge fremgangene fortsetter slik de gjør, er det også det beste for sønnen. Sammen har de lagt et grunnlag gjennom mer enn 15 år. Nå skal de neste stegene tas. Der det er Casper Ruud som har den unike kraften Nadal og Djokovic fortsatt er de eneste som virkelig besitter.

«Aksepter nederlagene og kom deg videre», er det beste rådet Christian Ruud mener han har gitt sin unike sønn.

Veien videre går nå til verdens aller største tennisturnering på gresset i Wimbledon, som starter 27. juni.

Ruud rekker neppe hjemom Norge før den tid.

Det skal nok hunden hans være mest glad for akkurat nå.

Ingen hund på Snarøya som lyder navnet Rafa kan nemlig forvente noe som helst av ekstra kjærlighet de kommende dagene.