– Avgjørelsen om å legge opp ble tatt 33 minutter ut i en cupkamp mot Asker i 2012, sier Aase.

– Da var jeg ferdig. Jeg hadde fått nok. Da jeg gikk av banen husker jeg at jeg var kjempelettet. Det var en kjempegod følelse. Endelig kunne jeg legge fotballivet bak meg, sier mannen som ble kåret til «Norges største fotballtalent» i 2006.

Ble sammenlignet med Carew

Torstein Andersen Aase var tidlig utviklet, og allerede som 14-åring fikk han dispensasjon fra fotballforbundets regelverk til å spille med seniorspillere. Den unge måljegeren fortsatte å prestere selv på seniornivå, og flere norske- og utenlandske klubber lå langflate etter det norske spisstalentet.

– Juventus var interessert. Det samme var Reading i England. Også var det interesse fra Vålerenga, Start og Stabæk, forteller han.

Valget falt til slutt på bærumsklubben Stabæk. 6. april 2008 fikk han sin eliteseriedebut. Da var Aase knapt fylt 16 år.

I dag, seks år senere, ser Aase tilbake på sin spede karrierestart med blandede følelser.

– Jeg var 16 år og 100 dager eller noe sånt, og det var selvfølgelig helt utrolig. Jeg hadde jobbet for nettopp dette i lang, lang tid og følte jeg var på riktig sted i livet. Det var en kjempegod følelse. Jeg mestret noe og følte meg god. Men i ettertid ser jeg at allerede da hadde jeg et feil fokus, sier han.

Oppmerksomheten lot ikke vente på seg. Aase ble av flere medier trukket frem som Norges neste stjernespiss, med «styrken til John Carew og avslutningsferdighetene til Ole Gunnar Solskjær».

17 år gammel kom karrierens første eliteseriemål. Mot Rosenborg på hjemmebane.

Motivasjonen sviktet

– Da begynte jeg å bli oppmerksom på hva andre mente om meg. Jeg merket hvordan forventningene til meg selv og de rundt meg begynte å påvirke meg, sier Aase.

Aase har blitt 22 år. Snart to år har gått siden han sluttet med toppfotballen på dagen. Han orket rett og slett ikke mer.

For etter debuten i 2008 og scoringen i 2009, ble 2010- og 2011-sesongene store nedturer. Aase var langtidsskadet med en vond hofte, og flere hjernerystelser hadde satt ham tilbake. Skadeavbrekket, samt følelsen av at karrieren ikke hadde «tatt av» helt som forventet, satte sitt preg på tankemønsteret til stortalentet.

Samtidig slet klubben hans i motgang. Stabæk, som hadde flere av landets beste spillere i stallen på slutten av 2000-tallet, måtte selge unna rubbel og bit av stjerner for å holde hodet over vann. Alanzinho og Somen Tchoyi forsvant til utlandet. Daniel Nannskog la opp.

Prosjekt Telenor Arena – det moderne innendørsanlegget på Fornebu – ble for dyrt og klubben måtte ta den tunge veien tilbake til Nadderud stadion på Bekkestua.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Opplevde målskrekk

Plutselig var 19 år gamle Aase blitt en av Stabæks mer rutinerte spillere, og en mann som skulle gå foran som et godt eksempel og ta ansvar. Men forventningspresset slo helt feil ut.

– Allerede da var det for sent. Det kostet så mye å forberede seg til kamp at dersom jeg spilte en god kamp, ble det ingen glede – jeg kom bare til et nullpunkt. Fotball sluttet å være gøy. Jeg ble redd for ballen, jeg ble redd for å score mål. Jeg opplevde en slags ballskrekk eller målskrekk, sier Aase.

Mens problemene og motløsheten bygget seg opp i den fremdeles svært unge Stabæk-spilleren, ble lite gjort. Aase sier i dag at han følte seg overlatt til seg selv med å takle motivasjonssvikten.

– Å snakke med noen om at man opplevde noe som vanskelig eller at man hadde det litt tungt, det var ikke et tema en gang. Det var ikke ... ja, det var ikke et tema. Jeg snakket med to mennesker i støtteapparatet, men jeg hadde ikke noe dialog med trener eller lagkamerater om hva jeg tenkte og følte på dette tidspunktet, sier Aase.

Vil studere psykologi

22 år gamle Aase har lagt det profesjonelle fotballivet bak seg. Han spiller fortsatt – men på et litt lavere nivå. Aase bøtter inn mål for Oslo-klubben KFUM i 2.-divisjon. Samtidig forbereder han seg på psykologistudier til høsten.

– Jeg ønsker å bli psykolog. Erfaringene mine fra fotballen har gjort meg interessert i mentale prosesser og interessert i mennesker, sier han.

Aase bærer ikke nag til noen, men velger å fortelle sin historie til media for å skape en større bevissthet rundt det han mener er en manglende mental oppfølging av unge fotballspillere.

– Jeg tror det viktigste jeg kunne fått høre da jeg kom inn i toppfotballen, var at jeg skulle være tålmodig. Noen skulle sagt til meg at jeg først skal være god om ti år. At prestasjoner som 16-17-åring ikke er viktig.

– Jeg mener det er viktig at man får et større mentalt fokus inn i trenerutdanningen. Vi må få trenere som er opptatt av det mentale og også har den faglige kompetansen til å hjelpe, sier Aase.

– Savner du livet som fotballspiller? Å ta på deg drakten og gå ut på banen foran tusenvis av mennesker og spille i eliteserien?

– Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Jeg savner miljøet og vennene mine i fotballen, men jeg har hatt for mange dårlige opplevelser i fotballen til at jeg savner det, sier Aase.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NFF tar problemet på alvor

Fotballforbundet (NFF) har tatt konsekvensene av det store frafallet av talenter i norsk fotball. Aase er nemlig ikke alene om å miste lysten på fotball i starten av 20-årene.

Derfor har Stig Inge Bjørnebye, utviklingssjef i NFF, gått i bresjen for en totalrevidering av den norske trenerutdanningen.

– Mental trening og forståelsen av mental kapasitet som en ferdighet i fotball, er sterkt undervurdert og har vært det lenge. Vi reviderer hele trenerutdanningsløpet vårt og vil stille med nye kurs fra høsten av, forteller Bjørnebye.

Fotballforbundet har blant annet lansert «Kvalitetsklubbprosjektet», et revideringsprosjekt som har til hensikt å løfte norske fotballklubber på alle nivåer.

– Jeg ser ingen grunn til at Norge ikke skal være i Europa-toppen når det kommer til talentutvikling i fremtiden, sier Bjørnebye.

VIDEO: Portrett om Andersen Aase i Sportsrevyen 23. mars 2014: