Riktignok ble det ett poeng, men tabellen taler sitt tydelige språk:

Molde er så langt etter serielederen at trønderne nærmest må kollapse, og moldenserne lete opp en ukjent formtopp i romsdalsfjellene for at de skal bli en seriøs utfordrer igjen.

Det er risikabelt å konkludere før vi er halvveis i sesongen, men 11 poeng bak er rett og slett for mye.

Tittelforsvareren klarer etter alle solemerker ikke å gjenta bragden fra i fjor.

Tydelig og risikabel

Likevel; Moldenserne skal ha all ære for at de virkelig forsøkte å gi RBK kamp.

Taktikken var tydelig og ganske risikabel i sola: De skulle med kollektivt press stresse motstanderne og nekte Rosenborg rommene de bruker for å kjøre hurtige overganger. I første omgang fungerte taktikken til tider meget bra.

Playmaker Ole Selnæs ble fullstendig nøytralisert, ikke minst fordi spissene til Molde var disiplinerte i den defensive jobben. Indreløperne Jensen og Midtsjø fikk heller ikke satt opp kantene slik de var vant til og bakerst var Molde flinke til å stenge rommene. Spesielt Vegard Forren hadde en strålende første omgang og fremstod som en bauta.

Det var imidlertid lett å spå at de blåkledte kom til å gå tomme for krefter. Og taktikken ble ikke enklere av at spillerne til trener Tor Ole Skullerud tydeligvis slet med allmenntilstanden.

Spillerne kollapset én etter én:

Fredrik Semb Berge kastet opp i garderoben like før kampstart og måtte si fra seg startplassen.

Forsvarer Knut Olav Rindarøy gikk tom etter 45 minutter og ba om å få bytte i pausen. (Det var etter å ha nøytralisert høyrekant Pål André Helland fullstendig i 45 minutter)

Problemene fortsatt i andre halvdel: Etter 75 minutter lå både Mohamed Elyounoussi og Martin Linnes nede med krampe samtidig.

Forren hadde bøyd nakke, og for alle fra Molde så det siste kvarteret svært smertefullt ut.

Skullerud spekulerte naturlig nok etter kampen på om det kunne være en infeksjon som plager laget hans, men det han kan ta med seg er uansett dette: Molde-spillerne jobbet som galeislaver og løp til de stupte.

Den innstillingen må med i flere oppgjør enn hatkampene mot erkerivalene Rosenborg på Lerkendal.

Hvor er flyten?

Foreløpig har jo ingen greid å tukte RBK hjemme i år. Og skal vi være helt ærlige burde det blitt seier i dag også. Mulig at moldespiss Ola Kamara kunne hatt en straffe i andre omgang, men samtidig kom Moldes utlikning etter at RBK-keeperen gjorde en skikkelig tabbe på et innlegg.

Hvorfor Rosenborg ikke kjørte hardere på da Molde var nede i knestående, er en gåte. Ja, de dominerte, og de ble skapt noen muligheter. Den danske vingen Tobias Mikkelsen var ikke veldig fornøyd etter matchen, spesielt med den som skled av foten på femmeteren. "Dårlig!", sa dansken.

Men det var noe annet som ikke fungerte, og det var flyten i RBK-angrepene. Hvorfor man må frakte ballen ti meter for å slå en halvdårlig pasning, er fullstendig ubegripelig.

Det som skiller de aller beste lagene internasjonalt fra middelhavsfarerne er nettopp forståelsen og den gode, gamle samhandlingen som har vært gjennomgangstemaet på Brakka: Forståelsen for når man skal slå en pasning ift bevegelsene rundt, og ikke minst hvor den pasningen bør slås for at neste pasning skal bli minst like god.

Det blir litt for ofte fokus på den siste geniale målgivende pasningen, men det som virkelig avgjør et praktangrep, er det som skjer i fasen før: Klarer en forsvarer å gjøre en midtbanespiller god med en genial pasning, blir det en enkel sak for midtbanespilleren å sette opp en angriper i god posisjon.

Det beste eksemplet i hele kampen var da RBK-stopper Stefan Strandberg så at hele midtbaneleddet til Molde lå for høyt og kjørte en genial stikker til Fredrik Midtsjø som plutselig hadde et hav av rom foran seg.

Det ble en tre mot to situasjon, hvor den videre pasningen ut på høyre kant var perfekt timet. Det var kun Hellands elendige avslutning som hindret et mål og mulige tre poeng også i denne matchen.

Skal det drømmes om gammel storhet må disse bevegelsene terpes på - om og om igjen.

Langt igjen

Gi oss gjerne en heltrøndersk folkebevegelse for god pasningsflyt der beina effektivt løper i de rette posisjonene, og ballen gjør jobben. Da er det ingen som kommer til å henge med på overgangene.

Og da kan man igjen invitere mesterliga-motstandere Lerkendal.

Kåre Ingebrigtsen mente før sesongen at laget hans hadde det høyeste toppnivået av alle i den norske serien. Han bør før neste sesong heve ambisjonsnivået til det høyeste toppnivået i Norden.

For Double-mesterne Molde, som vant både hjemme og borte mot RBK i serien i fjor, blir det å ta med seg poenget og den sterke innsatsen - da kan det bli en del flere poeng etter sommeren.

Men det er fortsatt langt igjen før vi kan snakke om høy internasjonal klasse på norsk klubbfotball.

Selv om det hjelper på underholdningen med fullsatte tribuner, strålende sol, klovner i kamp (spesielt Tommy Høiland) og to solide lag som forsøker å spille fotball.