– Jeg visste ikke hvordan det skulle gå. Vi hadde kjøpt returbillett, men her er vi.

21 år gamle Felipe møter NRK i Malmø, hvor alt nærmest står stille før mesterligaoppgjøret mot Celtic. Kledd i jeans og svart, trang t-skjorte, sitter Felipe tilbakelent i en stol og snakker om tilfeldighetene som skulle endre livet hans.

For to måneder siden tok han bussen 12 mil til trening for Tacuarembó i Uruguay. Forrige uke erstattet han Magnus Wolff Eikrem og vant hodeduellen før det viktige 3-2-målet mot Celtic.

Malmø-trener Åge Hareide kaller ham «et enormt talent». Denne helgen fikk han også tillit fra start mot Häcken.

Men hvordan kan man gå fra å trøble i en liten klubb i Uruguay til å være én kamp unna mesterligaen – på to måneder?

Briljerte mot topplag

– Det er lenge siden jeg har sett en spiller med et sånt potensial.

Tidligere talentspeider, rådgiver og agent Terje Liverød (60) har stått bak spilleroverganger til en rekke toppklubber i Europa. Nå er han i Malmø for å møte Felipe, og han hjelper NRK som tolk.

60-åringen, som har bolig i Uruguay, sier selv at han har vært «ute» av fotballen de tre siste årene.

Men det var før han så Felipe som tilskuer. En Malmø-speider dro ned til Uruguay for å vurdere en annen spiller, men tilfeldigvis kom han én dag tidligere enn planlagt, forteller Liverød.

– Da hadde jeg sett Carvalho et par ganger, og jeg anbefalte dem å se ham. Da fikk de se fredagskampen mot Nacional, hvor han var god, sier Liverød, som nå har knyttet seg til og hjulpet 21-åringen.

Nacional vant ligaen forrige sesong, men de tapte 3-2 hjemme for nedrykkslaget Tacuarembó. Felipe skal ha vært banens beste. Malmø hadde fått opp øynene, men reisen hadde så vidt begynt.

Samtalen som pekte ut karrieren

– Jeg har jobbet hardt, jeg er atletisk – jeg tar vare på kroppen min. Hvis jeg gjør alt riktig, er det ingen tvil om at det eksistrerer en stor gud som vil verdsette det harde arbeidet jeg har lagt ned.

Den 188 centimeter høye og 94 kilo tunge 21-åringen har prøvd seg i flere idretter – blant annet boksing. Men når han får spørsmål om hvorfor han valgte fotball, trekker han ikke frem talentet, men en spesiell samtale med pappaen, som selv var en lovende sprinter.

Pappaen, som ifølge Felipe fortsatt har militærrekorden i Uruguay på 100-meter, oppfordret sønnen til å gjøre det motsatte av det han selv hadde gjort: satse på idretten.

– Så jeg gjorde det, og i dag er familien stolte av meg. Min onkel gråter når jeg snakker med ham på telefon. Det var denne samtalen med pappa som endret karrieren min. Det var slik jeg ble overbevist om at jeg kunne bli fotballspiller, sier Felipe.

Solgte Tax Free-varer

Felipes hjemby Rivera er en grenseby mellom Uruguay og Brasil. Den ene delen snakker spansk, den andre portugisisk. Faren var også brasilianer og moren uruguayaner, så når Felipe ble født, ble han registrert med to forskjellige navn og to forskjellige pass.

Felipe Rodriguez da Silva i Brasil, Felipe Carvalho da Silva i Uruguay.

Førstnevnte var juniorspiller for det brasilianske storlaget Internacional. Så, etter å ha prøvd seg i noen regionlag, ble sistnevnte plukket opp av Tacuarembó. Han rakk å spille fire måneder med toppfotball før Malmø varslet sin interesse.

Da hadde han fortsatt ikke fått lønn, ifølge ham selv.

– Jeg måtte lete etter andre muligheter for å få inntekter. Jeg begynte å selge parfyme i Brasil, og jeg hadde en kamerat som solgte bildeler og elektronikk. Siden Rivera ligger på grensen og er Tax Free-område, tok jeg med varene til Brasil, sier Felipe, som er fullt klar over at han krysset mer enn én grense på veien.

– Det var ikke den beste måten, men jeg hadde en familie å forsørge, sier 21-åringen.

– Han er jo fantastisk

Men etter noen måneder kom altså vendepunktet. Malmø hadde i mellomtiden bestemt seg for å invitere Felipe på et prøvespill. Muligheten var plutselig servert.

Så kom sjokket.

– Jeg fikk beskjed om at jeg var to personer. Selv nå vet jeg ikke helt hvordan det ordnet seg. Jeg ringte pappa og sa: «Hva har du gjort med meg? Vi må løse dette problemet, pappa», sier Felipe, som nå kan le av det.

For det skulle løse seg i tide. 21-åringen kom seg på flyet, fikk vist seg frem for Hareide og Malmø. Selv om han var i en konflikt med sin tidligere klubb, ble også den løst i tide.

Noen dager senere lå kontrakten der.

– Han er jo fantastisk. Han skal lære det taktiske, fordi han er uskolert. Når han lærer det, har han både fysikk og fart og teknikk til å klare seg veldig godt. Han er jeg veldig imponert over, sier Hareide, som også har fått med seg hans lange vei fra Uruguay til Malmø.

– Få i Norden har sett mye av ham. Hvilket potensial ser du?

– Talentet er enormt. Når han blir skolert og blir vant til…, sier Hareide og avbryter seg selv.

– Han hadde aldri sett en kunstgressbane før, så han har fremdeles problemer med å spille på kunstgress. Men gress takler han veldig bra. Og han har en enorm fysikk. Det var det som fascinerte meg da jeg så ham. Og farta hans. Så det blir spennende.

– Tenker ikke på det

Felipe synes også den taktiske delen av europeisk fotball er vanskeligst å lære. Han har ikke rukket å lære seg engelsk eller svensk, bortsett fra «tack» og enkelte ord.

Han er også uten familie og venner i Sverige, men familien skal etter planen flytte etter ham.

– Jeg savner familien og datteren min, men det er for en god sak. For en bedre fremtid for min samboer og min datter. Det gjør meg rolig, sier Felipe.

Selv om Malmø nå er én kamp unna mesterligaen, gjenstår det fortsatt en lang vei for 21-åringen, som må kjempe seg inn på laget.

Han har helt konkrete planer om hvordan han skal utvikle seg til å bli en toppspiller. Den aller største drømmen er å spille for Uruguay.

– Hva hvis du ikke skulle lykkes?

– Det er ikke noe jeg tenker på nå, sier Felipe.