Det var åpningen ingen hadde forventet. Før avspark hadde United ligaens tetteste forsvar sammen med Tottenham, med fem baklengs på syv ligakamper. De hadde sluppet til færrest skudd av samtlige lag, med 8.9 per kamp. De hadde fire strake seiere og ledet tabellen.

Arsenal? De hadde slått United én gang de siste 13 ligakampene. Noen dager tidligere hadde de tapt 2-3 hjemme mot Olympiakos og litt senere ble Arsène Wenger så irritert at han truet med å kansellere en pressekonferanse.

Likevel ledet Arsenal 3-0 innen 20 utrolige minutter. Hva i alle dager var det som skjedde?

Feilene var såpass mange at man ikke kan fremheve én enkel faktor hos United. Den offensive slagplanen fungerte ikke, individuelle dueller ble tapt og lagstrukturen var til tider så kaotisk at Louis van Gaal like gjerne kunne ha strødd en Non Stop-pose utover taktikktavlen.

Etter de 20 minuttene klarte United aldri å svare. I denne perioden ble stillingen påvirket av disse fire faktorene:

1) Schweinsteiger for høyt oppe

Et av de merkeligste trekkene var hvor høyt Bastian Schweinsteiger lå. Den rutinerte tyskeren ble foretrukket sentralt på midtbanen sammen med Michael Carrick – Morgan Schneiderlin var benket – og med en såpass statisk duo skulle en tro van Gaal hadde ønsket å ligge mer kompakt.

Men helt fra starten lå Schweinsteiger oppe og presset Santi Cazorla dypt inne på Arsenals halvdel. Til tider lå han faktisk på høyde med Anthony Martial og Wayne Rooney.

Ett eksempel på dét kom innen fem minutter. Arsenal spilte seg enkelt forbi Schweinsteiger fra eget forsvar og ga ballen til Francis Coquelin, som vendte bort Rooney. Innen den tid hadde Mesut Özil funnet mellomrommet Schweinsteiger hadde etterlatt, og han drev angrepet fremover.

United fikk senere stoppet angrepet, men sekunder senere ga Özil ballen til Aaron Ramsey og listet seg inn bak Schweinsteiger. Ramsey fant Özil, som la inn til Alexis Sánchez. 1-0.

2) Strekk i United-laget

Noe lignende skjedde på motsatt flanke to minutter senere. United spilte en mislykket langpasning og flyttet laget oppover, før Cazorla – som var glimrende – spilte en skarp stikker til Sánchez. Chileneren fant umiddelbart Özil i mellomrommet. Igjen hadde playmakeren et hav av plass.

Özil kombinerte så med Walcott før han selv rullet ballen i nettet. Et par sekunder senere kom Carrick og Schweinsteiger luntende etter, for sakte og for sent. 2-0.

3) Upresise oppspill

Den offensive planen til United var heller ikke lett å forstå. Tempoet var lavt og både Carrick og Schweinsteiger kom dypt i banen for å styre spillet. Da Arsenal sto høyt, var begge avhengige av at kantspillerne og angriperne bevegde seg i mellomrommet, men få ganger fant de gode alternativer.

Dermed endte det med flere lange pasninger uten adresse. De klarte ikke spille seg gjennom Arsenals press.

Hjemmelaget varierte også presshøyden, men mot etablert forsvar skapte United lite. I motsetning til Carrick og Schweinsteiger markerte Cazorla og Coquelin sonen foran eget forsvar, og lot seg ikke alltid trekke mot ballfører. Dette gjorde Arsenal mer solide og de slapp ikke til et eneste skudd før det hadde gått 38 minutter.

4) Ustoppelige Sánchez

Et stort pluss for Arsenal den siste uken er at Sánchez har våknet. Den tidligere Barcelona-spilleren bommet en rekke sjanser de første ukene, men hat-tricket mot Leicester forrige helg har virket forløsende. Flyten er tilbake. Dét var dårlige nyheter for Uniteds høyreback Matteo Darmian.

Darmian har vært stødig til nå for United, men her slet han. Allerede etter ett minutt hadde Sánchez dradd seg forbi og spilt en farlig pasning til Özil. Sekunder senere felte italieneren Theo Walcott like utenfor boksen. Og på det første målet var det han Sánchez kom seg foran da han scoret på Özils innlegg.

Rundt 15 minutter senere dro Sánchez seg igjen forbi backen, denne gangen ved litt hell, og hamret ballen i krysset. 3-0. Senere i omgangen fikk Darmian gult kort for å rive ned vingen, og det var kanskje ikke rart at van Gaal byttet ham med Antonio Valencia i pausen.

Senere skapte begge lag et par sjanser før pause, men i andre omgang var Arsenal fornøyde med å ligge lavt og kontre. United styrte og angrep konstant, men klarte sjelden å trenge gjennom. Også Arsenal kunne scoret mot slutten, men på dét tidspunktet betydde det lite.

Denne kampen hadde allerede blitt vunnet. På 20 bemerkelsesverdige minutter.