– Ja, det er helt naturlig å tenke sånn som doktor, svarer Øystein Andersen på NRKs spørsmål om hvorvidt Fosslis hjertestans får ham til å tenke på om noe kunne vært gjort for å unngå den.
Sjefen for langrennslandslagets helseteam var på ferie da han mandag fikk beskjeden om at sprintlandslagsløperen Sondre Turvoll Fossli hadde fått hjertestopp mens han kjørte bil.
Andersen er ikke i tvil om at snarrådig innsats fra Fosslis kjæreste og en forbipasserende syklist bidro til at 26-åringens liv fortsatt sto til å redde da ambulansepersonell kom til stedet.
– Ja, det kan du virkelig si. Minuttene som går fra stansen til helsepersonell kommer til stedet utgjør den store forskjellen, fastslår han.
Anbefaler EKG hvert år
Landslagslegen skulle altså gjerne visst om det hele kunne vært unngått. Etter at toppsvømmeren Alexander Dale Oen døde av hjertestans i 2012, har det vært økt fokus på å avdekke mulige hjertefeil hos norske idrettsutøvere.
Det gjelder ikke minst også langrenn, der utøvere som Marit Bjørgen og Martin Johnsrud Sundby har opplevd hjerteflimmer – som åpenbart er langt mindre alvrolig enn en hjertestans.
Ifølge Andersen er alle landslagsutøverne inne på en årlig helsekontroll, der hjertet undersøkes på flere måter. Utøverne tar også jevnlig EKG-undersøkelser, såkalt hjertescreening.
– Olympiatoppens råd er at utøverne tar EKG minst hvert femte år. Vi har valgt å ta det litt oftere. Det er ikke sånn at alle må ta det hvert år, men vi anbefaler det, og det ligger i våre rutiner å gjøre det. Så kan det bli litt forskyvning, men det er regelmessig EKG-undersøkelse, ja, bekrefter Andersen.
FØRSTEHJELPSLØFT: Landslagslege Øystein Andersen vil at løperne skal være i stand til å få hverandre på beina etter mer alvorlige tilstander enn å være fysisk sliten.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Ikke mulig å fange opp
– Vet du om Fossli spesifikt har vært til EKG-undersøkelser?
– Han har vært inne i både i vårt system og Olympiatoppens system.
– Har det vært mistanke om hjertefeil?
– Nei, jeg har ikke hatt noen mistanke om det, erkjenner Andersen.
Og det er nettopp der problemet ligger:
– Det finnes ingen spesifikke undersøkelser som alene eller samlet kan identifisere alle personer med økt risiko for plutselig død. Det er rett og slett ikke mulig å fange opp alle med sykdom, konstaterer han overfor NRK.
Han påpeker at terskelen er meget lav for å iverksette tiltak hvis det medisinske apparatet fanger opp symptomer om mulig hjertesykdom.
– Hvis det ringer en utøver fra hvor det måtte være i verden med symptomer jeg kan relatere til hjerte, så skal den til hjerteundersøkelse umiddelbart, sier Andersen.
– Må øve
I mangel på sikre metoder for å avdekke hjertefeil før det er for sent, har langrennslandslaget skjerpet inn rutinene for å øve på førstehjelp.
Kurs har de hatt lenge, men fra og med i fjor foregår det mer omfattende, systematisk og regelmessig enn før, ifølge legen.
– Hjertestans kan skje i alle miljøer, og vi vil at både utøvere og oss i støtteapparatet skal være oppdatert på det, og man må øve. Utøvere på landslaget er ekstremt gode til å øve, og de får til det de øver på. Derfor ønsker vi også at de skal være gode forbilder. Og alle stiller opp, det er entusiasme rundt å få det til, så der er jeg stolt av dem, sier Andersen.
Det som skjedde med Sondre Turvoll Fossli mener han viser hvor viktig det er å komme i gang med livreddende førstehjelp.
– Jeg er selvfølgelig utrolig glad at for at det har gått så bra som det har gjort med Sondre. Og jeg er utrolig glad for at det var folk rundt som kunne bistå, som gjorde et han kom ut med dette utfallet. Det må jeg bare være utrolig takknemlig for, sier han.
Ved Oslo Universitetssykehus jobber hjertespesialistene fortsatt med å finne ut hvorfor Sondre Turvoll Fosslis hjerte stoppet.
