Avgjørelsen om å ikke reise til verdenscup i verken Davos, Dresden eller Tour de Ski har nemlig ført til store kostnadsbesparelser rundt reise, hotell, mat og diverse for Norges Skiforbund.
Forbundets inntekter til disse helgene er knyttet til reise- og oppholdstilskudd til deres best rangerte utøvere i verdenscupen.
Samtidig har flere utøvere uttrykt stor frustrasjon over konsekvensene ved å ikke gå internasjonale renn, ettersom de største inntektskildene er knyttet til premiepenger og resultatbaserte bonusavtaler.
Nå har Skiforbundet tatt grep.
– Nettoen mellom reduserte kostnader og frafall av inntekter deler vi ut som stipend til løperne. Dette utgjør totalt cirka 1,4 millioner kroner, skriver langrennssjef Espen Bjervig i en e-post til NRK tirsdag.
Johaug og Klæbo får mest
Bjervig vil imidlertid ikke si hva hver enkelt utøver får. Langrennssjefen sier imidlertid at det ikke er årets, men fjorårets prestasjoner sammenlagt i distanse- og sprintcup som ligger til grunn for fordelingen av stipendene.
NRK får av kilder opplyst at seier i en av cupene sist sesong gir et utbetalt stipendbeløp på rundt 125.000 kroner. Det gjør at Johannes Høsflot Klæbo og Therese Johaug får full pott.
Utøvere på topp tre-sammenlagtlisten i en av cupene får 100.000 kroner. Havnet utøveren blant de seks beste gir det 75.000 kroner, topp 15 sikrer 50.000 kroner, mens de som endte fra nummer 16 og nedover på sammenlagtlistene får 30.000 kroner.
Bjervig ønsker ikke kommentere disse opplysningene. Han vil heller ikke kommentere om en utøver som Ingvild Flugstad Østberg – som ikke skal gå skirenn i hele år – får stipend.
Helene Marie Fossesholm og Emil Iversen har startet denne sesongen på nær best mulige vis i hver sin klasse og er i tillegg blant forbundets aller største profiler. Men de enten trøblet eller gikk ikke verdenscup i store deler av fjorårssesongen. Duoen får henholdsvis 50.000 og 30.000 hver. Iversen ønsker ikke å kommentere beløpet han får eller hva han synes om det.
– De kunne ramlet på trynet
Pål Golberg er tillitsvalgt i sprintlaget. Han tror den modellen de har landet på er den flest er fornøyd med. Han forteller også at ingen har ytret misnøye med den.
30-åringen mener det å spå hvem som ville gjort det bra de helgene Norge har valgt å ikke konkurrere, blir altfor vanskelig. Han trekker frem at Sindre Bjørnestad Skar og Håvard Solås Taugbøl trolig ville gjort det bra i både Davos og Dresden.
– Men de kunne ramlet på trynet i kvartfinalen også, påpeker Golberg.
– Hvis du ser på de tre verdenscupkonkurransene fra fjoråret, er det Johannes og Therese som kommer dårligst ut av det i prosent. Så kan vi begynne å spekulere i dette så mye vil vil.
– Hele løpergruppa er enige om at dette her var den mest rettferdige måten. Så kan du si at det er garantert noen som er godt fornøyd og garantert noen som er skuffet. Sånn vil det alltid være.
– Mest rettferdige
– Ifølge NRKs opplysninger om fordelingen, så kommer Fossesholm og Iversen dårlig ut av det basert på årets prestasjoner?
– Så kan du også si at de gjorde det så bra i Ruka (første verdenscuphelg) og fått betalt for det. Så er det kanskje andre som har lagt opp til andre renn og ikke fått mulighet til å gå de.
– Du kan se det fra begge sider. Det gjør at totalt sett, så er det det mest rettferdige det vi har kommet frem til, sier Golberg.
Fornøyde sprintere
Håvard Solås Taugbøl og Sindre Bjørnestad Skar var de to som uttrykte seg bekymringsfullt rundt den økonomiske situasjonen som følge av forbundets nei til verdenscup.
Begge påpeker overfor NRK tirsdag at de er fornøyde med å få en kompensasjon. Når det gjelder fordelingen av pengene, svarer begge som Golberg at det er umulig å gjøre alle fornøyde.
– Det er umulig å komme frem til en helt rettferdig beslutning om man skal vurdere hver utøver. Det blir riktig slik det er fordelt, sier Taugbøl.
– Man kan alltids diskutere hvem som kommer godt og dårlig ut av det, men jeg synes ordningen slik den er nå er grei, sier Skar.