FIS: Uaktuelt å granske gullheltene uten bevis

Torsdag skrev NRK.no om dopinganklagene som rettes mot de norske langrennsløperne i den finske dokumentarfilmen «When Heroes Lie».

Daværende landslagslege Inggard Lereim avfeide anklagene, og sa samtidig at det kan være gunstig å gjøre re-analyser av testene for å fjerne all tvil.

Det kan imidlertid vise seg å være umulig.

– For det første trenger vi konkrete grunner til å beordre slike re-analyser. Dokumentløse påstander fra en anonym kilde er grunnløst, sier generalsekretær Sarah Lewis i Det internasjonale skiforbundet (FIS) til NRK.no.

Lewis har ikke sett dokumentarfilmen selv, men hun har fått innholdet og anklagene gjenfortalt av kolleger.

– Dette handler om et svart kapittel i finsk skihistorie, men her er det dopingprøver som er bakgrunnen for etterforskningen og avsløringen. På 90-tallet var Norge én av nasjonene som var veldig engasjert i antidopingarbeidet, og det er sannsynligvis landet som har gjennomgått flest tester, sier Lewis.

Sverre Seeberg, visepresident i FIS, sier det er helt nødvendig med åpne kilder før saken i det hele tatt vil vurderes.

– Det er ikke grunn til å legge vekt på anonyme påstander. Da må kilden stå frem, og så må vi ta det derifra. Uten identitet er det kun et skudd i mørket, sier Seeberg til NRK.no.

– Ingen grunn til at prøvene eksisterer

Det er myndigheten som bestilte dopingprøvene som i dag eier dem. Det kan både være Det internasjonale skiforbundet, et antidopingbyrå, Den internasjonale olympiske komité (IOC) eller andre organer.

Hvis eieren i det hele tatt vil vurdere å re-analysere testene, er det høyst usannsynlig at dopingprøvene fra 90-tallet fortsatt eksisterer på de ulike laboratoriene.

Før Verdens Antidopingbyrå (WADA) ble opprettet i 1999, var det ingen restriksjoner for hvor lenge en prøve skulle oppbevares. I dag er WADAs maksimumsgrense åtte år.

– Det er overhodet ingen grunn til at prøvene skal eksistere i dag. Det var ikke noe poeng i å beholde negative prøver før WADA ble opprettet, da var re-testing helt utelukket, sier Lewis.

Sletter negative prøver tidligere

Norges laboratorium for dopinganalyse ved Universitetet i Oslo er ett av 33 laboratorier i verden som oppbevarer dopingprøver, og hvert år mottar de over 5000 blod- og urintester.

Ingunn Hullstein, fagsjef ved laboratoriet, sier at laboratoriet ikke har én eneste test fra 90-tallet.

– Vi er forpliktet til å slette prøvene etter åtte år hvis det ikke kommer spesielle henvendelser fra organet som har gjennomført testen. Men det er ytterst sjeldent, sier Hullstein til NRK.no.

Alle de norske langrennsløperne har avlagt negative dopingprøver. Det øker sjansen betraktelig for at de er slettet for alltid.

– Negative prøver slettes mye raskere. Hvis det ikke er noe påfallende med testene når de analyseres, blir de som regel kastet tidligere enn grensen på åtte år, sier Hullstein.

Også WADA, som har godkjent de ulike laboratoriene, sier at vil være umulig å gjennomføre re-analyser av prøver fra 90-tallet.

– Det er ikke mulig å analysere tester eldre enn åtte år, dette er i henhold til WADAs dopingreglement, skriver Terence O'Rorke, seniorrådgiver i WADA, i en e-post til NRK.no.