FIS øker lønnsforskjellene – Granerud reagerer

– Det med premiepenger i vinteridrett er noe jeg har brydd meg mye om ganske lenge. Ikke fordi jeg har lyst til å tjene mest, men fordi det sier noe om hvor mange utøvere som har mulighet til å drive, sier Halvor Egner Granerud.

Sist vinter hoppet han inn drøyt 1,4 millioner kroner i premiepenger i verdenscupen. Det var fjerde mest blant mennene.

Store forskjeller

I årene framover vil tilsvarende innsats bli mer verdt. Hoppkomiteen i Det internasjonale Skiforbundet (FIS) har nemlig vedtatt å øke premiepengepotten. Vedtaket skal stemmes over under FIS-kongressen i Milano denne uken, men regnes kun som en formalitet.

Sist vinter ble det utbetalt 71.800 sveitserfranc per konkurranse for menn. I 2024/25 blir den tilsvarende summen 100.000.

Også for kvinnene blir det økning. Dagens pott er på 25.194 sveitserfranc. I 2024/25 skal den tilsvarende potten ha steget til 30.156.

Med andre ord og annen valuta: Mennenes pott øker med 280.212 kroner (39 prosent) per renn i løpet av de neste tre sesongene. Kvinnenes pott øker med 49.305 kroner (19,6 prosent).

Beløpet er altså cirka fem ganger så stort. Mennene får også prosentvis en dobbelt så stor lønnsøkning sammenlignet med kvinnene de neste tre årene.

Totalt blir premiepengepotten per renn på 993.658 kroner for menn kontra 299.647 kroner for kvinner – over tre ganger så mye.

– Jeg skulle gjerne sett at det hadde blitt likere fordelt mellom kjønnene, fordi det er ingen tvil om at det er enklere å satse som gutt når du har så mye større inntekt, sier Silje Opseth, forrige sesongs beste norske hopper på kvinnesiden.

Selv om hun understreker at det ikke er for pengene hun hopper.

– Jeg drømmer jo så klart om å stå øverst på pallen og hoppe langt og pent på ski. Det er jo derfor jeg driver med det her, ikke på grunn av premiepengene, sier Opseth.

Granerud mener kvinnene får et handikap

At lønnsgapet fortsetter å vokse får mange til å reagere. Blant dem er altså Halvor Egner Granerud. Han har lenge interessert seg for fordelingen av premiepenger i de ulike FIS-grenene og ikke minst mellom kjønn.

– Hvert år sjekker jeg hvor mange utøvere fra hvor mange nasjoner som i løpet av vinteren har tjent over 30.000 sveitserfranc. Det er i de fleste land i verden en sum det går an å leve for, påpeker han.

Fordelingen er påfallende:

Sist sesong var det 25 hoppere som tjente over 30.000 sveitserfranc i verdenscupen for menn. 35 tjente over 20.000. Blant kvinnene var det bare sju som tjente over 30.000. De samme sju var også de eneste som tjente over 20.000.

Ut fra Graneruds teori, er det med andre ord bare sju kvinner som tjener nok til å ha idretten sin som jobb.

– Totalsummen er for lav til at mange kan drive på fulltid, og en utøver som må jobbe ved siden av, vil ha et handikap. Da setter man en brems på et produkt som er i veldig god utvikling, påpeker han.

Granerud mener den ekstra premiepotten det legges opp til burde vært fordelt likt mellom kjønnene.

– Jeg hadde gitt dem to tomler opp til det og sagt kjør på. Det er lettere å dele på noe man ikke har fått ennå. Dette har vært en kampsak for meg så lenge at det hadde jeg vært veldig godt fornøyd med, sier han.

• Se Sandro Pertile, renndirektør i FIS, sine svar nedover i artikkelen.

Bråthen vil ha lik premiering

Landslagssjef Clas Brede Bråthen går enda lenger enn Granerud.

– Prinsipielt mener jeg vi bør se på en løsning der det er helt lik premiering. Det er jo ganske langt unna nå, sier han.

Samtidig understreker han at det ikke var en kampsak for Norge på årets møte i hoppkomiteen.

– Vi valgte en strategi hvor vi la vekt på vår kampsak, som var en bedre terminliste, flere storbakkerenn og skiflyvningsrennet, sier Bråthen.

Han mener at disse tiltakene vil bidra til å øke interessen for kvinnehopp, og dermed også det kommersielle grunnlaget for høyere premiesatser.

Samtidig er han ikke imponert over vedtaket som er fattet om premiepenger.

– Det er bare å notere seg at planen framover ikke nødvendigvis bygger opp under likestillingsperspektivet, noe som dessverre er gjennomgående i idretten, sier Bråthen.

Slik svarer FIS

På spørsmål om hvorfor forskjellene er så store i hoppsporten, peker Sandro Pertile, renndirektør i FIS, på sportens alder.

– Mennene har vært aktive i over 100 år, og kvinnene har vært aktive cirka 20 år. Kvinnenes idrett vokser, og den første fasen kan du få forskjeller i interesse, og inntektene styres av markedet med TV-rettigheter og sponsorer. Det vokser fortsatt, og vi forsøker derfor å få dem til et nytt nivå – men det tar tid. Det første målet må være å få en full kalender for kvinnene. Det er en prioritet, sier Pertile til NRK.

– Tror du lønnen kan bli lik i fremtiden?

– Ja, det må være et langsiktig mål, men vi må samtidig være realistiske. Fotballønn er heller ikke likt for kvinner og menn, og alle forstår at det er en viss forskjell der nå. Vi må øke verdien for sporten og gjøre gapet mindre og mindre fremover, svarer han.

Det skal sies at det allerede er vedtatt en videre økning av premiepotten i kvinnehopp etter 2025. I 2027 er det 35.900 franc, det vil si 358.680 kroner, per konkurranse

Satsene fra FIS er minimumssatser. Lokale arrangører kan velge å utbetale høyere premiebeløp. Det gjorde Norges Skiforbund under årets Raw Air-turnering, der det var like satser for menn og kvinner.