Fire år med skader ødela et av Norges største talenter: – Mange lurer på hvorfor jeg holder på

Dekkerhus har spilt over 100 kamper i Toppserien, men det er over tre år siden sist hun startet en kamp. Hun står med 27 landskamper, men den siste kom i mars 2015.

Denne sesongen har hun endelig fått vist seg frem på fotballbanen igjen, og lørdag håper hun å sette sesongpunktum med å løfte kongepokalen.

Men desiste årene har det meste handlet om skader, og lite om fotball og pokaler.

– Det har vært veldig tøft, det handler ikke bare om noen måneder, nå har det vært flere år. Da tenker jeg «er jeg litt for naiv?» «er det realistisk at jeg kommer tilbake?», sier Dekkerhus.

Hun har stilt de samme spørsmålene flere ganger. Men hverken trenere, støtteapparat eller leger kan gi henne svar. Løsningen blir å kjempe beinhardt utenfor banen for igjen å kjenne på følelsen av å spille fotball. Det er den hun lengter etter.

• Kl 15.30 kan du se cupfinalen mellom Vålerenga og LSK Kvinner her!

Den første smellen

I 2015 var det VM i fotball i Canada, men der spilte ikke Cathrine Dekkerhus. Da var hun frisk, men hun ble vraket av landslagssjef Even Pellerud. En skuffet Stabæk-spiller konstaterte at hun ikke var god nok, men kjempet hardt for å vise landslagssjefen at hun var verdt en plass på laget senere.

Men fire måneder senere fikk drømmen om nye mesterskap en smell.

September 2015: På Nadderud stadion spilles semifinalen i cupen mellom Stabæk og Avaldsnes. Kun syv minutter er spilt, og midt på banen ligger Cathrine Dekkerhus og vrir seg i smerter. Hun forsøker å gå på venstrebeinet, men må til slutt gi opp mot smertene. Det var «bare» en avrevet akilles, men Dekkerhus ante ikke hvor ille dette kom til å bli.

April 2016: Dekkerhus' femte kamp etter comebacket ender på verst tenkelige vis. Stabæk-spilleren brekker leggbeinet, og må belage seg på nok en periode på tribunen.

November 2019: LSK Kvinner lader opp til cupfinale mot Vålerenga, sesongens store kamp i norsk fotball. Mens lagvenninnene forbereder seg til kamp på Lillestrøm, er Dekkerhus helt for seg selv og gjør balanseputer i Oslo.

Sånn har det vært lenge; kroppen tåler ikke å være med på alle fotballøktene. Hun må «skynde seg langsomt».

– Jeg har vent meg til det. Det er mye gøy, men det er litt ensomt, innrømmer Dekkerhus.

Mens hun står der alene prøver hun å tenke tilbake på de gode minnene. Hun tenker tilbake til stundene der hun herjet med alle landets midtbanespillere. Lengselen etter å komme tilbake gir henne motivasjon.

Hegerberg, Graham og Dekkerhus

Med Stabæk har Dekkerhus vunnet både serie- og NM-gull. I 2013 var hun med på det norske eventyret som tok EM-sølv i Sverige.

EM var hennes første mesterskap, men hun spilte en svært viktig rolle for Norge, og viste tegn på at hun kunne bli det helt store i norsk fotball. Semifinalen mot Danmark gikk til straffer, men 20 år gamle Dekkerhus gikk selvsikkert fram og banket ballen i krysset. I finalen skaffet Dekkerhus straffespark.

I Norges EM-tropp var det kun to spillere som var yngre enn Dekkerhus: Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen.

I år ble begge nominert i kåringen av verdens beste spiller. Da nominasjonene ble offentliggjort, var det nesten 700 dager siden sist Dekkerhus spilte en fotballkamp.

Hun som en gang var et av norsk fotballs mest lovende profiler klarte ikke en gang å gå til trikken. Smertene gjorde at hun måtte sette seg ned på en benk og hvile på den 800 meter lange turen hjemmefra til holdeplassen.

Å tenke de positive tankene var ikke alltid like lett, særlig i tider der det føles som kroppen motarbeider din egen vilje.

Da ble det ny tur på operasjonssalen, denne gangen før 2017-sesongen. Hun meislet ut beinpåleiringer fra akillesen, i håp om å komme tilbake til fotballbanen. Men det ble med to korte innhopp i 2017. Totalt fikk hun elleve minutter på banen.

Året etter, i fjor, spilte hun ikke fotball i det hele tatt. Nok en gang måtte legene inn og meisle ut beinpåleiringer.

– Det er vanskelig å beskrive smerte, men dette har vært intenst. Når det påvirker meg så mye i hverdagen, gjør det noe med overskuddet.

– Hva gjør det med psyken?

– Det går bra nå, når jeg får spille fotball igjen. Men den har fått bryna seg litt, jeg skal innrømme det. Det har vært tungt.

704 dager uten kamp

– Det føles nesten uvirkelig, sa Dekkerhus til lagvenninne Emilie Haavi i august i år.

Da hadde hun spilt sin første fotballkamp på nesten to år, men de utallige timene på treningsstudio viste seg å være verdt ventingen. Dekkerhus gjorde comeback for LSK Kvinner i mesterligakvalifiseringen mot Linfield.

Det var et comeback som gjorde inntrykk.

– Jeg kjenner ingen som er så tålmodig og sta og har den stå påviljen som hun har, sier Ingrid Moe Wold.

– Jeg vet ikke om så mange som orker å stå i det år etter år som hun har gjort, sier trener Hege Riise.

– Du er rå, og en stor inspirasjon for oss alle, skrev lagvenninne Emilie Haavi etter comebacket.

Det er over fire år siden akillesen røk på Nadderud. Lørdag kan hun få nok et minne å tenke tilbake til når LSK Kvinner møter Vålerenga i cupfinalen. Dekkerhus er blitt 27 år, og er ikke lenger et av en lovende profil.

– Har du tenkt på å gi deg?

– Aldri. Ellers hadde jeg ikke stått her. Det sitter så dypt, jeg føler meg så lite ferdig. Det er en følelse av at jeg har så mye uoppgjort.

– Ikke veldig fristende

Ved siden av fotballbanen har Dekkerhus tatt utdanning innenfor økonomi, og siden 2016 har hun jobbet som finansiell rådgiver i Nordea. Med en så usikker karriere fremover, er det fort mulig at Dekkerhus blir bankansatt på fulltid.

Mens hun sitter og bistår kunder, tenker hun også på fotballen.

–Det er ikke til å unngå, men jeg trives med dette og.

–Har du noen gang tenkt på å kutte ut fotballen?

– Nei, jeg har aldri tenkt det. Men jeg har tenkt at det kan være en realisme i det at jeg aldri får spilt mer. Jeg har forestilt meg hvordan det er, sier hun.

Så tar hun en pause, og legger til:

–Det er ikke så veldig fristende, ikke enda. Det er ikke det.