Filmet Waitz timer før hun ble verdenskjent: – Dagen forandret livet mitt

– Det løpet der forandra to liv. Det var Grete Waitz sitt liv og det var mitt liv, sier Runar B. Gundersen til NRK.

Han har løpt New York Marathon 43 ganger, men stod for første gang på startstreken i 1978. Det samme gjorde Grete Waitz.

Beviset er tapetsert på veggen til 71-åringen hjemme i Drammen. Der samtlige startnumre fra hvert løp er rammet inn i glass.

På en annen vegg henger en plakat både av og fra friidrettsesset selv.

«En hilsen til Runar. Takk for gode tips i 1978 i New York.»

Signert Grete Waitz.

– Hun virka veldig bortkommen

Ingen av dem hadde egentlig tenkt å løpe i New York.

Men de dro begge to og møttes helt tilfeldig i folkehavet på Staten Island før start 22. oktober 1978.

Gundersen var utslitt etter å ha trasket rundt i New York dagene i forveien.

Waitz møtte opp uten forberedelser. Hun hadde aldri løpt et maraton før. Dette var bare en tur hun skulle ta med ektemannen Jack Waitz før hun skulle legge opp.

– Hun virka veldig bortkommen der hun sto blant 10.000 mennesker.

Slik beskriver drammenseren Gundersen synet av en ensom Grete Waitz midt i folkemengden før New York Marathon.

– Hun virka som alltid veldig nervøs, forklarer Gundersen, som kjente til Waitz gjennom friidretten i Norge.

– Hun var helt sånn «hva i all verden gjør jeg her?». Hun sto der alene og så seg rundt. Så gikk jeg bort og vi begynte å prate, forteller Gundersen.

Han hadde løpt maraton før i Norge, men dette var Waitz sitt første langløp. Derfor spurte den kommende verdensstjernen sin landsmann mange spørsmål i løpet av den neste halvtimen.

– Jeg prøvde å gi henne de beste råda jeg hadde. Det viktigste, spesielt for en baneløper, er at du ikke må åpne for hardt. For henne ville det sikkert være veldig lett å ta teten tidlig. For hun syntes antakelig ikke at det gikk fort. Sånn er det jo med baneløpere som ikke har trent for maraton. For det føles ikke fort, forklarer 71-åringen, som aldri hadde trodd at Waitz skulle bli historisk den dagen.

– Jeg sa: «Du må ikke finne på det. Du kan ligge med i teten, men ikke gå opp.» Det var det viktigste rådet. Men jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at hun ville fullføre løpet.

• Se kvinnenes VM-finale i maraton fra klokken 07.00 på NRK!

– Gjorde ingen forberedelser

Men Waitz fulgte ikke Gundersens råd om å ta det med ro.

– Jeg tror nok den opplevelsen hun hadde underveis var at det ikke hjalp noe særlig. For hun gjorde jo ikke det hun fikk beskjed om, forteller enkemann Jack Waitz til NRK, som bekrefter at Gundersen møtte henne før start og ga gode råd.

Han mimrer tilbake til den historiske oktoberdagen, og sier at Grete kom helt uforberedt til start:

– Først og fremst var vi ikke forberedt på at vi skulle ut og løpe maraton, for å si det sånn. Vi var der som turister, for dette var jo en tur til New York før Grete skulle legge opp, så vi gjorde ingen forberedelser «what so ever».

Ektemannen hadde også sagt til det kommende maratonikonet at hun måtte ligge bak de rutinerte konkurrentene, selv om det kom til å gå sakte for henne.

– Hun tok nok ikke disse rådene fra Runar veldig høytidelig, sier Waitz.

– Hun fikk det skikkelig vondt og det er jo kjent for at det hun var mest opptatt av når hun kom i mål, var ikke at hun hadde vunnet, men det var for å få tak i meg, for å gi meg, som det heter på godt norsk « a hard time» fordi jeg hadde snakket henne inn til å løpe maraton i New York.

Waitz ler og sier at det roet seg fort.

– Dette rådet om å ta det rolig var vel i utgangspunktet et godt råd hun ikke fulgte?

– Det var et veldig godt råd og absolutt det hun burde ha gjort, sier Waitz og utdyper:

– For etter 30 kilometer, som vi pleier å si, da begynner maraton. Hun hadde for det første ikke løpt noen langturer, som man gjør for å være forberedt. Det gikk jo rett og slett ikke så veldig bra for å si det sånn, men det var viljestyrken som brakte henne til mål. Det hadde nok kanskje blitt en litt annerledes følelse av løpet om hun hadde fulgt rådene.

Blir ikke trodd

I løpet av noen timer gikk Waitz fra å være en ukjent norsk friidrettsutøver til å bli en stor verdensstjerne. Hun vant New York Marathon og satte ny verdensrekord.

– Det var jo masse morsomme episoder ved mål der for det var ingen som visste hvem hun var for hun hadde et håndskrevet startnummer på brystet og hun stod ikke i noen lister. Det ble ganske mye forvirring faktisk, forteller Waitz.

– Den dagen forandra livet mitt. Det er det ikke noe tvil om, sier Gundersen.

Gundersen sier at det er mange som ikke tror på historien hans. Spesielt amerikanere, for i USA fikk Waitz filmstjerne-status.

– Den artigste historien var da jeg satt på T-banen på vei til start. Jeg vil tippe det var på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg satt der alene, også var det et amerikansk par ved siden av meg. Jeg vil tippe at de var ti år eldre meg. De begynte å prate, som amerikanere gjør, og hørte at jeg var fra Norge. Vi pratet litt om Norge. De hadde vært der og det var så fantastisk. Så sa de: «Har du hørt om Grete Waitz?».

Det bekreftet drammenseren som fikk et nytt spørsmål: «Har du noen gang møtt henne eller sett henne?».

Ja, det hadde han. «Men på nært hold?», var oppfølgingsspørsmålet.

Da begynte Gundersen å fortelle historien fra 1978.

– De så på hverandre, mannen og dama, da jeg var ferdig. Med et veldig rart blikk. De reiste seg begge to samtidig og så sa mannen med skarp stemme: «Vi flytter oss til et annet sted. Vi gidder ikke å sitte her og høre på slikt tull.»

Men Gundersen har bevis. Etter 40 år fant han igjen filmen han hadde tatt på 8 millimeters kamera.

– Det er jo litt artig da, for heldigvis så filma jeg det. Det har jeg digitalisert. Der ser du at massevis av folk går forbi, for det var ingen som kjente henne. Det var jo bare jeg som kjente henne. Det er litt rart. Dagen etter var det litt annerledes.