Hvor god er det egentlig mulig å bli i en idrett? Det kan virke som om Mikaela Shiffrin har lyst til å sette sin egen standard for dette.
Nyttårshelgen tok amerikanske Shiffrin sin 36. seier i slalåm, og hennes unge alder til tross har hun nå rekorden for flest antall seiere i disiplinen.
Det var også den 51. verdenscupseieren i karrieren, og den 15. seieren i dette kalenderåret. Det har heller ingen klart før henne.
Men det er ikke nok for Shiffrin å være overlegent best i slalåm.
Det siste året har hun derfor begynt å gjøre ting som ingen andre av dagens alpinister har fått til.
Eksperimentet i Lake Louise
Dagens alpinister definerer seg som regel enten som teknikere eller fartskjørere.
Det er derfor for eksempel norske Henrik Kristoffersen konsentrerer seg mest om slalåm og storslalåm, og med det er en tekniker, samtidig som Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud de siste årene stort sett har kjørt utfor, super-G og storslalåm. De er med andre ord fartskjørere.
Nivået er blitt så høyt at det krever for mye å satse på alle disipliner, og derfor er det ytterst få som en gang prøver.
Kanskje var det akkurat derfor Shiffrin ville prøve.
Det hele startet i desember i 2016-sesongen. Da deltok Shiffrin i verdenscuprennene i Lake Louise for første gang. Her kjøres det bare fartdisipliner, og Shiffrin deltok i de to utforrennene og det ene rennet i super-G.
Hun ble nummer 34, 18 og 13. Helt greit for en slalåmspesialist, og ikke noe som fikk veldig mye oppmerksomhet. Men det markerte starten på Shiffrins reise for å bli en helt komplett alpinist, og også en helt unik alpinist.
Shiffrin kom tilbake til Lake Louise også året etter, i 2017. Da hadde mye skjedd.
På det første utforrennet sendte hun et skremmeskudd til resten av verdenseliten i fart: hun ble nummer tre.
Dagen etter var det utfor igjen. Da ble det tydelig for alle at nå mente Shiffrin alvor med fartskjøringen.
Hun fikk riktignok litt hjelp på veien. Først ble rennet utsatt i en time på grunn av strømbrudd, og deretter ble løypa kortet ned, slik at bare den mest tekniske krevende biten ble igjen. Der har Shiffrin sin styrke, uansett disiplin.
Slalåmspesialisten tok sin første verdenscupseier i utfor.
Første til å vinne i alle disipliner
Årets nyttårsaften tilbringer Shiffrin i Oslo.
NRK møter henne i hotellobbyen på Holmenkollen Park, hvor hun forbereder seg til verdenscuprennene samme sted første nyttårsdag. Her forteller Shiffrin oss om hvordan lysten til å vinne i alle disipliner ble vekket.
– Motivasjonen min for det kommer veldig naturlig nå. Akkurat nå vil jeg bare fortsette med det, jeg vil bare konkurrere mer og kjøre fortere, sier hun.
Etter seieren i 2017 har amerikaneren fortsatt å sjonglere slalåm- og storslalåmsatsingen med deltagelse i utvalgte fartsrenn.
I slalåm har hun vært like overlegen som alltid, hun vinner støtt og stadig i storslalåm, og hun blir bare bedre og bedre i fartsrennene. Hun har hatt flere topp ti-plasseringer i både utfor og super-G.
2. desember i år var Shiffrin tilbake i Lake Louise nok en gang. Der kom også den første seieren i super-G.
Hun ble da den første alpinisten, kvinnelig som mannlig, til å vinne renn i seks disipliner, som vel å merke også inkluderer den relativt nye disiplinen parallellslalåm.
Hun fulgte like greit opp med en ny seier i super-G allerede helgen etter.
Shiffrin har alltid drømt om å vinne i alle disipliner, men hadde egentlig aldri trodd at det ville skje.
– Det tar så mye trening å få det til. Spesielt på sommeren, da er det mye tid i gymmen, og så er det mye tid på snø. Det tar dobbelt så mye trening og dobbelt så mange konkurranser å greie det, forteller hun, stående i resepsjonen på hotellet i Holmenkollen.
Første nyttårsdag stod parallellslalåm på programmet. Det endte med 2. plass for amerikaneren, bare slått av Petra Vlhova.
NRKs alpinkommentator Thomas Lerdahl sier at ingen må tvile på at Shiffrin er i ferd med å skrive idrettshistorie.
– Vi snakker om en snart 23 år gammel jente som har bikket 50. verdenscupseiere, og som har vunnet i alle disipliner. Det er altså seks ulike disipliner: slalåm, storslalåm, utfor, super-G, superkombinasjonen og parallellslalåm. Det er jo et fenomen vi har med å gjøre, konstaterer han, og legger til:
– Dette er tidenes kvinnelige alpinist «in the making». Hun skriver sin egen legendariske historie fra helg til helg, med pennen fast i hånda.
Allround-alpinisten som forsvant
Shiffrin jakter nå alpinlegenden Ingemar Stenmarks rekord på 86 verdenscupseiere.
Men det er måten hun gjør det på som er det mest utrolige. Det er ingen andre som kaster seg hodestups inn i utfordringen det er å kjøre flere renn hver helg, i alle disipliner, slik den amerikanske kvinnen gjør.
– På herresiden har allround-alpinisten, den som kjørte i alle disipliner og leverte i alt, forsvunnet. Den finnes ikke lenger. Det er fordi disiplinene har blitt så spisset på hver sin kant, teknikk og fart, sier Lerdahl og fortsetter:
– På damesiden er det en liten mulighet for at noen klarer å kombinere alle, men det er unikt sånn som Mikaela Shiffrin driver på. Fartsrenn den ene helgen, teknikkrenn andre helgen, og det med overbevisende seiere. Det er unikt.
Det skal sies at for eksempel Marcel Hirscher, som i likhet med Shiffrin først og fremst kjører de tekniske disiplinene, med hell har forsøkt seg på noen fartsrenn. Men han gjør det bare en sjelden gang, for eksempel for å få noen ekstra poeng til verdenscupsammendraget.
Shiffrin konkurrerer så ofte hun greier, og akkurat dét gjør henne om mulig enda mer ekstrem, mener Lerdahl.
– Hele sesongen er lagt opp til at man skal få muligheten til å puste. En utøver som kjører alt, får ikke det. Hun reiser fra et renn til en ny besiktigelse og en ny disiplin nærmest kontinuerlig. Det er logistikk, det er energikrevende, det er teknisk krevende, det er mentalt krevende, og hun sjonglerer det veldig godt, sier Lerdahl.
Shiffrin selv medgir at satsingen har krevd det meste av henne.
– Det som er vanskelig er å finne nok tid. Jeg blir litt sliten av det. Det er vanskeligere å konkurrere så mye, og det er det jeg prøver å balansere i år. Jeg prøver å se nøye på hvilke fartsrenn jeg virkelig vil være med på, og hvor langt jeg kan ta det uten å bli for sliten. Du vet aldri hvor grensen går før du plutselig har krysset den, men jeg prøver å ikke gjøre det, forteller hun.
Møtte veggen
Men også superkvinner kan møte motstand. For snaut ett år siden møtte Shiffrin veggen.
Før rennene følte hun ofte at hun måtte kaste opp. Hun skjønte at det skyldtes angst.
Amerikaneren fortsatte å vinne likevel, men noen renn droppet hun - og en mental trener ble hentet inn.
Med hjelp fant Shiffrin tilbake til gleden ved sporten.
– Det har vært bra i år. Jeg har virkelig likt å konkurrere. Jeg har ikke strevd med følelsen av press eller nerver. Altså, jeg har vært litt nervøs før konkurranser, men det tror jeg alle er. Jeg tror jeg har fokuset på riktig sted nå. Jeg tenker ikke så mye på hva alle andre tenker, jeg har det bare gøy, sier hun til NRK.
«Død eller besvimelse»
Det er ikke bare med den mentale biten Shiffrin jobber, for hun har jobbet med å bli best i nesten 20 år.
I en alder av to år hadde hun ski på bena for første gang, og fem år senere var hun kommet dit at hun syntes hennes egen far kjørte for sakte ned bakken.
Snaue ti år senere, år fylt med skikjøring og sykling på enhjulssykkel for å forbedre balansen, gikk veien videre til Burke Academy. Den videregående skolen i Vermont er kjent for sin skilinje og hadde syv tidligere elever med i fjorårets OL i Pyeongchang.
Der lærte hun seg effekten av beinhard trening. Og med beinhard mener Shiffrin virkelig beinhard.
Hun graderer alle øktene sine på en intensitetsskala fra 1–10. Tallet ti skal tilsvare «død eller besvimelse», som hun kaller det. Shiffrin forteller at store deler av øktene hennes er på ni-tallet. En intensitet som vil gjøre de fleste litt kvalme, men:
– Jeg besvimer før jeg spyr, konstaterer jernkvinnen.
Vurderer å kjøre alt i VM
Shiffrin har organisert hele livet sitt rundt målet om å bli verdens beste og mest komplette alpinist. Hun har blant annet satt sammen sitt eget lag.
Det består av trenere, én fysioterapeut, servicemenn og ikke minst moren Eileen. Disse er med henne på alle reiser, og de bor ofte for seg selv, også når Shiffrin reiser rundt med USAs landslag. Hun vil bare ha det aller beste.
Nå er spørsmålet hvor mange disipliner Shiffrin vil kjøre under VM i alpint i Åre i mars.
– He-he. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Jeg skal så klart kjøre slalåm og storslalåm, kanskje kombinasjonen, kanskje utfor... Og det kan godt hende at jeg prøver å konkurrere i alt. Det kommer litt an på hvordan det går i forkant og hvordan jeg føler meg, sier hun til NRK.
Amerikaneren ser uansett ut til å ha truffet med vinneroppskriften allerede.
Kilder: Team USA, Business Insider, Time, The Boston Globe, Self.