Faren ble dement av fotballen: – Vi visste at han ikke kunne være den eneste

– Skremmende, sier tidligere landslagsspiller og utenlandsproff Erik «Panzer» Hagen om det han hører.

Men aller først: Jeff Astle. En historie om demens og fotball må nesten starte med han og hans skjebne.

54 år gammel merket Astle og de nærmeste rundt ham symptomene på en hjerneskade. Den tidligere fotballspilleren ble ikke gammel. 59 år gammel døde Astle av hjernesykdommen CTE.

CTE er en svært sjelden sykdom som har vært mest vanlig hos boksere og NFL-spillere (amerikansk fotball). Sykdommen leder til sinne, depresjon, hukommelsestap og til slutt alvorlig demens. Sykdommen kan også kun diagnostiseres ved obduksjon.

Astle blir omtalt som en legende av dem som følger klubben West Bromwich.

Han spilte totalt 361 kamper for klubben i perioden 1964 til 1974 før han etter hvert la opp på slutten av 70-tallet. Angrepsspilleren fikk tilnavnet «The King» da han var på toppen av sin karriere for en kompromissløs og uredd spillestil.

Etter at sykdommen slo til, var den tidligere hardhausen ikke i stand til å ta vare på seg selv. Minnene om fotballkarrieren og de rundt ham forsvant raskt.

Tunge skinnfotballer mot hodet hans hadde bidratt til hjerneskaden, konkluderte rettsmedisineren.

Datteren Dawn var naturlig nok i sjokk.

– Hvis det er fotballen som har gjort dette mot deg, pappa, så lover jeg deg at jeg skal sørge for at hele verden får vite det, har hun senere fortalt i boken «State of Play».

Den tragiske skjebnen til Astle gjorde sterkt inntrykk på mange i Storbritannia.

Men til tross for kritikk - lite ble gjort fra Det engelske fotballforbundets (FA) og proffspillernes fagforening Professional Footballers’ Association (PFA) sin side for å finne ut om dette kunne gjelde flere spillere.

Før nå.

Skjebnen til VM-helter opprørte folk

Men før vi kommer så langt, må vi gjøre et lite hopp til 2016.

Den britiske avisen The Telegraph fulgte opp skjebnen til Astle og publiserte flere nye saker om demensfaren for fotballspillere.

En av dem som gjorde sterkest inntrykk på folk var at tre av de åtte gjenlevende spillerne på Englands sagnomsuste VM-lag fra 1966, Ray Wilson, Martin Peters og Nobby Stiles, hadde fått den fryktede diagnosen Alzheimers mens de var i 60-åra (Wilson døde i 2018, red.anm.).

Leeds-legende og VM-helt Jack Charlton hadde i tillegg fått problemer med hukommelsen.

Skjebnen til de populære VM-heltene engasjerte og opprørte leserne. Ikke minst andre fotballspillere.

Alan Shearer, med til sammen 559 kamper og 283 scoringer bak seg i den britiske serien, hadde vært i en del hodedueller. Han engasjerte seg nå i demensforskningen.

– Jeg er bekymret for at jeg kan utvikle demens. Det er definitivt noe som plager meg, at jeg kanskje ikke har en fremtid på grunn av fotball, sier fotballprofilen.

I BBC-dokumentaren «Alan Shearer: Dementia, Football and Me» ble han derfor MR-undersøkt for å se om fotballkarrieren hadde påvirket hjernen hans.

Shearers hjerne viste ingen tegn til å være skadet, men den tidligere fotballstjernen var og er sterkt kritisk til innsatsen til britiske myndigheter på dette området.

– Det er ikke forsket nok på dette. Myndighetene har vært veldig tilbakeholdne når det gjelder å finne svar. Det er blitt feid under teppet, og det er ikke bra nok. Fotballen må ta seg av eldre spillere med demens i stedet for at de blir sendt på skraphaugen.

Omfattende undersøkelse

Han er ikke alene om å komme med lignende kritikk. Men i 2019, 17 år etter Astles død, kommer universitetet i Glasgow med en omfattende studie om demens og fotballspillere.

Studien har undersøkt dødsårsaken til 7676 profesjonelle fotballspillere fra Skottland (menn) født mellom 1900 og 1976, og sammenlignet dem med helseopplysninger fra personer utenfor fotballbanen.

Resultatene er på mange måter oppløftende: Den viser at fotballspillere i mindre grad dør av hjerte- og karsykdommer enn den generelle delen av befolkningen, og de dør også i mindre grad av lungekreft.

Men, basert på funnene i undersøkelsen, konkluderer forskerne også med at profesjonelle fotballspillere har tre og en halv så stor sjanse for demens og nevrodegenerative sykdommer enn andre deler av befolkningen.

Nevrodegenerative sykdommer kan være alvorlige lidelser som Alzheimers sykdom og også Parkinsons sykdom.

Det har vært utført lignende forskning på området tidligere, men aldri så omfattende som Glasgow-studien.

I 2017 undersøkte blant annet forskere fra universitetet i London og universitetet i Cardiff hjernene til fem tidligere profesjonelle fotballspillere og én amatørspiller. Samtlige utviklet demens i 60-årsalderen.

I 17 år har familien til Jeff Astle presset forbund og myndigheter til å lage en slik studie.

– Vi visste at far ikke kunne være den eneste, og ønsket bare at det spørsmålet ble besvart, sa Astles datter, Dawn, til BBC etter at forskningsrapporten nylig ble offentliggjort.

– Det blir ingen feiring. Vi får ikke pappaen vår tilbake og det vil ikke gi andre deres pappaer eller ektemenn tilbake.

Hun forteller at hun er blitt kontaktet av over 400 familier som har lignende historier som Dawn-familien å fortelle.

– Vi ville bare at fotballen brydde seg nok til å finne ut av omfanget av problemet, forteller hun.

– Skremmende

Den tidligere landslagsspilleren Erik «Panzer» Hagen har vært innblandet i flere dueller enn de fleste. I sin tid som Vålerenga-spiller fikk han med seg over 100 kamper, og han var også tre år i russiske Zenit.

Han er skremt over tallene i undersøkelsen.

– Min første tanke er at dette er skremmende. Jeg vet jo selv at min rolle på fotballbanen var mye kriging og slåssing. Jeg var en sånn fotballspiller som ofte var innblandet i dueller, og jeg har fått mange slag og smeller i hodet, forteller han.

Hagen kan ikke huske at det noen gang har vært snakket om å beskytte hodet i løpet av hans karriere.

– Det har aldri vært fokus på det, uansett hvor jeg har spilt. Jeg har aldri vært borti at dette har vært et tema i de klubbene jeg har spilt for.

– Samtidig skjønner jeg ikke hvordan man skal beskytte seg. Fotball er en kontaktsport. Det er skremmende å tenke på at man er i den gruppa, men jeg skjønner ikke hvordan man skal få det til, sier han.

– Vet ikke hva som skjer i hjernen

Stian Bahr Sandmo, som er lege og forsker ved Norges idrettshøgskole, forsker på eventuelle skadevirkninger på hjernen som følge av nikking i fotball. I Norge har fokus foreløpig ikke vært på demens og fotball.

Det kan resultatene fra Glasgow endre på.

– Studien i Skottland bekrefter at dette er noe vi er nødt å se nærmere på, sier Sandmo.

Studien har altså funnet en sammenheng mellom demens og det å være profesjonell fotballspiller, men den sier ingen ting om årsakene til den høyere forekomsten av demens.

– Det studien sier noe om, er effekten av å være profesjonell fotballspiller.

Sandmo forteller at forskere foreløpig ikke vet hva som skjer med en menneskehjerne når man nikker en fotball.

– I den kraftigste enden av spekteret har vi alvorlige hjerneskader som følge av for eksempel trafikkulykker og den type skader.

– Så er spørsmålet hva som skjer i den lettere graden av spekteret, som for eksempel nikking i fotball. Svaret er at vi ikke vet hva som skjer i hjernen når man nikker en fotball. Frykten er at det kan være med på å sette i gang betennelsesreaksjoner som på sikt kan føre til det man kaller nevrodegenerasjon, forteller Sandmo.

Nevrodegenerasjon innebærer at man mister celler i sentralnervesystemet. Noe som igjen leder til sykdommer som for eksempel demens, Parkinsons sykdom og Multippel Sklerose (MS).

Gjør ikke noe - foreløpig

I enkelte land snakkes det nå om tiltak etter at resultatene av undersøkelsen ble offentliggjort.

I Skottland vurderer Det skotske fotballforbundet en aldersgrense på 12 år på heading av ballen.

USA innførte et headeforbud allerede i 2014 for å minimere faren for hjerneskader.

Også UEFA-president Aleksander Ceferin har tidligere uttalt seg positiv til å innføre restriksjoner på headinger i ungdomskamper.

Stian Bahr Sandmo er likevel ikke sikker på at slike restriksjoner har noe for seg.

– Det er ikke noen vitenskapelige holdepunkter per i dag for at et sånt påbud vil ha en effekt. Det kommer i så fall an på hvilke tiltak man vurderer. I USA har man innført et nikkeforbud opp til 10 år, pluss at man har restriksjoner opp til 13 år, uten at de har evaluert virkningen av det tiltaket. Det er ingen som har sett på den beskyttende virkningen eller om det kan gjøre vondt verre. Men vi har gjort studier i Norge som viser at barn i de yngste aldersgruppene nikker veldig lite, sier Sandmo.

– Kommer 15 år for sent

I England er uansett flere utålmodige etter 17 år uten tiltak fra verken FA eller PFA.

Den tidligere Norwich-spilleren Chris Sutton har selv en far, den tidligere fotballspilleren Mike Sutton, som lider av demens. Han har vært kritisk til spillerforeningen PFA i flere år og er ikke blitt mindre kritisk etter at undersøkelsen fra Glasgow ble offentliggjort.

– Bekreftelsen på at det er en sammenheng mellom fotball og demens gir meg ingen tilfredsstillelse. Det gjør meg sint, skriver fotballprofilen i sin spalte i avisen Daily Mail.

Han mener at forskningen ble satt i gang 15 år for sent, og sier at studien burde ha blitt bestilt og igangsatt allerede i kjølvannet av Astles død i 2002.

– Jeg er sint på vegne av min far Mike og andre fotballspillere som dør på den verste og mest ydmykende måten. Sint med tanke på de framtidige generasjonene som også vil lide, fordi denne studien kommer 15 år for sent, fortsetter Sutton.

– Noe forskning startet i 2002, men det lå i dvale i årevis. Ingenting ble gjort.

FA-sjef Marc Bullingham vil likevel ikke love umiddelbare endringer i fotballen - til tross for funnene i undersøkelsen fra Glasgow.

Det engelske fotballforbundet, som har støttet Glasgow-forskningen økonomisk, vil først nedsette en egen arbeidsgruppe som skal jobbe videre med resultatene i undersøkelsen.

Et av usikkerhetsmomentene er nemlig om demensfunnene skyldes hjernerystelser, nikking av ballen - eller om det kan være andre årsaker.

– Velkjent

I Norge kjenner man foreløpig ikke til lignende tilfeller som Jeff Astle.

Men den tidligere landslagsprofilen og Rosenborgspilleren Gøran Sørloth har vært en av dem som har vært åpen om sin hodeskade etter at han la opp som spiller.

– At norske idrettsutøvere kan slite med senskader etter gjentatte og alvorlige hjernerystelser er velkjent. Noen sliter for eksempel med langvarig hodepine. Slike tilfeller finnes det flere av, også i mediene, sier Sandmo.

Rundt 80.000 personer er rammet av demens i Norge, ifølge et anslag fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Cirka 60 prosent av disse er Alzheimer-pasienter.