– For få norske trenere vet hva internasjonal friidrett dreier seg om

– Når vi ikke klarer å forvalte talentene videre over til seniorsiden, da er det noe som ikke stemmer, sier NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal.

Han har vært vitne til et EM i friidrett som Norge ikke akkurat har satt sitt preg på. Henrik Ingebrigtsen ble unntaket da han spurtet inn til sølv på 1500-meter og sørget for norsk jubel.

Norges målsetting var å ta en til to medaljer, samt sikre ti plasseringer innenfor topp tolv. En nøktern målsetting, men det gikk likevel ikke helt.

Fasiten ble én medalje og syv plasseringer innenfor topp tolv, der Jaysuma Ndures sjetteplass på 100 meter var det nest beste resultatet bak Ingebrigtsens sølv.

I EM for to år siden tok Norge fire medaljer.

Mange gode juniorer

Rodal sier det var som ventet at få norske utøvere tok seg til finaler. Han hadde ikke forventet noe medaljeskred i EM, men sier det er grunn til å dvele over hvorfor ikke flere norske utøvere hevder seg blant de beste i Europa.

• Les også: 15 av 18 nordmenn slått ut av EM

Han mener nemlig Norge har hatt mer enn nok talenter å ta av.

– Det vi har prestert på juniorsiden viser at vi har talentene. Talent er kjøtt og blod, og det er ikke noe dårligere i Norge enn i andre land, sier Rodal.

Norge har nemlig tradisjon for å gjøre det godt i mesterskap for de yngre klassene.

Det ser man også på troppen som har vært i EM for Norge. Der har blant annet disse utøverne medaljer fra junior/ungdomsmesterskap:

• Karoline Bjørkeli Grøvdal (24 år) blant annet gull fra U20-VM på 5000 meter og 3000 meter hinder (2009)
• Isabelle Pedersen (22 år) har gull på 100 meter hekk fra U23-VM (2013)
• Ida Marcussen (27 år) vant sølv i syvkamp under junior-VM i 2005
• Sondre Nordstad Moen (23 år) vant gull i U23-VM i 2011
• Vladimir Vukicevic (23 år) vant sølv på 110 meter hekk i junior-VM i 2010
• Henrik Ingebrigtsen(23 år) vant 5000 meteren i U23-EM i fjor
• Ezinne Okparaebo (26 år) vant gull på 100 meter i junior-EM i 2007
• Karsten Warholm (18 år) vant VM-gull i U18 i mangekamp

Nivået i ungdomsmesterskap er varierende, men Rodal mener likevel at å vinne medaljer i slike konkurranser kan regnes som indikator på at man bør ha anlegg for å lykkes også senere.

– Men det er ikke veldig mange av de norske medaljevinnerne i ungdomsmesterskap som har tatt steget helt på seniornivå, sier Rodal.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Hvis jeg skal være ærlig tror jeg det handler mye om kompetansen på trenersiden i norsk friidrett, sier Rodal, og legger til:

– Det er litt for få norske trenere som vet hva internasjonal friidrett handler om.

– Bør søke impulser internasjonalt

Rodal peker på at det norske friidrettsmiljøet ikke er så stort, og at ambisiøse trenere derfor bør se utover landegrensene.

– De bør søke impulser fra internasjonale miljø. De er veldig gjennomsiktige og lette å oppsøke dersom man ønsker kompetanse, sier Rodal.

Han trekker frem Henrik Ingebrigtsen og hans trenerfar Gjert som eksempel til etterfølgelse.

Faren hadde svært lite trenererfaring da han ble sønnens trener, men søkte informasjon og testet ut hva som fungerte. I dag er Ingebrigtsen en av verdens beste mellomdistanseløpere.

– Det trenger ikke være veldig vanskelig. Henrik Ingebrigtsen og faren har gjort det på egenhånd, for eksempel. Det viser at det går an å tilegne seg den kunnskapen.

At det ikke ble så mange toppresultater for Norge i EM skyldes riktignok også at noen av de største profilene, som Jaysuma Ndure og Ingvill Måkestad Bovim, ikke har fått trene optimalt. Ndure har slitt med skader, og har i tillegg fått allergier han må ta medisiner for som er nedsløvende.

Bovim kom tilbake etter fødsel og sier hun fortsatt trenger litt mer trening for å være helt på topp.

Samtidig har også tidligere «medaljegarantist» Andreas Thorkildsen med en skade og dalende formkurve som gjør at han står over EM.

Generelt har en rekke av utøverne i EM slitt med skader denne sesongen. Også profiler som Isabelle Pedersen, Ezinne Okparaebo, Vladimir Vukicevic, Sindre Buraas, Karoline Bjørkeli Grøvdal og Tonje Angelsen har vært eller er skadet.

– Unormalt høyt skadeomfang

Rodal mener også skadeomfanget viser manglende kompetanse på treningsbiten.

– Det store skadeomfanget sier også noe om samme sak. Skylden for det går gjerne til det medisinske støtteapparatet, men det handler også om kompetanse på trenersiden. Man må gjøre det riktige på trening for å unngå å bli skadet.

– Kanskje har man ikke godt nok treningsgrunnlag til en formtopp. Det kan trenes for lite og ensidig. Skadeomfanget er i alle fall unormalt høyt.

Rodal peker på at for å bli god er det nødvendig å holde seg mest mulig skadefri.

– Det er en utfordring å få til kontinuitet. Jeg ble egentlig skikkelig god først da jeg hadde hatt fem gode sesonger uten skader.

Rodal vant OL-gull på 800 meter i 1996.

– Jeg klarte å holde meg skadefri ved å være veldig solid trent. Jeg hadde en god fysisk basis, og klarte å holde den riktige miksen mellom mengde, hurtighetstrening, styrke.

– Hvor vanskelig er det å få til det?

– Det er et puslespill som alle toppidrettsutøvere må legge. Den som er flinkest til puslespillet, blir gjerne veldig god. Vi har førti utøvere her, og noen holder et godt nivå og har ikke slitt med mange skader, så jeg svartmaler ikke helt, sier Rodal.

– Det skal være sagt at den brede stammen av unge, lovende utøvere gir et fantastisk utgangspunkt å bygge videre på, legger han til.

– Utfordring å få dekket trenerbehovet

Ronny Nilsen, sportssjef i friidrettsforbundet, sier det jobbes mye med å sikre at trenerkompetansen i Norge er god nok.

Han er uenig i at de norske utøverne er mer skadet enn utøvere fra andre land, men medgir at det er en utfordring å sikre at det finnes mange nok gode trenere rundt om i Norge.

– Det er like viktig for oss å ta med trenerene som utøverne når vi har samlinger. Slik håper vi at trenerene kan få kunnskap, og at de kan ta med den tilbake og kanskje få frem enda flere talenter, sier Nilsen.

– Hva annet gjør dere for å sikre at trenerkompetansen er god nok?

– Vi jobber kontinuerlig med å se på det. Vi har en trenerforening som arrangerer årlig seminar, og vi lager muligheten til å reise ut på seminar. En annen ting er å samle trenere og kunnskapen deres, sier Nilsen.

Han sier den største utfordringen er å få dekket behovet for trenere.

– Vi er i ferd med å bygge en ny trenerløype og det arbeidet må intensiveres for å sikre at vi får best mulig trenerforhold for utøverne våre. Det er noe av det viktigste vi gjør.

– Vi ser at vi er nødt å øke tilfanget av trenere. Vi har ventelister flere steder, for det er så mange som har lyst å begynne med friidrett. Det er kjempebra, så må vi sørge for at de får gode trenere, sier han.

– Ivaretar talentene

På spørsmål om han er enig i at få av de norske, store talentene presterer når de blir senior, svarer Nilsen «tja».

– Vi har hatt unge utøvere som har tatt medaljer i juniormesterskap og som også tar det i seniormesterskap. Og det tar tid å bli god. Fra 2006 og frem til i dag har vi tatt masse medaljer på juniornivå. De utøverne er fremdeles med i friidretten. Ingen av dem, bortsett fra en sprinter, har gitt seg, og legger til:

– Målet vårt er så klart at utøveren skal være best som senior, ikke som junior. Da må vi ha langsiktige planer og legge til rette for at vi skal klare det.

Sportssjefen forklarer at talenter ivaretas gjennom rekruttlandslag, i tillegg til at forbundet har ansatt en person som har ansvar for unge utøvere under 20 år.

– Så skal vi se om vi skal utvide, for vi får stadig opp utøvere som plukker medaljer i juniormesterskap i idretter vi ikke har prosjekt i, også. Da tenker vi det kan være lurt å styrke arbeidet gjennom elles samlinger og treninger, sier han.

– Vil gjerne innfri forventningene

Nilsen sier han bevisst snakket ned forventningene til den norske troppen litt ned før EM, blant annet ved å sette en nøktern målsetting når det gjaldt resultater og medaljer.

– Stiller man for høye krav til norsk friidrett?

– Det norske publikummet er vant til at Norge gjør det veldig bra i skiidretter, og jeg kan skjønne at man har forventninger til friidrett også. Men vi vet jo hvor mye som kreves for å slå disse gode nasjonene vi møter. Jeg skulle gjerne innfridd folks forventninger. Kanskje gjør vi det en dag? Det er målet, sier Nilsen.

– Kan norsk friidrett være fornøyd med å ha målesetting om en til to medaljer og ti topp tolv-plassringer også i kommende mesterskap?

– Det handler om realisme. Vi kan ha ambisiøse mål, men resultatene viser hvor vi er i dag.

– Men er det ikke deres jobb å utvikle friidretten til det bedre?

– Joda. Det må ses over et langtidsperspektiv. Når noen av våre beste utøvere er ute med problemer, da blir vi sårbare. Og vi har ikke samme bredde som store nasjoner. Vi har 85.000 mennesker som er aktive og fem millioner innbyggere å ta av, forklarer Nilsen, og legger til:

– Jeg er ikke bekymret for fremtiden til norsk friidrett. Vi har utøvere som er utrolig spennende, men vi må alltid jobbe hardt for å ta vare på dem.

Okparaebo: – Stor forskjell på nivået

Ezinne Okparabeo er litt uenig i at Norge har en særlig utfordring i å få unge talenter til å prestere som seniorer.

– Jeg har trent mye i England, og der har de dette problemet. De har hatt utallige juniorverdensmestere som ikke har blitt bedre, men de prøver å ta tak i det nå. Det handler om å skynde seg langsomt, sier hun.

Okparaebo mener forskjellen mellom junior- og seniornivå er større enn mange tror.

– Er du best som junior, er du gjerne helt suveren. Heldigvis er det noe som heter U23 som gjør at man kan gå gradene helt til du er senior. Når man da kommer og får konkurrere i Diamond League og møter folk som er eldre og bedre må man bare ha null respekt og kjøre på, sier hun.

Warholm: – Har tenkt på det

Karsten Warholm (18) er kanskje det største friidrettstalentet Norge har nå. Han vant gull i mangekamp under U18-VM i fjor, og Rodal har kalt ham det største norske friidrettstalentet han har sett noensinne.

Han fikk være med i EM for å sikre seg mesterskapserfaring. Han endte sist i sitt heat på 400 meter, men synes erfaringen kan bli god å ha til senere.

Warholm sier han har tenkt over at en del ser ut til å slite med å ta steget fra god junior til god senior.

– Jeg har tenkt litt på dette for meg selv. Jeg er atten år og er allerede på et nivå der jeg kan kan konkurrere på seniornivå, og har fått lov til å være med i EM. Det er ikke alle som er så priviligerte, så jeg håper det kan bli bra for meg.

– Hvorfor tror du steget er vanskelig å ta for noen?

– Det er så individuelt, så det kan være mange grunner. Men noen er tidlig utviklet og da vil potensialet komme ut tidlig, slik at man gjør det bra da. Jeg tror kanskje det kan være vanskelig å takle at det stagnerer litt før man kommer videre.

– Hvordan ser du på å skulle ta det steget selv?

– Det er et stort steg fra å være ungdomsverdensmester til å bli verdensmester på seniornivå. Men jeg må bare jobbe kontinuerlig, og så kommer det etter hvert. Eller så kommer det ikke i det hele tatt. Man har ingen garantier, sier Warholm.