Engelske lag i Europa – hva skjedde?

Det var Jamie Carragher som sa det mange tenkte da Chelsea hadde blitt slått ut på eget gress av et Paris Saint-Germain-lag med ti mann. Nederlaget betydde at Premier League risikerte å være uten representanter i kvartfinalene av mesterligaen for andre gang på tre år.

«Vi skal liksom være den rikeste ligaen i verden med noen av de beste spillerne», sa Carragher i studio. «Men vi er milevis unna».

Én uke senere ble Arsenal eliminert av Monaco og Manchester City rundspilt av Barcelona. Alle lagene var ute. Nok en engelsk fiasko. Teller man opp de 32 kvartfinaleplassene i mesterligaen de siste fire sesongene, har faktisk kun tre gått til engelske lag; to til Chelsea (2011/12, 2013/14) og én til Manchester United (2013/14).

Det skal sies at Chelsea vant turneringen i 2012, men totalt sett er statistikken skandaløs for en liga som kaller seg selv den rikeste og den beste. Under den nåværende TV-avtalen tjente topp-fire klubbene mellom 96 og 99 millioner pund bare på å spille i Premier League forrige sesong. Selv Queens Park Rangers, som kom sist, håvet inn mer enn 64 millioner.

Men resultatene har mildt sagt uteblitt, som Carragher noterte: «Verdens beste liga? Vær så snill».

Gode gamle dager

Det pleide ikke å være slik. Perioden mellom 2007 og 2011 var en gullalder for engelsk elitefotball. Analyserer man de 40 plassene i kvartfinalene disse fem sesongene, tilhørte 16 Premier League. Det er sterkt når man husker at tallet ikke kunne vært høyere enn 20.

Lagene knivet også om titler. Fra 2005 til 2011 tok de syv av de 14 finaleplassene. Liverpool vant i 2005 og United i 2008.

Spesielt mellom 2007 og 2009 var ligaen dominant. Hvert av årene hadde den tre lag i semifinalene. Det var tiden da Sir Alex Ferguson regjerte, Cristiano Ronaldo spilte i rødt og Chelsea hadde stammen fra 2004. Rafa Benítez skrev fortsatt europeiske eventyr med spillere som Xabi Alonso, Javier Mascherano og Fernando Torres.

Samtlige lag har nå blitt svekket. Profilene har blitt fristet til La Liga, Benítez er borte og Ferguson har gitt seg. Storhetene har blitt skygger av seg selv.

Manchester City har blitt formidable, men en blanding av inkompetanse, urutinerte hoder og uheldige trekninger har gjort at de ennå ikke har nådd en kvartfinale. Arsenal? De har nå muligheten til å utrette i mesterligaen hva Mexico har i VM, nemlig seks åttedelsfinaler på rad.

De tre gigantene

Og mens nivået i England har dalt, har de kontinentale stormaktene blitt bedre. Da spesielt trioen Real Madrid, Barcelona og Bayern München.

Utviklingen har blitt utløst av ulike årsaker. I Madrid steg kvaliteten da Florentino Pérez returnerte som president i 2009 og hentet Ronaldo, Alonso, Kaká og Karim Benzema. Kombinasjonen av penger, prestisje og glamour fristet stjernene. Ansettelsen av José Mourinho i 2010 førte så til tre strake semifinaler, før Carlo Ancelotti løftet sin tredje bøtte i 2014.

Barça vant tittelen under Frank Rijkaard i 2006, men har blitt enda mer dominante siden Pep Guardiola tok over førstelaget i 2008. De siste syv sesongene har de nådd seks semifinaler og vunnet turneringen tre ganger til; en utrolig statistikk.

Bayern har funnet seg selv siden Louis van Gaals inntreden i 2009. Nederlenderen ryddet opp i rotet til Jürgen Klinsmann og førte tyskerne rett til finalen. De siste seks sesongene har de nådd fem semifinaler, tre finaler og vunnet én gang.

Det har med andre ord dannet seg en europeisk supertrio. Disse står ofte i veien for engelske lag.

Skudd mot egne føtter

For av de 10 eliminasjonene av Premier League-klubber i utslagsrundene de siste fire årene, har seks blitt påført av disse tre. Bayern har vært overmakten tre ganger, Barça to og Real Madrid én.

Er dette en gyldig unnskyldning? Ikke helt.

De engelske ressursene tilsier at trioen bør kunne slås minst en gang iblant. Dessuten har flere feilskjær kommet mot svakere motstand. I 2011/12 klarte for eksempel United å komme på tredjeplass i gruppespillet bak Basel og Benfica. Arsenal ble slått ut av Milan. Samme år røk City ut av en tøff gruppe, noe de gjentok i 2012/13, da de havnet bak Borussia Dortmund, Real Madrid og Ajax med tre poeng på seks kamper.

Etter den siste kampen, et 1-0-tap i Tyskland, ble prestasjonen oppsummert av tabloidavisen The Mirror. Overskriften: «Würst ever».

Så nylig som forrige sesong røk også Liverpool ut av gruppespillet. Chelsea ledet over PSG med én mann mer, men rotet det til. Arsenal tapte 3–1 hjemme mot Monaco. Dette var tabber som fint kunne vært unngått.

Sylskarpe City

Den gode nyheten for engelskmennene er at lagene vil bli enda rikere når den nye gigantiske TV-avtalen trer i kraft neste sesong. Men på kortere sikt virker få topplag rustet til å snu trenden. Chelsea er i krise. Arsenal virket sårbare mot West Ham og Liverpool. Og så man nivået på kampen mellom United og Liverpool i helgen, fristet det å forestille seg hva Lionel Messi & Co hadde gjort med disse to mannskapene.

Kun City skiller seg ut. Fem av fem ligaseire og null baklengs er råsterkt. Nå spørs det om de endelig kan levere i Europa.

Litt sympati må gå til Manuel Pellegrini. De to eliminasjonene i gruppespillet kom under Roberto Mancini, og Pellegrini har siden møtt Barça i åttedelsfinalen to ganger. Chilenerens taktiske slagplaner har riktignok vært naive, og City har ligget fryktelig langt unna katalanernes nivå, men motstanden kunne knapt vært tøffere.

Typisk nok har City nå fått dødens gruppe. Juventus nådde finalen i mai, Sevilla vant Europaligaen og Borussia Mönchengladbach kom på tredjeplass i Bundesliga. Men ingen av disse har vunnet en ligakamp så langt denne sesongen. Når man i tillegg tar med at City har kjøpt Kevin De Bruyne, Raheem Sterling og Nicolás Otamendi, faller unnskyldningene bort.

Det blir fort dem som må forsvare Englands ære. Oppgaven begynner mot Juventus i kveld.