Ida Louise Øverland pakkar bagen for avreise til det store målet i sesongen: VM i parafriidrett i Paris.
Sist gong ho pakka i same bag var for to år sidan, til Paralympics i Tokyo. Den gong som 17 år gammal debutant.
No har ho langt meir erfaring med i bagasjen.
19-åringen har klare ambisjonar under meisterskapen som går av stabelen frå 8. til 17. juli. Under konkurransen i Tokyo kom ho seg ikkje vidare frå forsøksheata på 100 og 200-meter sprint.
Det skal ho nå, fortel ho målretta.
– Det er eit stort mål, men eg ønskjer jo sjølvsagt å komme til ein finale. Det er det som hadde vore draumen. No er det litt tøft og det verkar kanskje litt langt unna, seier ho til NRK, som får vere med på pakkinga eit snautt døgn før avreise.
– Eg gler meg veldig, men er også litt nervøs, erkjenner ho.
Kanskje har ei hending, som gjekk føre seg for berre nokre dagar sidan, også påverka nervane. Ei hending som kunne sat heile meisterskapen i fare.
Fekk intense magesmerter
For tysdag kveld byrja sprintaren å kjenne på smerter i mageregionen.
– Eg fekk ganske intense magesmerter og det gjekk ikkje over i løpet av natta, fortel ho.
I staden spreidde smertene seg til ribbeina. Onsdag morgon bestemde ho seg for å dra til fastlegen.
Men på fastlegekontoret sleit dei med å finne ut kva som var gale. I frykt for blindtarmbetennelse vart ho send til akuttmottaket på Ullevål sjukehus.
– Heldigvis var det ikkje det, men det var veldig stressande, for dei nemnde at det kanskje kunne vere det. Då fekk ein sjølvsagt mange tankar.
Etter diverse testar på sjukehuset heile dagen, vart ho sendt heim med smertestillande.
Etter kvart kjende ho seg betre. Så mykje betre at ho faktisk fylgde planen om å delta i NM på Jessheim. Men av openberre grunnar kjende ikkje kroppen seg bra.
No er ho likevel restituert etter det som vart ei stressande opplading.
– Eg var litt sliten i kroppen, etter ein lang dag på sjukehuset, med lite søvn og lite mat. Men no har eg fått ete masse, fylt på med energi og sove godt, seier Øverland.
Ho held fram:
– Det er ikkje ein gøy beskjed å få, spesielt ikkje så nært ein meisterskap. Eg hadde jo ikkje lyst til å ende opp på eit akuttmottak berre nokre dagar før VM. Men eg fekk heldigvis veldig gode beskjedar der, då. At det ikkje var noko alvorleg.
Nøyaktig kva det var som forårsaka smertene, har ho ikkje fått noko svar på. Det einaste ho veit er at dei er vekke, og at ho no ser framover.
Har nullstilt seg
Tankane rundt hendinga skal ho no leggje bort, for etter å ha komme tilbake etter ein skade korsryggen i oppkøyringa til sesongen, handlar alt om VM.
– Eg har gjort arbeidet som skal gjerast. For ei vekes tid sidan sprang eg sesongbeste, ikkje så langt unna personleg rekord heller. No må eg eigentleg berre samle energi, restituere godt og få nok futt i beina. Eg veit kva eg har inne, seier ho, og understrekar:
– Ein meisterskap som VM er jo stort. Det er noko av det største vi får oppleve i ein idrettskarriere, så då er det eit ekstra press på at ein ønskjer å gjere det best mogleg. Og at ein skal vere i si beste form.
Ho meisterskapsdebuterte under VM i Dubai i 2019. To år seinare deltok ho i Paralympics. Med ein ny meisterskap på trappene er denne erfaringa noko ho tek med seg.
– Eg har lært veldig mykje om korleis ein slik meisterskap er og seriøsiteten rundt det. Men eg har også fått kunnskap om korleis ein burde ete før det startar, kor mykje ein burde sove, og kva ein burde gjere dagen før. No har eg laga mine eigne rutinar, fortel Øverland.
19-åringen trur all den ekstra og erfaringa og kunnskapen ho no sit på, gir henne langt betre føresetnader enn i 2019.
– Eg veit no kva eg kjem til. Eg veit kva eg skal forvente og eg veit kva eg skal gjere.