Dette dokumentet ble startskuddet for Arsenal-spillerens karriere

– Det hang over senga, ja. Jeg blir nesten litt flau av å tenke på det, sier en litt rødmende Maanum mens hun mimrer tilbake.

Åtte år har gått siden den ivrige fotballspiren først begynte å skrive opp målene sine i et Excel-dokument. Det var aldri noen som ba henne gjøre det, eller noen andre 14-åringer hun kjente som var like ambisiøse.

Men så lenge Maanum kan huske har hun hatt én drøm: Å bli profesjonell fotballspiller. Og skulle den gå i oppfyllelse måtte hun gå «all in», og det tidlig.

• Se EM-kampen mellom Norge og England på NRK 1 og i NRK TV fra klokken 19.45.

Målrettet som 14-åring

En typisk rute i Excel-arket til 14 år gamle Maanum kunne se slik ut:

«Før skolen: Styrketrening: mage og rygg.
Fellestrening: Oppmøte: 17:10. Varighet 17:30-19:00
Etter trening: Finter, temposkifte»

Neste dag kunne hun kjøre egentrening, kanskje med fokus på beinstyrke og avslutninger. Slik holdt hun på seks dager i uken, gjerne med to og tre økter om dagen, der ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

– Jeg var veldig målrettet. Jeg lagde et nytt Excel-ark for hver måned hvor jeg skrev ned hva jeg skulle gjøre hver dag. For meg var det en motivasjon i hverdagen, forklarer Maanum.

Arket var bygget rundt de tre overordnede målene hun satte seg hver måned. Et slik mål kunne for eksempel være «én mot én offensivt».

Da var det fokus på fellestreningene med laget, men også etter trening, hvor hun stod igjen, enten alene eller med treneren.

– Det er ganske utrolig å tenke på nå, at Frida 14 år gjorde det der.

– For Frida 14 år skulle bli profesjonell fotballspiller?

– Hun skulle sitte her, ja, smiler Maanum.

Tvilte aldri på proffdrømmen

Med «her» mener hun i St. Albans, en liten by 35 kilometer nord for London som er aller mest kjent for sin spektakulære katedral.

Men det er også byen der spillerne i Arsenal bor, superligaklubben som lenge har vært med å dominere internasjonal kvinnefotball.

Selv har Maanum aldri vært i tvil om at hun skulle leve av fotballen. Det var aldri noen plan-B.

Men for hennes nærmeste spredte skepsisen seg fort da den blonde, lille skolejenta fortalte at det var fotballproff hun skulle bli.

En skeptisk mor

Maanum er fra en familie der de aller fleste tilhører kategorien «fotballnerd», og den største av dem alle er moren Liz-Heidi Leonhardsen.

Leonhardsen har erfaring fra øverste klubbnivå i Norge og ser gjerne tre fotballkamper samtidig en vanlig kveld hjemme i sofaen i Bærum.

Hun var også den eneste, utenom treneren, som visste om Excel-arkene som hang over sengen til Maanum. Selv om hun så hvor dedikert ungjenta var, og delte lidenskapen for fotball, fikk hun likevel en klump i magen av å høre datterens høyeste ønske.

– Jeg husker da Frida sa at hun skulle bli proff når hun ble stor, så tenkte jeg: «uff, jeg er ikke sikker på det altså». Jeg sa jo aldri til henne at «det går ikke an å leve av», jeg sa jo ikke det. Men jeg tenkte inni meg at «det er ikke sikkert du kan det».

Gang på gang hadde hun nemlig sagt til seg selv at «nå tar det av, nå tar kvinnefotballen av snart», men det skjedde liksom aldri. Utviklingen var treig, og samtidig som Maanum storspilte på guttelaget til Stabæk var det nesten ingen kvinnelige fotballspillere som kunne leve av idretten.

Leonhardsen fryktet at datteren skulle bli skuffet.

Men ting var i ferd med å skje, og flere utenlandske ligaer begynte for alvor å satse.

Én dag kom det plutselig en telefon fra Sverige. Toppklubben Linköping ville tilby 17 år gamle Maanum kontrakt.

– Det ble bråbestemt. Jeg tok beslutningen på fredag og mandag morgen dro hun av gårde med to kofferter på flyet, minnes moren.

Det var første gang Leonhardsen virkelig turte å tro på at datteren kunne få drømmen sin oppfylt.

– Og det fikk hun jo faktisk. Det er jo det som er hverdagen til Frida nå, så det er litt artig da.

Har byttet ut Excel-arkene

Mye har endret seg siden Maanum teipet strukturerte A4-ark over sengen på barnerommet i Bærum.

I Arsenal og på landslaget har hun et stort støtteapparat rundt seg som til enhver tid har kontroll på treningshverdagen hennes. Hun ble tidlig en nøkkelspiller i laget, og selv om det tidvis har blitt mer benkesliting enn hun liker, stortrives Maanum med profftilværelsen i England.

– Alt er på plass, både på og utenfor banen. Det er en utrolig profesjonell klubb, understreker hun.

Likevel er det noen ting som ikke er forandret.

– Jeg har ikke et Excel-ark over sengen lenger, men jeg skriver opp målene jeg har, ja, i en bok. Det morsomme er at det er mange av de samme målene, selv om man var 14 da og 22 nå.

Hun spiller kanskje for en av verdens beste fotballklubber og er selvskreven med det norske flagget på brystet, men hun kan fremdeles bli enda bedre «én mot én», på frispark og på finter – små mål i hverdagen som leder opp mot det som er skrevet med store, tykke blokkbokstaver i notatboka hennes:

Å vinne mesterligaen med Arsenal og mesterskap med Norge.