Det er én ting som rammer Liverpool mer enn å miste Philippe Coutinho: Å miste halve laget.
På dette tidspunktet i fjor kollapset stallen helt. Utmattede spillere pådro seg muskelskader, mens de få som var friskmeldt gikk på tre strake tap mot Swansea, Southampton og Wolves. Liverpool vant ikke i ligaen hele januar, og slukket i realiteten tittelhåpet.
Nå er vi her igjen. Og denne gangen har Liverpools program vært enda tøffere.
De har spilt seks kamper mer enn på samme tidspunkt i fjor, grunnet deltakelse i mesterligaen. Økt slitasje burde etter alt å dømme føre til nye skader og skreller.
Men denne gangen har Jürgen Klopp gjort grep for å unngå en slik krise.
Sultne ulver
Liverpool er nemlig ikke like Klopp-aktige som før. Dette er ikke nødvendigvis fordi treneren tviler på sin egen spillestil, men heller fordi han i praksis ikke har hatt noe valg.
Da tyskeren ankom Anfield i 2015, hadde han allerede beskrevet sin stil som «heavy metal».
– Jeg liker det alltid høylytt, sa han.
Det var en metafor på høy intensitet: Konstant løping og slåssing. Fra første stund sprintet Liverpool ut i fullt press og rev i stykker motstandernes pasningsspill. Mens Arsène Wenger og Pep Guardiola har applaudert pent spill, har Klopp feiret blytunge returløp og susende taklinger.
Denne stilen fungerte for Klopp i Bundesliga, hvor Dortmund vant to titler ved å jakte ballen som en sulten ulveflokk. Men i Liverpool har han oppdaget et problem:
Selv ulver blir slitne om de bare løper lenge nok.
Mil etter mil
Det er nemlig ingen topplag i England som kan holde klampen i bånn, hele tiden.
Uten vinterferie og med to nasjonale cuper på menyen er spillerne utsatt for enorm slitasje. Kampene byr på mange dueller og bølger frem og tilbake. I tillegg til disse faktorene har altså Klopp gitt sine spillere ekstra belastning med sine høylytte preferanser.
Tallene er klare: Forrige sesong løp Liverpool over 10 mil mer enn noe annet lag i ligaen.
Ikke rart dette ga utslag i januar, da deltakelse i begge de engelske cupene tvang dem til å spille ni kamper. Ni kamper på en måned. Spillerne var skutt, og Klopp måtte forklare hvorfor en klubb som Liverpool ikke hadde klart å vinne i FA-cupen hjemme mot Plymouth.
De røde kom til slutt på fjerdeplass. De endte også opp med tredje flest skader i ligaen.
Og det var uten spill i mesterligaen.
Så før denne sesongen, da de ville delta i Europa, måtte Klopp åpenbart endre noe. Svaret har vært å skru ned lyden.
Løper ikke lenger mest
Det meste av tall tilsier nemlig nå at Liverpool presser mindre. De tar det rett og slett litt mer med ro.
I oktober analyserte supportersiden The Anfield Index lagets fire først ligakamper – mot Watford, Crystal Palace, Burnley, Leicester – og sammenlignet dem med tilsvarende oppgjør fra forrige sesong. De fant at antallet ganger Liverpool jaget ballen i grupper, hadde blitt halvert.
Én statistikk som lenge har gjenspeilt Klopps stil, er antallet taklinger per kamp. Forrige sesong lå snittet på 29,4, som var nest mest. Nå har det falt til 24,3.
Og i november viste tall fra Sky Sports for inneværende sesong at 10 lag i ligaen hadde løpt mer enn Liverpool.
Justeringene har vært bevisste, for Klopp vet at han ellers risikerer å brenne spillerne ut. Av samme årsak har han rotert oftere. Så langt har Liverpool gjort mer enn fire endringer i lagoppstillingen per ligakamp – ingen andre har et høyere snitt enn tre.
Gi meg fri
Denne strategien har sine farer.
Liverpool har tapt poeng i kamper hvor Klopp har gitt stjerner fri. Mot Chelsea i november hvilte han Sadio Mané og Roberto Firmino, og i desember startet Firmino og Coutinho på benken mot Everton. Begge kampene endte 1–1. Begge gangene fikk Klopp kritikk.
Men en ny skadekrise hadde vært verre. Dessuten har rotasjonene medført fordeler.
Stallen virker nå sprekere enn i fjor. Liverpool vant sine siste fire kamper i juleprogrammet og har ikke tapt i noen turnering siden oktober.
Skadene er også færre. Kun fire spillere er ute til kampen mot Manchester City i dag, blant dem Nathaniel Clyne, som har vært ute hele sesongen, og Alberto Moreno, som sliter med ankelen. De eneste muskelskadene tilhører Jordan Henderson og Daniel Sturridge.
The Fab Four
Endringene har også passet laget taktisk sett. Det at de ligger lavere, har for eksempel skapt mer rom for spissene.
For om man har krutt på topp, hvorfor ikke bruke det? Liverpool har virket ustoppelige når Mané, Firmino, Coutinho og Mohamed Salah – «The Fab Four» – har angrepet lag i ubalanse. I mesterligaen har Liverpool vunnet 7–0 to ganger. I ligaen har kun City scoret flere mål.
Endringene har spesielt hjulpet Salah, som står med 17 mål på 21 ligakamper. Klopp har ofte latt vingen spille som en slags bred spiss, uten forpliktelser til å følge backen.
Når Liverpool vinner ballen, går den gjerne rett i bakrom til den eksplosive egypteren.
Ifølge den offisielle Premier League-siden scoret Liverpool tre mål på kontringer forrige sesong. Denne sesongen har de allerede scoret syv.
Optimist
Har Klopps justeringer ført til negative konsekvenser? I så fall er de vanskelige å finne.
Lagets antall baklengsmål per kamp har gått fra 1,11 til 1,14, som i praksis er likt som før, mens målsnittet har gått fra 2,05 til 2,27. De har tatt like mange poeng per kamp som forrige sesong: 2.
Det at Liverpool fortsatt har ballen omtrent like mye som før, tilsier at Klopp har funnet en måte å dominere kamper på uten at spillerne må løpe like mye.
Med andre ord har han god grunn til å være optimist. Liverpool står nå bedre rustet til å levere stabilt i januar og februar, uten betydelige knekker og kriser. Mens man kan debattere hvor mye de vil svekkes av Coutinho-salget, eller styrkes av Virgil van Dijks ankomst, er det minst vel så viktig at stallens fysiske tilstand er god.
Og så får det heller bare være at Klopps musikk ikke er like høy som før. Det viktigste er tross alt at den lyder bra.
Glad i Premier League? Da bør du lese disse:
