Ifølge historiebøkene kan Barcelona like gjerne la være å stille opp mot Paris Saint-Germain på Camp Nou i kveld.
Katalanerne ble knust 4–0 i åttedelsfinalens første kamp i Paris. Ingen har sikret avansement etter et slikt resultat siden turneringen startet i 1955.
Så enorm er altså oppgaven. Faktisk har et lag kommet tilbake fra firemålstap kun tre ganger i UEFAs cuphistorie: To ganger i UEFA-cupen, som var forgjengeren til Europaligaen, og én gang i den nedlagte Cupvinnercupen.
Nå møter Barça attpåtil søkkrike, stjernespekkede PSG. Det hadde ikke akkurat vært rart om klubben var preget av pessimisme og resignasjon.
Men i stedet kunne humøret på Camp Nou knapt vært bedre.
(U) mulig oppdrag
Stemningen har nemlig snudd helt om siden Barça ble rundspilt i Paris for tre uker siden. Krisen har blitt erstattet med en tro på at selv det umulige er mulig.
– Hvis PSG kan score fire, kan vi score seks, sa trener Luis Enrique i går.
Selvtilliten har returnert. Gerard Piqué har advart fansen om at de vil angre om de ikke stiller opp for å se comebacket. Luis Suárez sier at «ingenting er umulig». Ifølge radioshowet Què t’hi jugues! skal Neymar ha inngått et veddemål med sine lagkamerater om at han kommer til å score minst to mål.
Den katalanske pressen har ladet opp til kampen i samme stil. I avisen Sport bemerker spaltisten Lluís Mascaró at om det er et lag som kan komme tilbake fra 4–0, så er det Barça.
– Jeg tror på mirakler, skriver Mascaró.
Det samme gjør avisen Mundo Deportivo, som har minnet om at Barça er laget som har scoret fem mål flest ganger i mesterligaens historie.
– MISIÓN (IM) POSIBLE, sa avisens forside i dag. (U) mulig oppdrag.
Historisk smell
Denne optimismen virker sensasjonell når man husker hvor langt nede i grøfta Barça lå for tre uker siden.
Smellen i Paris var deres verste i en europeisk storkamp siden finaletapet mot AC Milan i 1994.
Og spillet var nesten mer sjokkerende enn resultatet. De få kampene Barça har tapt det siste tiåret, har vanligvis involvert uflaks, sjansesløseri og defensive rivaler. Her ble de utklasset etter alle kunstens regler. De kollapset under PSGs press, mistet kontroll på midtbanen og fant ingen løsninger i angrep.
Fem dager senere trengte Barça et sent straffespark for å slå nyopprykkede Leganés hjemme. Det var en viktig seier i tittelkampen, men den håpløse prestasjonen overskygget poengene.
Da Lionel Messi tok straffen, hamret han ballen i nettet i rent sinne. Han feiret ikke.
Man så ikke så mye som et smil.
Et splittet Camp Nou
Det var tydelig at Barça hadde forvillet seg inn på en blindvei. Luis Enrique var under enormt press, fansen var splittet og spillet var forferdelig.
Dette skyldtes delvis taktiske faktorer. Siden Luis Enrique tok jobben i 2014, har angrepet blitt mer viktig enn midtbanen; Barça har spilt kjappere i lengderetning og lagt mye av ansvaret på samspillet mellom Messi, Suárez og Neymar – «MSN».
Dette ga mening med så talentfulle angripere, og hjalp Luis Enrique med å vinne åtte av 10 mulige trofeer på to år.
Men denne sesongen har balansen forsvunnet. Barça har vært for avhengige av MSN, mens pasningsspillet av og til har vært så sløvt at de har slitt med å spille seg ut bakfra mot lag som presser høyt – som mot PSG.
Etter PSG-tapet ble Luis Enrique slaktet, og pressen spekulerte i om han ville fortsette.
Mot Leganés sang deler av Camp Nou trenerens navn, for så å bli møtt med piping fra andre seksjoner av stadion.
Fra 4-3-3 til 3-4-3
Siden det har det skjedd viktige to ting. For en uke siden annonserte Luis Enrique at han vil gi seg etter sesongen. Bekreftelsen har fjernet mye av usikkerheten rundt klubben, og latt både han og spillerne konsentrere seg om fotballen.
I tillegg har Luis Enrique vraket det tradisjonelle 4-3-3-systemet.
Og med god grunn. Messi, som var høyrekant, hadde begynt å vandre så langt inn i banen at Barça i praksis spilte med én ving. Som kompensasjon kunne en av midtbanespillerne løpe ut på kant for å opprettholde bredden, men Barça var fortsatt langt mindre farlige i denne sonen.
Denne mekanismen bidro også til at Barça ble svekket på midtbanen, hvor flere av spillerne har slitt med svak form. Alternativt har de endt opp med å trille ball i forsvaret uten å finne farlige oppspillspunkt.
Så hva har Luis Enrique byttet til? En 3-4-3.
Messi og diamanten
Det nye systemet beskriver hovedsakelig hvordan Barça angriper, da de forsvarer seg i 4-4-2. Og det har forbedret laget dramatisk.
Barça bruker nå kun to spillere langs sidene: Neymar (venstre) og Rafinha (høyre). På topp spiller Suárez, med Messi like bak. Tre sentrale midtbanespillere ligger foran tre stoppere.
Dette gir Barça nye muligheter. De tre stopperne skaper nye vinkler for frispilling bakfra, mens de to kantene tilfører videre alternativer. Sentralt har Barça blitt styrket ved å ha fire spillere: De tre vanlige midtbanespillerne, pluss Messi på toppen av diamanten.
Mens argentineren hadde en lignende rolle før, var det som høyrekant. Nå kan han operere sentralt ved siden av en ren høyrekant.
Barça har spilt tre kamper i det nye systemet. De har vunnet samtlige.
Festen
Den oppløftende formen har brakt tilbake troen. Barça fulgte opp Leganés-kampen med å slå råsterke Atlético Madrid 2–1 borte, og knuste så Sporting Gijón 6–1.
Og forrige søndag rundspilte de Celta Vigo fullstendig på Camp Nou.
Det var som å skru tiden tilbake til da Barça valset til trippelen for to år siden. Neymar danset forbi forsvarere og chippet inn et kunstmål. Messi mottok ballen feilvendt på midtbanen, driblet to mann og la ballen rolig i hjørnet. Nå var smilet tilbake.
På tribunene ble Luis Enrique hyllet. Festen stoppet ikke før det sto 5–0.
Og ettersom målene rant inn, begynte fansen å rope:
– Ja, vi kan klare det!
Referansen til i kveld var åpenbar, og det var vanskelig å se oppvisningen uten å tro at Barça, i en slik form, vil ha en sjanse. Comebacket skal nærmest være umulig, men katalanerne har et poeng: Om det finnes et lag som kan klare det, så er det denne gjengen.
