Denne detaljen setter ut VM-håpene: – Du skulle tro de som lagde bakken var dritings

Se for deg at du slipper bommen og akselererer til nesten 100 km/t.

Når hoppkanten nærmer seg, har du tilsynelatende oversikt og kontroll på bakken under deg.

Men når du først setter utfor, er du plutselig i «ingenmannsland».

Slik beskriver Magnus Moan et hopp i VM-normalbakken.

– Du har null bakke under deg, og du føler deg glugg aleine. Og så kommer bakken med én gang, forklarer Moan til NRK.

– Du skulle tro de var dritings

Mikko Kokslien, som kjenner bakken ekstra godt med sine finske røtter, strakk seg til 92,5 meter på onsdagens trening.

– Du går så fantastisk høyt. Du blir kastet ut i fritt fall før du møter bakken på slutten, sier Kokslien.

Normalbakken er en del av anlegget Salpausselän hyppyrimäet, og bakkene er blitt bygd om flere ganger siden fødselen i 1923.

Det som skiller den fra andre normalbakker, er at garasjen for bakkerullen måtte være under hoppkanten, forteller teknisk delegert og jurymedlem Geir Steinar Loeng.

I tillegg er vinkelen på hoppkanten justert slik at hoppkanten er flatere enn tidligere.

– Det er en helt hinsides merkelig hoppbakke. Du skulle nesten tro de var dritings de som lagde den. Det er helt utrolig, sier Magnus Krog om generalprøven han fikk i januar.

Ny vinkel

FIS' renndirektør i kombinert, Lasse Ottesen, humrer godt når han får gjenfortalt Krogs uttalelse.

– Jeg vet vel med 90 prosent sikkerhet at det ikke er sant, for å si det sånn, sier Ottesen og ler.

– Nå er det bygd såpass mange bakker ut i fra en bestemt norm, men når man oppgrader en gammel bakke til de nye normene, blir det en forskjell for hopperne.

Både ovarennet og vinkelen på hoppkanten er blitt justert før 2016/17-sesongen.

Walter Hofer, som er FIS' renndirektør i hopp, tok seg tid til å tegne og forklare da NRK ønsket å få detaljene:

• Svevutgangen er løftet ytterligere etter at vinkelen på hoppkanten er justert fra 11,5 grader til 10,8 grader – altså er vinkelen flatere.
• Den nedre delen av unnarennet er løftet for å tilpasse utgangen fra hoppkanten. Det gir en høyere svevkurve, men landingskurven er ganske normal, ifølge Hofer.
• Høyden ut fra hoppkanten vil også variere etter vindforhold og gitt fart.

– Det er høyere svevkurve enn normale normalbakker, og forskjellen fra hoppkant til bunnen er høyere enn normalt, sier Hofer, som understreker at hele bakkeprofilen er rettet etter dagens normer.

– Henger ikke på greip

Krog forteller at hans første møte med bakken ga ham bakoversveis.

Når utøverne sitter på toppen og venter på sin tur, har de nemlig en utmerket posisjon for å lese utgangen og lengden på hoppet til lagkamerater og konkurrenter.

Men ikke her.

– Jeg tror første hopperen jeg så utfor var Magnus Moan, og jeg tenkte: «Fy f***, det må være 107 meter». Og så hørte jeg over walkien: «84 meter». Det du ser og tror henger ikke på greip, forklarer Krog.