Den sveitsiske lommekniven

I fotball kan en seier være mange ting. Den kan være klar, enkel eller fortjent. Vinner man med mye, kan vi snakke om overkjøring og utklassing.

Mandag kveld vant Arsenal en kamp som trengte et annet ord.

De var så gode at man rett og slett fikk vondt.

Stakkars Sheffield United lå under 3–0 etter et kvarter. Deler av fansen dro hjem omtrent så fort de hadde satt seg ned, og de som ble igjen, så et hjemmelag med null sjanser og null håp.

Som nøytral håpet man at Arsenal kom til å vise nåde, og det gjorde de – Martin Ødegaards lag vant «bare» 6–0.

I en normal tid hadde en slik seier vært uvanlig for Arsenal. Men denne tiden, og denne gjengen, er alt annet enn normal.

Brasil i Norge

Arsenal har ikke vært så gode siden The Invincibles vant ligaen i 2004.

I «verdens beste liga» spaserer Arsenal gjennom kamper som om Brasils landslag hadde blitt invitert til Norway Cup. På syv runder har de syv seire og en målforskjell på 31–3. De siste tre bortekampene har endt 5–0, 5–0, 6–0.

Hva enn trener Mikel Arteta gjorde på lagets treningsleir i januar, har fungert. Den eneste blemmen har vært tapet mot Porto i mesterligaen, men der mangler Arsenal erfaring.

Det er ligaen de er bygget for å vinne. Selv om Liverpool og Manchester City ligger ett og to poeng foran, så holder Arsenal den høyeste farten, og det takket være en ekstrem allsidighet. Hva enn situasjonen krever, har de verktøyet som trengs.

Ødegaard er kjernen i ligaens sveitsiske lommekniv.

Les også Liverpool-legenden spøkte med Ødegaard etter seier: – Jeg visste du ville si det

Har ingen Haaland – og det er fint

Denne sveitsiske lommekniven er først og fremst robust.

Arsenal har ligaens beste stopperpar i Gabriel Magalhães og William Saliba. Arteta har lånt fra sin gamle læremester, Pep Guardiola, ved å sette inn en ekstra stopper (Ben White) som back, som gir laget en ekstra dose fysikk.

Foran forsvaret har Declan Rice taklet, headet og kjempet sine rivaler i senk.

De røde fra Nord-London har sluppet inn 23 mål, som er færrest i ligaen, og ser man på forventede mål, burde det vært 18 eller 19.

Lommekniven har også en rekke offensive verktøy.

Arsenals pasningsspill er igjen blitt skarpt nok til å skjære gjennom forsvar. Tar de ledelsen, kan Arsenal kontre på sine raske vinger, Bukayo Saka og Gabriel Martinelli, som begge har funnet formen til riktig tid.

På topp kan Arteta variere mellom en klassisk spiss i Gabriel Jesus og elegante Kai Havertz, som har svart sine kritikere med fem målpoeng på tre ligakamper.

Arsenal har ingen Erling Braut Haaland, men uten en statisk spiss vet heller ikke rivalene hvor neste trussel kommer fra. Arsenal har syv spillere med fem mål eller mer.

En stor del av lagets kjerne er Ødegaard. Kapteinen scorer ikke like ofte som før, men han skaper mer, og står frem som symbolet på hva Arsenal er blitt.

Om ingen av disse elementene fungerer, har Arteta et siste redskap han kan vippe ut fra kniven: Dødballer.

Guruen

Arteta vet at én god dødballtrener kan stå bak like mange mål som en spiss til 700 millioner kroner.

Arsenals guru er Nicolas Jover, en franskmann Arteta hentet fra City, som har gjort dem til ligaens farligste lag på cornere og frispark.

Det er lett å le av Arsenal når mannen de sender ut for å ta corneren, er Declan Rice, en gladiator på 185 centimeter. Men ingen flirer når Rice gang på gang serverer ballen på pannebrasken til Gabriel eller Saliba.

Denne sesongen har Arsenal scoret 18 mål på dødball, som er best i ligaen.

Det er denne allsidigheten som gjør Arsenal så spesielle.

Arteta har ikke bare skapt sin egen versjon av Manchester City, med høyt press, rå gjenvinning og et pasningsspill som kan styre kamper fra start til slutt.

Han har kombinert disse kvalitetene med den tunge fysikken til Sean Dyches Burnley, en gjeng med kamphaner som vant kamper med blod, svette og tårer, og som nærmest anså cornere som straffespark.

Arsenals forsvarsspillere har scoret 11 ligamål denne sesongen. Om Artetas menn ikke kommer gjennom et forsvar, kan de bare gå over.

Har stilnet papegøyene

Dagens Arsenal har nå alt de pleide å mangle.

Om du sist så Arsenal spille for syv år siden, skulle du tro at de bare vinner med festfotball.

Arteta spilte selv for klubben under Arsène Wenger fra 2011 til 2016, da de stilte til tittelkampen med tekniske spillere som ble veid og funnet for lette.

I barer, godstoler og TV-studioer var kritikerne like repetitive som papegøyer.

«De er for sårbare».

«De er for svake».

«De mangler ledere».

Ofte trillet Arsenal ball uten å score, før de ble tatt på en kontring. Mange mente at de savnet duellkraften til Patrick Vieira, som forlot laget i 2005.

Nå har Arsenal fikset disse feilene. Forsvaret er råsterkt. Rice er en moderne versjon av Vieira. Og lederegenskapene er hentet fra Drammen.

Den store faren

Plutselig er det Arsenal som har mest stabilitet i tittelkampen.

Liverpools kamper er langt mer åpne, delvis fordi de sliter med skader, og i helgen trengte de mål åtte minutter på overtid for å slå Nottingham Forest.

City knuste Manchester United, men sløste med sjansene og slapp til noen farlige kontringer. Før derbyet hadde City bare scoret tre mål på tre ligakamper.

Arsenal har ingen betydelige deler av spillet som fremstår som svake. De har den beste formen, den beste målforskjellen og de beste underliggende tallene.

De største farene er skader på viktige spillere.

I mars i fjor ledet Arsenal ligaen med fem poeng da Saliba skadet ryggen. Forsvaret raknet og City jogget forbi på oppløpssiden.

Nå mangler Arsenal bare venstrebacken Oleksandr Zintsjenko, så sant Martinellis ferske fotskade ikke er alvorlig.

Arteta hevder at de har lært fra det som gikk galt i fjor, og resultatene tilsier at han har rett. Neste helg skal Liverpool møte City, noe som kan bety at Arsenal klatrer til toppen.

Det øker sjansen for at Ødegaard løfter troféet i mai. Arsenal leder ikke ligaen, men akkurat nå virker de best.

null

Spiller nå

Sjekk Ruuds sommerskille: – Noe av det raffeste jeg har sett 00:21

Neste

Spyler ned NRK-reporteren: – Var ikke det gøy? 02:25 Ut mot OL-sengene: Dro rett på Ikea 00:58 Iuels private bilde får lagvenninnene til å måpe 00:56

Vis flere