Den italienske forvandlingen som bør bekymre Spania

Det burde virke som en grei seier. Spania har EMs mest talentfulle lag, mens Italia verken har storscorere, playmakere eller slepne driblere.

«Et av de verste lagene i manns minne», skrev storavisen Gazzetta dello Sport om Italia før mesterskapet.

Dessuten tapte italienerne for nettopp Spania i både EM i 2008 og i finalen i 2012.

Likevel er Spania varsomme før dagens åttedelsfinale. Grunnen er at Italia har funnet tilbake til sin tradisjonelle styrke: Det bunnsolide forsvaret.

– De er nesten umulige å score mot, sier Spanias spiss Álvaro Morata om midtstopperne.

Slik har det ikke alltid vært. De siste årene har Italia glemt bort sine gamle kunster. Det at disse nå har vendt tilbake, fremstår som en av hovedårsakene til at Spania-trener Vicente del Bosque omtaler kampen som «50-50».

– Italia er veldig italienske, sier Gerard Piqué.

– Og det bekymrer meg.

Fem i forsvar

Mange kjenner til stereotypien om at Italia kun forsvarer seg. Og det er sant at støvellandets største triumfer ofte har blitt bygget på en solid grunnmur.

Tradisjonen stammer fra 1960-tallet, da AC Milan og Internazionale oppnådde kontinental suksess med det beryktede catenaccio-systemet, som i dag er synonymt med fem mann i forsvar, kyniske fellinger og en mentalitet om å vinne til enhver pris.

Uttrykket havner ofte i samme kategori som å «parkere bussen», selv om det i realiteten var mer komplisert enn som så.

Mannsmarkering var fortsatt en del av oppskriften da Italia vant VM i 1982. Forsvaret besto i stor grad av Juventus-spillere: Antonio Cabrini, Claudio Gentile og Gaetano Scirea.

Da Italia vant et nytt VM, i 2006, slapp de kun inn to mål. Stjernen var midtstopper Fabio Cannavaro.

Frem med finspillet

Siden det har ikke Italia vunnet noe, og italienerne begynte etter hvert å bli utålmodige.

Etter VM i 2010 begynte Italia å forandre seg.

Det forhistoriske forsvarsspillet ble kastet på dør av den nye treneren, Cesare Prandelli. Italia ble mer tekniske, mer ballbesittende, mer offensive. Prandelli imponerte ved å nå finalen i EM i 2012, hvor Spania til slutt ble for sterke.

Men utviklingen hadde sin pris. Innen neste VM hadde Italia sluppet inn 35 mål på 27 kamper.

– Det er sant, og det er noe vi har snakket om i stallen. Vi har mistet litt av intensiteten i forsvaret, sa Giorgio Chiellini ifølge Associated Press.

Mesterskapet i Brasil ble en fadese. Italia røk ut i gruppespillet og Prandelli sa opp umiddelbart.

Gjengen fra Juventus

De to siste årene har handlet om å bygge et nytt prosjekt. Det har vært en tøff jobb for Antonio Conte, da Italia produserer langt færre stjerner enn før.

Redningen var å finne i det forrige prosjektet til Conte.

Det var Conte som førte Juventus til tre strake ligatitler fra 2012 til 2014. Han hadde bygget et fantastisk forsvar med de tre midtstopperne Giorgio Chiellini, Leonardo Bonucci og Andrea Barzagli, som stod fjellstøtt foran keeper Gianluigi Buffon. Selv uten Conte hadde spillerne fortsatt å vinne ligatitler, og forsvaret var fortsatt like imponerende:

Denne sesongen slo Buffon en 22-år-gammel Serie A-rekord ved å holde nullen i 974 strake minutter.

For å sette forsvarsspillet til Juventus i sammenheng: Atlético Madrid slapp inn 18 mål i La Liga denne sesongen, og det fikk oss til å sammenligne dem med tidenes beste forsvarslag.

Juventus har sluppet inn 22,2 mål per sesong i fem sesonger nå.

Har funnet seg selv

Det er dette forsvaret Conte har overført til landslaget. Mens de andre forsvarsrekkene i EM kun har jobbet sammen i et par uker, stiller Italia med stoppere som har kjent hverandre i fem år.

På landslaget beskyttes disse tre av fem løpssterke midtbanespillere, noe som gjør Italia ekstra vanskelige å bryte ned.

Verken Belgia eller Sverige scoret mot Italia i gruppespillet. Contes soldater slapp kun til tre skudd på mål i de to kampene, og løp 17 kilometer mer enn de to motstanderne til sammen. Der hvor Conte mangler individuelle ferdigheter, har han kompensert med disiplin, organisasjon og lagånd.

Spanske aviser har nå snakket om catenaccio. Det er en kraftig overdrivelse, men det er ingen tvil om at Italia på en måte har funnet seg selv.

– Vi har ingen stjerner, men vi har det sterkeste forsvaret. Forsvarsspillere som de fra Juventus, som kan jobben sin og beveger seg perfekt i forhold til hverandre, er veldig vanskelige å finne, sier Fabio Capello ifølge nettsiden Football Italia.

Identitetskrisen

Ironisk nok var det Spania som bidro til at Italia på et tidspunkt mistet disse kvalitetene.

Før EM sa Chiellini at Italia hadde vært for selvkritiske. Da resultatene ble dårlige, ble det visstnok en stor debatt om hvordan forsvarsspill hadde blitt prioritert fremfor å bruke ballen effektivt. Italia glemte sin historie, og så heller mot Spania og Pep Guardiola.

– Og sannheten er at vi mistet et par av de karakteristikkene som alltid har gjort Italia så gode, sa Chiellini til The Guardian.

Chiellini, den mest aggressive av de tre stopperne, som har brukket nesen fire ganger, mener nå at Italia har funnet en balanse. Han har rett. Conte er ingen trener som parkerer bussen, men den defensive stabiliteten er langt bedre enn før.

Det kompliserte systemet

Det er dette som bekymrer Spania. Hadde Italia vært mer finslepne og offensive, hadde det sannsynligvis vært lettere for de begavede playmakerne å finne rom.

Nå møter de i stedet et mer klassisk Italia.

Selv formasjonen pleier å gi Spania trøbbel. Da lagene møttes i gruppespillet i EM i 2012, brukte Prandelli et 3-5-2-system og holdt Spania til 1–1. En lignende formasjon ble brukt i Confederations Cup i 2013, hvor det ble 0–0.

Da Italia tape selve finalen i 2012, hadde systemet blitt byttet om til 4-3-1-2.

Xavi sa nylig at 3-5-2 er det mest komplekse systemet å møte for lag som presser høyt. En av årsakene er at stopperne og vingbackene tilbyr fem ulike muligheter til å spille seg ut bakfra, noe som krever endringer i gjenvinningen til laget som jager ballen.

Få trenere bruker et slikt system, men Conte er en av dem. Nå håper Italia at deres defensive styrke skal temme Spanias stjernegalleri.

• Les også: Italia har ikke slått Italia siden Roberto Baggios storhetstid