– Det første jeg tenkte var at nå skal jeg legge bort alt og satse 100 prosent på dette her.
NRK møter Daniel Grindeland (30) på Olympiatoppen. Han har drevet med breakdance siden han var elleve år gammel. Valget om å drive med danseformen fra USA kom etter et talentshow på skolen.
– Det var det kuleste jeg noen gang har sett, og jeg begynte å breake med en gang jeg så det.
Han forteller at han var innom alle idretter han kunne prøve, men ingen ga mersmak til å fortsette. Med breakdance var historien en annen.
– Etter dag én visste jeg at det var breakdance jeg skulle holde på med.
I 2020 kom nyheten han ventet på. Under OL i 2024 blir breakdance en egen øvelse for første gang i OL-historien.
Daniel Grindeland er gjest hos Lindmo som sendes på NRK1 fredag kveld.
En barndom full av energi
Selv om Grindeland stortrivdes og mestret breaking godt, var ikke skolehverdagen like lett.
På skolen slet Grindeland med å konsentrere seg, og på barneskolen forteller han selv at han ble han stemplet som et problembarn.
– Jeg var helt spinnvill da jeg gikk på barneskolen. Jeg ristet i timene. Jeg klarte ikke å sitte i ro og ventet bare på at det skulle ringe ut, forteller Grindeland.
Det viste seg at Grindeland hadde tilstanden ADHD. På ungdomsskolen fortsatte problemene. Etter hvert ble han sendt videre til en alternativ skole for de som ikke passet inn i denne vanlige skolehverdagen.
– Det kom ikke som noe sjokk for noen at jeg hadde ADHD, men på den nye skolen fikk jeg endelig den hjelpen jeg trengte. Her skjønte jeg endelig hva som var mine styrker.
Han forteller videre om hvordan han lærte å ta tak i problemene og fikse opp i de selv. Fikk han en dårlig karakter, skulle den slås ved neste anledning.
– Jeg fikk bedre karakterer og jeg elsket fortsatt gym. Valget på videregående falt derfor på idrettslinja.
– Hjalp mentaliteten fra breakdance deg på skolen?
– Jeg brukte mye av det jeg lærte i breaking på skolebenken. Skulle jeg lære meg et vanskelig triks måtte jeg øve på det flere ganger før det satt. Det samme gjaldt på skolen. Skulle jeg få bedre karakterer måtte jeg øve mer.
– Full satsing mot OL
Nå er det store målet OL i Paris i sommer. I mai og juni skal Grindeland gjennom to turneringer med 39 andre deltagere hvor de ti beste kommer til OL.
Klarer Grindeland å kvalifisere seg blir han historisk som første nordmann og deltager i breakdance i et OL.
– Nå er det full satsing mot OL. Jeg trener i varme rom for å simulere temperaturen på konkurransene. Vi kommer til å fly inn forskjellige konkurrenter, eller folk jeg kan trene mot for å forberede meg best mulig på å konkurrere mot det nivået jeg møter i kvalifiseringen.
Grindeland må ha ti til elleve økter i uken hvor halvparten er breaking og resten er styrke og skadeforebyggende.
I slutten av 2022-sesongen var Grindeland rangert som nummer åtte i verden. I starten av 2023 ble Grindeland skadet. Han mistet derfor mange internasjonale konkurranser og falt nedover på rangeringslistene.
– Jeg røk et ligament i tommelen, og det gjorde at jeg ikke kunne bruke den på 12 uker. Jeg gikk fra nummer åtte til nummer 22 i verden, og måtte trene meg tilbake i form for å være rangert innenfor topp 40 i verden i slutten av januar 2024.
I slutten av januar fikk Grindeland bekreftelsen han trengte. Han var rangert blant de 40 beste i verden blant 594 deltagere.
Nå er alt fokus på den siste kvalifiseringsrunden i mai og juni hvor de 40 beste skal bli til ti OL-deltagere.
– Er som at en danske skal være god i bakkeløp
Ifølge Grindeland er det rundt 30 aktive breakere i Norge. Da blir man lilleputt, sammenliknet med land som Frankrike, hvor de har nærmere en million aktive breakere.
– Det er veldig kult at jeg har klart å komme så langt i breakdance når jeg bor i et land som ikke har en tradisjon for å være god i breaking. Det er litt som at en fra Danmark skal være god i bakkeløp, forteller Grindeland.
– Føler du at breakdance er anerkjent som en sport?
– Nei, breaking har jo på en måte alltid vært en gatedans. Før breaking ble en toppidrettsgren, så trente jeg like mye som jeg gjør nå. Så det har for meg alltid vært en toppidrett, men det har ikke fått anerkjennelsen før de siste årene, forteller Grindeland.
Grindeland har levd av danseformen siden videregående og dratt på turneer og spilt i forestillinger. Men i 2014 var han nære å treffe veggen.
– Vi var på en turné hvor jeg husker vi spilte to forestillinger i Fredrikstad på morgenen, så tok vi flyet til Trøndelag på kvelden og spilte to forestillinger på kvelden. Neste dag tok vi morgenflyet tilbake igjen til Fredrikstad og spilte to forestillinger på morgenen.
Han forteller om hvordan han har lært å ta hensyn til kroppen når det gjelder arbeidsmengde og turnélivet.
– Du merker et sånt kjør i flere uker i strekk, men jeg har blitt mye flinkere nå til å passe på å si nei, eller tilpasse hvor mye jeg arbeider, forteller Grindeland.
Det kan komme godt med før OL.
– Forhåpentligvis kan jeg bli den beste i verden i Paris.