Fra boken Magiske Øyeblikk av Arve Fuglum/CappelenDamm
Hør:
”Ja, dette er sekundstrid, og dette er dramatisk!”
Halfdan Hegtun og Rolf Kirkvaag er nervøse på vegne av hele det norske radiolyttende folk der de står i Holmenkollen og tar imot passeringstidene ute fra 8-kilometer. Kirkvaag og Hegtun kommenterer den olympiske 18-kilometeren under OL i Oslo. Det er tre dager siden Hegtun var på Norefjell og så Stein Eriksen vinne gull i storslalåm. Nå kan det bli et nytt gull.
Ja, ikke bare det: Det kan bli to! Sammen med spesiallangrennet går nemlig også den avsluttende delen av kombinertkonkurransen. Hvor Simon Slåttvik leder etter hopprennet.
Det er et virvar av deltakere, tider og navn. Kirkvaag og Hegtun skal holde styr på alt sammen samtidig. De står utendørs, med enkle håndholdte mikrofoner.
Etter NRKs store investeringer foran OL har de norske reporterne det beste og mest moderne utstyret på markedet. Men i dag, 18. februar 1952, er det fortsatt vanskelig å vite hvordan løperne gjør det mellom 8- og 18-kilometer. De får stadig de uoffisielle passeringstidene ute fra 8-kilometer. Svenske Nils Karlsson, aldri kalt noe annet enn Mora-Nisse, leder der ute, kan det virke som. Hallgeir Brenden er to minutter etter, men det er altså etter åtte kilometer. Det er ti igjen å gå. Og kan de egentlig stole på disse passeringstidene? Kirkvaag og Hegtun har begynt å tvile etter hvert som løperne går i mål, på tider som tyder på at veldig mye må ha skjedd med de aller fleste på de ti kilometerne inn til mål ved Besserudtjernet.
Langrenn var ikke, og er ennå ikke blitt, noen enkel idrett å referere i radio. Skiløperne starter, forsvinner ut i skogen, og kommer i mål minimum en time seinere. Ettertidens fjernsyn med store mengder passeringspunkter og klokke på skjermen er så fjernt for både Kirkvaag, Hegtun og alle som lytter på radio, at ingen har funnet på å tenke tanken om noe annerledes. Men de to med mikrofon foran munnen skulle her og nå gjerne hatt noen flere opplysninger å komme med.
Kombinertkonkurransen blander seg stadig inn. De hopper fra den ene konkurransen til den andre, men når det gjelder kombinert må de samtidig ta høyde for at Slåttvik har mye å gå på etter hopprennet. Uansett vil ikke de offisielle resultatene fra denne konkurransen foreligge før om flere timer. Derfor er de nødt til å fokusere mest på 18-kilometer spesiallangrenn. Og nå kommer det altså stadige beskjeder om nye tider, og samtidig utbruddet fra Kirkvaag om at dette er hektisk og uutholdelig. De uoffisielle tidene er ikke til å stole på.
Mora-Nisse kommer i mål: Klar ledelse. De to kommentatorene begynner å forberede seg på gullstrid. Slåttvik fra Bardu stormer mot mål til en bra tid og sammenlagt ligger han vel fortsatt an til gull? De tror og håper det. Men så kommer Kirkvaag med spørsmålet hele det radiolyttende Norge også har på tunga: ”Hva med Brenden? Hva med Brenden?!”
Lyttere landet rundt fikler med kaffekopper. Noen skjelver med fyrstikkene før de får fyr på hjemmerullede sigaretter, andre tapper nervøst blyantene i bordplater i påvente av å skrive neste sluttid ned på sine hjemmelagde resultatskjemaer. Snart skal de reise seg i hjemmene. De får svar på spørsmålet: ”Der kommer han, dere!!!”
Kirkvaag roper det ut i vinterdagen. Halfdan Hegtun klukker av forløst glede i bakgrunnen. Brenden leder!: ”Han har slått Mora-Nisse, han har slått Mäkelä!”
Hallgeir Brenden, med sin lue ingen andre steder i Norge har maken til bortsett fra i Trysil, vinner gull. Hegtun og Kirkvaag bekymrer seg etterpå ikke nevneverdig over konkurrentene bak bortsett fra finske Paavo Lonkila. Men innerst inne skjønner alle at dette er Trysils dag. Tryslingen Brenden, som fikk hold underveis, men som gikk det av seg i motbakkene og som nå snart vil få den olympiske gullmedaljen rundt halsen. Hegtun, som selv er en landsens gutt, benytter anledningen til å takke hele Trysils befolkning for gaven alle i Norge har fått gjennom denne gullmedaljen.
Og selv om Simon Slåttvik også vinner gull i dag, er det ropet fra Kirkvaag folk på skitur kommer til å ha i sine hoder i årene framover: ”Hva med Brenden!?”