Breivik langer ut mot idrettsforbundet – frykter for barns helse

Nærmere 35.000 skadet seg på idrettsbanen i 2018. Marit Breivik mener idrettsforbundet må gjøre flere grep for å beskytte barn og unge.

Marit Breivik langer ut mot Idrettsforbundet - frykter flere barn vil ende opp som Matheus (13)

SKADEFRYKT: Marit Breivik frykter at flere barn og unge vil pådra seg like alvorlige skader som Matheus Einemo Solberg (13).

Foto: Terje Bendiksby/Mark Tonkin / Scanpix/NRK

– Vi ser ganske mange tilfeller av overbelastning, feilbelastning og skadeproblematikk uten at ungene blir ivaretatt. Det er ikke nok kompetanse blant foreldre og trenere til å håndtere helheten, og den blir ikke god nok gjennom den modellen vi har nå, sier hun til NRK.

I løpet av 2018 ble det registrert nærmere 35.000 idrettsskader i Norge, noe som utgjør i overkant av én femtedel av alle skader som er registrert i Norsk Pasientregister.

Og ifølge Folkehelseinstituttet er barn og unge overrepresentert i denne statistikken.

Det er akkurat dette som bekymrer tidligere landslagstrener i håndball, Marit Breivik.

Hun er i dag sommeridrettssjef og assisterende toppidrettsjef ved Olympiatoppen, som er underlagt Norges Idrettsforbund.

Breivik mener den norske idrettsmodellen er for dårlig til å ivareta unge utøveres helse og utvikling, og vil ha mer kunnskap inn i arbeidet med barn og unge.

Peker på for lite kunnskap

Den norske idrettsmodellen baserer seg på innsatsen fra frivillige foreldre og andre, som utgjør rundt 28.000 årsverk. Det betyr at mange trenes av personer med liten eller ingen kunnskap om for eksempel overbelastning og faren for skader.

– Vi kan skryte av den norske frivilligheten og den norske idrettsmodellen, men vi kan samtidig finne ting som kan bli bedre. For hvis det bare blir skryt, så slår folk seg til ro, og vi får ikke tatt tak der det er utfordringer og vanskeligheter, sier Breivik til NRK.

EM-kvalifisering håndball, Norge-Ukraina. (25-22)

KRITISERER: Assisterende toppidrettssjef, Marit Breivik, kritiserer den norske idrettsmodellen og etterlyser mer kompetanse om helse og utvikling for unge utøvere.

Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

– Mener du at Norges idrettsforbund gjør nok?

– Nei, hadde jeg syntes det, så hadde det jo vært bra nok. Jeg syns i alle fall vi må forsøke å gjøre det bedre, slår hun fast.

Under et skadeseminar på Norges idrettshøgskole tidligere i år rettet den tidligere landslagstreneren nettopp denne kritikken til idrettspresident Berit Kjøll.

Der snakket hun om den evige dragkampen mellom helse og prestasjon hos unge utøvere, og hvordan det ene ofte går på bekostning av det andre som følge av for lite kunnskap hos trenere og klubbene.

Hun var tydelig på at mangel på kunnskap kan føre til større skaderisiko blant barn og unge.

13 år og ute med alvorlig kneskade

Breivik tenker på barn som Matheus Einemo Solberg.

13-åringen røk korsbåndet på fotballtrening i fjor sommer, men siden han fortsatt er i vekst, valgte legene å la være å operere han.

Etter måneder med alternativ trening var han så å si klar for å knyte på seg fotballskoene igjen, men så smalt det på nytt. For snart to uker siden røk han menisken, og denne gangen valgte legene å operere skaden.

NRK var med da gutten fra Fjellhamar var hos fysioterapeuten for aller første gang etter at han opererte kneet for snart to uker siden.

Matheus Einemo Solberg går gjennom treningsopplegget fra fysioterapeut Håvard Moksnes.

TRENINGSPROGRAM: Fysioterapeut Håvard Moksnes går gjennom det første treningsprogrammet til Matheus Einemo Solberg. Det består av bare tre øvelser.

Foto: Mark Tonkin / NRK

Moren til den fotballglade tenåringen, Renate Einemo, forteller at det har vært brutalt å se den ivrige og aktive sønnen bli satt tilbake på denne måten. Og i løpet av de siste månedene har hun gjort seg opp noen av de samme tankene som Breivik.

– Klubbene ønsker jo å holde på så mange som mulig når man går over til ellever for eksempel, og da står man jo ofte i en situasjon der man ikke har nok spillere. Da vil man jo bruke de ivrigste gutta opp og ned. Hvem tar egentlig ansvar for treningsmengde, skadeforebygging og når det blir for mye?

I likhet med Breivik mener hun det er nødvendig at det blir et større fokus på skadeforebygging og oppfølging av hver enkelt utøver, slik at de ikke blir utsatt for rovdrift.

– Noe må jo gjøres. Jeg tenker at det må bli mer fokus og kunnskap om skadeforebygging hos dem som er ansvarlige i barne- og ungdomsidretten.

Renate Einemo forteller om en tøff tid i etterkant av sønnen, Matheus Einemo Solbergs kneoperasjon.

FORTVILET: Moren til Matheus, Renate Einemo, er fortvilet over skadesituasjonen til sønnen. Nå deler hun tankene til Marit Breivik.

Foto: Mark Tonkin / NRK

Krevende for foreldre å «bremse»

Einemo har, som mødre flest, kjent på at det er krevende å bremse treningsmengden til sønnen. Det peker også Breivik på som en mulig årsak til overbelastning hos unge idrettsutøvere.

At foreldrene er ansvarlige for å balansere aktivitetsmengden til barna, mener hun er en krevende oppgave som burde vært støttet av kompetente personer.

– Vi trenger å utdanne trenere til å se helheten og hele mennesket, og kjenne igjen dersom det er plager som gjør at en utøver ikke fungerer optimalt. Det betyr jo igjen en skolering av trenere. Det er et stort ansvar å være trener, både på barne- og ungdomsnivå, og på toppnivå.

Ifølge Breivik er det krevende å balansere hensynet til unges helse i kombinasjon med økende treningsmengder, økt konkurranseaktivitet og høye ambisjoner.

Skolering i form av ekstra kursing er i tillegg tidskrevende for mange frivillige som allerede er presset på tid, påpeker Breivik.

Derfor mener den assisterende toppidrettssjefen at man også bør bruke penger på økt faglig støtte til, og oppfølging av de mange frivillige, når de er i sin trenerpraksis.

Invitert Breivik til møte

Det er en tanke idrettspresident, Berit Kjøll, deler. Hun mener det ikke finnes noe alternativ til foreldretrenerne og sier man må bruke ressursene på å styrke kompetansen hos de tusenvis av frivillige i Idretts-Norge.

Idrettstinget 2019 på Lillehammer.

BREIVIK-MØTE: Idrettspresident Berit Kjøll har invitert Marit Breivik til et møte for å diskutere hvordan man kan øke kompetansen i barne- og ungdomsidretten.

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

– Vi må sørge for at klubbene ikke driver rovdrift på jenter og gutter gjennom trening og spilling på mange lag. Vi må sørge for at idretter snakker sammen slik at det blir mulig å kunne spille både fotball og drive med svømming samtidig, uten at treningsbelastningen blir for stor.

Idrettspresidenten tar kritikken fra Breivik på alvor og har nå invitert den tidligere landslagstreneren til et møte for å diskutere problematikken.

– Når Marit Breivik, som kjenner idretten så godt, utfordrer oss på dette, er det et alvorlig signal som vi må lytte til, sier Kjøll til NRK.

Matheus Einemo Solberg på sin første time hos fysioterapeuten Håvard Moksnes.

FYSIOTERAPI: NRK var med på den første, av mange, fysioterapitimer for 13-åringen. Her begynner den ni måneder lange opptreningen.

Foto: Mark Tonkin / NRK

Tilbake på benken hos fysioterapeuten på Idrettens helsesenter, har gjenopptreningen så vidt begynt. Treningsprogrammet 13-åringen fikk med seg hjem inneholder ikke mer enn noen få strekke- og bøyeøvelser i denne omgang.

Heldigvis er Solberg, i likhet med veldig mange andre, ivrig etter å komme tilbake på fotballbanen.

Han har bestemt seg for å være best i 2021, og det gleder mammahjertet.

– Alt handler jo om at han er motivert. Det vi ønsker oss mest, er jo at han faktisk blir frisk nok og klarer å komme tilbake til det han elsker å holde på med. At han tenker at han skal bli best selv, må jo være en god motivasjon, smiler hun.

Siste nytt

  • Massive protester før Chelsea-kamp

    Store folkemengder er samlet utenfor Stamford Bridge i London foran kveldens Premier League-kamp mellom Chelsea og Brighton. «Det ultimate svik» er en av beskjedene supporterne gir til klubbeier Roman Abramovitsj.

    «Roman, gjør det rette» og «vi vil ha våre kalde kvelder i Stoke» er andre paroler fotballsupporterne er samlet under.

    Chelsea er en av de 12 klubbene som vil gå inn i den nye superligaen.

    9IUm91-UYU4
    Foto: ADRIAN DENNIS / AFP
  • Full superliga-siger i spansk rett

    Ein spansk rett har slått fast at UEFA , FIFA og La Liga ikkje har lov til å sanksjonere mot den kontroversielle superligaen, melder den spanske avisa El Pais.

    Det betyr at dei inntil vidare ikkje får lov å straffe klubbar og spelarar som er tilknytta superligaen, i alle fall etter spansk lov.

    UEFA har trua med å sparke ut dei 12 klubbane av meisterligaen så raskt som mogeleg. Fredag skal UEFA ha ekstraordinært styremøte, og den danske fotballpresidenten Jesper Møller, som også sit i UEFAs eksekutivkomité, sa i går at han reknar med at Real Mdrid, Manchester City og Chelsea blir kasta ut av semifinalene i årets meisterliga.

    Men retten vil også forby UEFA, FIFA og La Liga å "førebu, oppfordre til, eller adoptere disiplinære tiltak mot klubbar, spelarar eller andre som er involvert i den planlagde private ligaen".

    Men det er ikkje lov, seier retten i Madrid. Heller ikkje kan La Liga kaste dei ut av den spanskje ligaen. Tre spanske klubbar er med i superligaen.

    Fotballens superliga
    Foto: Dado Ruvic / Reuters
  • Bayern seier nei til superliga

    Bayern München skriv på sin nettstad at dei er uaktuelle for den omstridde superligaen.

    Klubben hadde saman med Borussia Dortmund tilbod om å vere med, men avslo. Ifølgje Der Spiegel har begge fått ein månads frist til å ombestemme seg. Men det vil ikkje skje, ifølgje Bayern.

    – Våre medlemmer og tilhengarar ønskjer ikkje superligaen, seier klubbpresident Herbert Hainer.

    – For Bayern er Champions League den beste klubbturneringa i verda.

    Bayern München vant mesterligafinalen mot Paris Saint-Germain.
    Foto: Matthew Childs / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal