Blir dette Guardiolas siste sesong i City?

Få ting kan spås i fotball, men når det gjelder noen av de største trenerne, finnes det mønstre som pleier å gjenta seg.

Vi vet for eksempel at José Mourinhos lag kollapser etter to år. Han bygger opp laget i år én, tar dem til nye høyder i år to, og så går alt i vasken i år tre.

I Porto og Inter var han smart som sa adjø etter to år. I Chelsea og Real Madrid ble han værende lenger, noe som førte til sportslige fadeser og intern krigføring.

Også i Manchester United tok han fatt på en tredje sesong. Han ble sparket i desember.

Jürgen Klopp følger et annet mønster. I Dortmund trengte han to år for å skape et storlag. I år tre og fire vant han ligaen, før han kom på andreplass i år fem og seks. Så møtte Dortmund veggen i år syv – og Klopp sa opp.

I Liverpool har Klopp trengt to fulle sesonger, pluss åtte måneder helt i starten, for å skape en ny seiersmaskin. Om vi teller full sesonger, vant han mesterligaen og ligatittelen i år tre og fire.

Altså ser det ut til at Klopp og Mourinho bygger sine lag på lignende vis hver gang. Dermed vet vi omtrent hva vi kan forvente.

Det samme pleier å være tilfellet med Pep Guardiola.

Pilen peker nedover

Guardiola følger nemlig også et mønster. Han bruker ett år på å drille inn sitt spillesystem, før laget når toppnivået i år to og tre.

Og så faller nivået i år fire.

I Barcelona vant han riktignok trippelen i sitt første år, men antallet poeng han tok i ligaen (87) var lavere enn i år to (99 poeng) og tre (96 poeng). Barça spilte sin beste fotball i år tre, da de banket Manchester United i mesterligafinalen.

Så kom det fjerde året, da Barça ikke vant annet enn den spanske cupen.

Guardiolas tre sesonger i Bayern München er vanskeligere å bedømme, siden hver av dem endte med ligatittelen og semifinalen i mesterligaen. Men den beste semifinalen Bayern leverte, kom i det tredje året, mot Atlético Madrid.

Uansett har Guardiolas mønster fra Barça gjentatt seg i Manchester City.

Der har han slitt enda mer i sitt første år, som endte med en tredjeplass. I år to og tre leverte han rekordsterke 100 og 98 poeng – og to ligatitler.

Det tredje året vant City i tillegg FA-cupen og ligacupen.

Men i år fire havnet City 18 poeng bak Liverpool og tapte 3–1 mot Lyon i kvartfinalen av mesterligaen. Alt City vant, var ligacupen.

Nå er det altså duket for år nummer fem. Pilen peker nedover. Guardiolas kontrakt løper ut neste sommer.

Hva kan vi forvente? Og vil dette bli hans siste år?

Sliter ut spillerne

Alt kommer egentlig an på Guardiola selv. Nylig sa han at han har lyst til å bli i City, men at han må gjøre seg fortjent til en ny kontrakt.

Guardiola fikk det til å høres ut som han er under press fra sine sjefer. Det er neppe sant.

I motsetning til de fleste trenere blir ikke Guardiola vraket av sine klubber. Det er han som vraker dem. Han signerer som oftest korttidskontrakter og vurderer så fortløpende om han skal ta ett år til eller pakke kofferten.

Mye av grunnen er at Guardiola er så intens. Han tenker på fotball døgnet rundt og involverer seg i hver minste detalj av jobben. Om han blir lenge i én klubb, risikerer han å slite ut både spillerne og seg selv.

Guardiola kan ikke endre på dette – han er som han er. Men miljøet rundt ham har endret seg fra klubb til klubb.

Og nettopp dette er grunnen til at han har klart seg såpass lenge i City.

Politisk krigføring

I Barça var stresset langt større. Selv da han vant alt som var, ble Guardiola regelmessig dratt inn i den politiske krigføringen som er så ødeleggende for klubben.

Han ble stadig angrepet av Spanias partiske sportspresse og ble kritisert for hvert trofé han ikke vant. Da han tok jobben i 2008, var hodet hans fullt av hår.

Da han dro fire år senere, var Guardiola blitt skallet.

Så utslitt var Guardiola at han tok ett års ferie i New York. Da han ble trener i Bayern i 2013, fikk han mer arbeidsro, men selv der var presset stort. Alt annet enn mesterligatittelen var en fiasko, og en rekke klubblegender kritiserte ham.

I City er forholdene roligere. Guardiolas viktigste kollegaer er den daglige lederen, Ferran Soriano, som i likhet med Guardiola er katalansk, samt direktøren Txiki Begiristain. Både Soriano og Begiristain var i Barça sammen med Guardiola.

De tre jobber tett med hverandre og eier en restaurant sammen i Manchester. Soriano og Begiristain var hovedårsaken til at Guardiola sa ja til City i 2016.

Videre er den engelske pressen mindre krevende for Guardiola enn den i Spania. På toppen av det hele jobber Guardiola for en klubb med enorme finansielle muskler, og som deler hans store ambisjon: Å vinne mesterligaen.

Dermed kan man forstå at Guardiola vil bli. Samtidig vil det ikke være ukarakteristisk om han sier adjø neste sommer, skulle denne sesongen bli skuffende.

Kan vente på Messi

Vil det skje? Soriano og Begiristain har gjort alt de kan for å unngå det. De har fått på plass en ny stopper i form av Nathan Aké, og de har erstattet lynvingen Leroy Sané med stortalentet Ferran Torres. Flere navn kan komme inn dørene de neste ukene.

Men Guardiola vil savne David Silva, som forlot City i sommer. Han vet det blir tøft å slå Liverpool over 38 ligakamper.

Dessuten vil han igjen forventes å vinne mesterligaen.

Man kan forstå om Guardiola vil se situasjonen an. Om lagets utvikling er positiv i løpet av høsten, kan den legge grunnlaget for en ny kontrakt. Men om han ikke tar en avgjørelse før jul, kan spekulasjonene rundt hans fremtid bli en distraksjon.

Guardiola vil neppe bli arbeidsløs lenge. Juventus er visstnok blant dem som har jaktet ham. I Barça er det presidentvalg i mars neste år, og en av de mulige kandidatene er Joan Laporta, den karismatiske advokaten som ga Guardiola trenerjobben der i 2008.

Samtidig vil City være favoritter til å signere Lionel Messi, skulle 33-åringen forlate Barça gratis neste sommer. En slik gigantovergang kan få Guardiola til å bli.

Med andre ord finnes det så mange muligheter og variabler, at det er vanskelig å spå noe som helst. Ingen kan si med sikkerhet hvor han vil jobbe sesongen etter denne.

Og det inkluderer nok Guardiola selv.