– De straffer Norge fordi vi er store

– Det er positivt å hjelpe de små nasjonene, men at det skal få så store konsekvenser for Norge, det synes jeg er dumt. Man får en følelse av at de straffer Norge fordi vi er store og har mange gode utøvere, sier Marit Bjørgen til NRK.

På et møte tirsdag kveld, ble de norske landslagsløperne i langrenn informert om forslagene som ligger på bordet til langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) under vårmøtet i Varna denne uka.

Bakgrunnen er at den norske dominansen i langrenn er så stor at det går på bekostning av interessen internasjonalt, som Dagbladets sportskommentator Esten O. Sæther skriver om i en kommentar onsdag.

– Store økonomiske konsekvenser

Det ene forslaget går ut på å begrense hvor mange løpere fra én nasjon som får dekket reise og opphold i forbindelse med verdenscup.

– Hvis det blir vedtatt, får det ganske store økonomiske konsekvenser. Vi snakker i hvert fall om godt over en million i ekstrakostnader for oss, så det er betydelig. Og det vil gå ut over aktivitet på et eller annet nivå, sier landslagssjef Vidar Løfshus.

Det andre forslaget går ut på å begrense antall servicepersoner som får adgang i konkurranseløypene før start. Der det til nå nærmest har vært fritt fram, foreslår FIS å sette et tak på seks servicepersoner per nasjon.

• Les også: Robin Hood-politikken som vil ramme Norge

Hvis dette blir vedtatt, får det åpenbart store praktiske konsekvenser for Norge, som har desidert flest løpere i verdenscupen. Nasjoner med få løpere, vil kunne gi løperne mye tettere oppfølging i valget av ski.

Må teste mer selv

– For eksempel vil sannsynligvis Justyna Kowalczyk ha mulighet til å ta med alle sine smørere ut i løypa, mens 10-12 norske jenter må dele på seks, påpeker Marit Bjørgen.

– Hva er konsekvensen av det?

– Løperne fra de store nasjonene må gjøre testjobben sjøl. Man har ikke muligheten til å ha med seg en smører som er med og kvalitetssikrer at man velger det beste skiparet til slutt. Kanskje spesielt i klassisk er det en utfordring, sier Bjørgen.

Tidenes beste langrennsløper er ikke først og fremst bekymret på egne vegne. For det første har hun erfaring som gjør henne i stand til å gjøre egne valg. For det andre kommer sannsynligvis Bjørgen til å bli prioritert av testerne Norge har.

– Det blir tøffere prioritering av hvem som eventuelt får den siste hjelpa rett før løpet, bekrefter Vidar Løfshus.

Det betyr at de nest beste kan bli skadelidende.

– Når man prioriterer de beste, får det en konsekvens for de nest beste – som kanskje egentlig trenger mer hjelp. De yngre løperne synes kanskje det er vanskelig, og skulle gjerne hatt en smører å ta valget sammen med. Det blir en større utfordring for dem enn for meg, poengterer Bjørgen.

– Bingo skal ikke avgjøre

Hun får støtte av stafettverdensmester Niklas Dyrhaug.

– Jeg tenker at forslaget er urettferdig. Å straffe en nasjon for å være god, mener jeg er feil vei å gå, sier han.

De norske løperne har allerede begynt å tenke på mulige løsninger hvis forslaget blir vedtatt fredag.

– Løperne må bli flinkere til å samarbeide, i forhold til starttidspunkt, og hvilke løpere som går på samme skimerke. Da blir det naturlig at jeg, Martin Johnsrud Sundby og Petter Northug tester ski sammen, mens Hans Christer Holund og Didrik Tønseth tester sammen, sier Tønseth.

Men uansett organisering, føler han Norge rammes hardt.

– At for eksempel Alexei Poltoranin kan ha seks som tester ski for seg, mens alle norske må dele på seks, er åpenbart en fordel for Poltoranin, konstaterer Dyrhaug.

Og fortsetter:

– Langrenn bør være så rettferdig som mulig. At bingo i smørebua skal avgjøre fordi vi ikke får testet, mener jeg er feil vei å gå. Da håper jeg heller vi kan legge til rette for at rekrutteringen i andre nasjoner blir bedre i årene som kommer.

Vil spare konkurranseløypa

Martin Johnsrud Sundby støtter intensjonen bak forslaget, som er å minske belastningen på løypenettet. Sundby har selv mye erfaring med å starte sist – og vet at det noen ganger kan være en vesentlig ulempe i slitte løyper.

Å sette et tak på antall servicepersoner, som er likt for alle nasjoner uavhengig av antall løpere de sender til start, mener han er feil vei å gå.

– Man kan med enkelhet legge opp til bedre testfasiliteter. Klarer arrangørene å produsere fem kilometer kunstsnø, så klarer de å lage 200 meter til som man kan teste ski på, sier Sundby.

Behandlingen av begge forslagene startet på et møte i Varna onsdag. Det er langt fra bare Norge som har innvendinger mot de foreslåtte endringene.

Derfor er det ikke sikkert at noen av dem blir vedtatt fredag, i hvert fall ikke slik de er lagt fram.

Det er langrennssjef Åge Skinstad som argumenterer for Norges syn i verdenscupkomiteen i langrenn.

Håper på utsettelse

På Sognefjellet krysser både løpere og trenere fingrene for at forslagene ikke blir vedtatt.

– Vi har et veldig godt håp om at i hvert fall forslaget om endret økonomisk kompensasjon blir utsatt, så vi kan få en grundigere og bedre prosess inn mot et eventuelt vedtak neste år. Det blir veldig rart om det kommer et sånt vedtak når vi allerede er langt inne i budsjettåret, sier Vidar Løfshus.

I likhet med Sundby håper han diskusjonen om begrenset tilgang i konkurranseløypene ender med et vedtak som understreker at testmulighetene utenfor konkurranseløypa må bli bedre, slik at behovet for å teste ski i selve løypa blir mindre for alle.

– Forslaget rammer Norge, Russland, Sverige og Finland hardt, og et er urimelig når vi vet at de største nasjonene allerede per i dag har et lavere antall servicepersoner per utøver enn de små nasjonene. Så vi håper utfallet blir et annet enn det som ligger på bordet, sier Løfshus.

Han mener Norges bidrag til å øke interessen for langrenn internasjonalt, bør være å bidra til kompetanseoverføring.

Det arbeidet er godt i gang allerede. Denne uka trener for eksempel russiske Nikita Kriukov og tyske Josef Wenzel sammen med det norske sprintlaget på Sognefjellet.