Petter Northugs kommersielle dragkamper med Norges Skiforbund har vært godt kjent og bredt omtalt. Også Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo har hatt sine feider med eget forbund.
Adskillig mindre kjent er det at også Marit Bjørgen har hatt en meget betent konflikt med Skiforbundet.
HANSKEKONFLIKT: Disse hanskene fra Bjørges personlige sponsor, var det eneste hun kunne reklamere for.
Foto: Terje Bendiksby / NTBDet kommer imidlertid fram i biografien «Vinnerhjerte: Historien om Marit Bjørgen», som lanseres i dag.
Konflikten oppsto i 2015, da Bjørgen inngikk en sponsoravtale med utstyrsleverandøren Craft.
Hun kunne ikke reklamere for Craft-klær, ettersom det ville komme i konflikt med Skiforbundets avtale med Bj (Dæhlie). Derimot kunne hun reklamere for Craft-hansker, som i forbundets regler var definert som et «racingprodukt» – noe utøverne kunne ha egne avtaler på.
«Det skulle imidlertid bli vanskelig. Samme hvordan Craft brukte Marit for å fronte skihanskene, mente NSF at det "framsto" som om hun frontet hele kleskolleksjonen. Dermed brøt hun ifølge NSF forskriftene, og Craft måtte kansellere flere planlagte reklamekampanjer,» står det i boka.
Rystet av sjefens telefon
Som en konsekvens av uenigheten avventet Bjørgen å skrive under avtalen landslagsløperne må ha med Norges Skiforbund, den såkalte utøveravtalen.
I juni 2015 var hun på landslagssamling i Hemsedal. Der skulle hun for øvrig informere lagvenninner og media om at hun var gravid med sitt første barn.
Under denne samlinga fikk hun telefon fra langrennssjef Vidar Løfshus.
«Han var rett og slett rasende og tømte all sin frustrasjon over henne. Langrennssjefen mente hun ødela for de andre jentene, for hele laget, og han truet med at hun kom til å miste landslagsplassen hvis hun ikke skrev under med en gang. Hun ble rystet.», skriver forfatter Ingerid Stenvold i boka.
I et intervju med NRK mandag, forteller Bjørgen at hun hadde engasjert advokat for å se på utøveravtalen. De hadde sendt sine innspill til forbundet, og avventet ifølge Bjørgen svar. Det hadde hun ikke fått før langrennssjefen ringte.
KLAR TALE: Langrennssjef Vidar Løfshus ga klart uttrykk for hva han mente om at Marit Bjørgen ikke hadde signert utøveravtalen med forbundet.
Foto: Terje Pedersen / NTB– Tårene trillet
– Jeg synes telefonen var rett og slett ubehagelig. Og ikke minst ble jeg skuffet, for jeg fikk høre at jeg ødela for andre på laget. Og hvis jeg ikke signerte, så fikk jeg ikke være en del av det. Jeg var også gravid, og ikke mange måneder på vei, så jeg var nok litt hormonell og i ubalanse. Så tårene trillet og jeg følte det var veldig urettferdig, sier Bjørgen til NRK.
– For meg har det aldri vært noe annet alternativ enn å være på landslaget og å utvikle meg sammen med det laget. Jeg følte det veldig sårt. Men det gjorde at jeg ble redd, og jeg signerte jo, konstaterer hun.
Slik kommenterer Vidar Løfshus episoden i en sms til NRK mandag:
«Jeg opplevde ikke den situasjonen som spesielt dramatisk og var ikke særlig involvert. Holdt meg til sport, jeg».
SPONSORTRØBBEL: Bjørgens personlige sponsoravtale ble starten på en konflikt med forbundet.
Foto: Lise Åserud / NTB– Vi ble utnyttet
Bjørgen understreker at hennes forhold til Løfshus raskt ble gjenopprettet. Men konflikten opplevde hun som ubehagelig.
– Jeg syntes det var ufint da. Men jeg har et godt forhold til Vidar i ettertid. Vidar kan være sint og utfordrende der og da, men vi kan også prate godt en halvtime etterpå. Men jeg klarte i hvert fall å holde ting internt, da, det gjorde jeg jo. Men jeg synes ikke de behandlet meg på en god måte, sier hun.
Bjørgen påpeker at langrennsavdelinga i forbundet hadde hatt en enorm markedsvekst etter at Bjørgen, Petter Northug og Therese Johaug gjorde rent bord under VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2011.
– Jeg tror de i den perioden også kanskje solgte oss inn i avtaler uten at vi var klare over det. Vi følte at vi ble utnyttet, på en måte. Kommunikasjonen var dårlig. Og jeg tror at flere av oss utøverne var uenig i det som skjedde.
Bernt Halvard Olderskog, daværende kommersiell leder for langrenn i Skiforbundet, ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK.
– Sårende
I boka kommer det fram at Bjørgen kjente på dårlig samvittighet fordi hun følte at hun ikke oppfylte sin del av avtalen med sponsoren sin. Manageren hennes gikk også flere runder med forbundet for å forsøke å finne en løsning – uten hell.
Konflikten ble en stor påkjenning for Bjørgen, som selv følte at hun hadde vært lojal overfor Skiforbundet i alle år.
– Det blir jo frustrasjon og slitasje. I alle fall når man har vært en del av et lag og stått opp for forbundet i så mange år, og har bakket dem i mange tøffe episoder også. Så synes jeg det var litt sårende. Absolutt, sier Marit Bjørgen til NRK.
