Ber minoritetene ta ansvar etter knusende rapport: – Kom dere opp av sofaen

I juni møtte Norges idrettsforbund kulturminister Abid Raja, der de lovet flere tiltak for å forebygge rasisme i norsk idrett. Dermed begynte arbeidet mot å kartlegge hvordan de 55 særforbundene jobber mot rasisme.

Nå er rapporten klar, og den viser oppsiktsvekkende tall om inkludering av personer med flerkulturell bakgrunn.

– Vi finner tendenser til det vi betegner som strukturell rasisme eller diskriminering. Tendenser til ekskludering istedenfor inkludering, sier Lasse Sonne, som har vært med på å lage rapporten.

Kun 20 rapporterte rasismetilfeller på to år

Under kategorien «det er nesten ingen deltakelse» svarer 19 forbund at dette gjelder barn og ungdom, mens hvert tredje forbund sier dette gjelder også voksne. Rundt halvparten av de 55 særforbundene oppgir at de nesten ikke har noen deltakelse hos hverken eliteutøvere, trenere eller tillitsvalgte.

Det får Soliman Sarwar til å reagere. Han er kasserer i Bjørndal Idrettsforening, og har vært det i 20 år.

– Jeg trodde det ikke var så lavt, men jeg tror ikke folk helt skjønner at det er en viktig arena å bidra, sier Sarwar til NRK.

Rapporten sier at med disse tallene, og jobben som er gjort i idretten, risikerer idretten å bidra til mer rasisme, ikke mindre, i samfunnet.

– Konsekvensene av dette mønsteret er at idretten risikerer å bli bidragsytere til sosial ekskludering, diskriminering og rasisme i stedet for å bidra til sosial inkludering, står det i rapporten.

Rapporten slår også fast at det kun er rapportert inn 20 rasismehendelser i idretten de siste to årene.

– Noe vi ikke har sett

Rapporten er gjennomført av Elsa Kristiansen, professor i management på Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har kartlagt hvordan forbundene jobber mot rasisme i idretten, og hvordan de opplever deltakelse blant folk med flerkulturell bakgrunn i ulike roller i idrettsklubbene.

– Det overordnet funnet er at ikke så mye er gjort. Lovverket er der fra NIF sin side, men derfra og ned i regelverk og planverk hos særforbundene har det ikke skjedd så mye, oppsummerer Kristiansen til NRK.

Rapporten har bedt særforbundene rangere hvordan de opplever deltakelsen.

Dette erkjenner Øvregård i NIF at ikke er godt nok.

– Rapporten er en anerkjennelse av at her er det noe vi ikke har sett. Idretten har tenkt at om vi får med barn og unge med alle bakgrunner i aktiviteten, så vil det føre til mangfold på alle nivå etter hvert. Vi må ha inn enda flere virkemidler for at det skal skje raskere, sier Øvregård til NRK.

Mener flere bør ta ansvar

Seniorrådgiveren er bekymret over hvor lite deltakelse det er hos voksne, eliteutøvere og i lederverv. Der mener han idretten må bli bedre.

– Vi ser hos særforbundene at dobbelt så mange har tenkt å rekruttere ledere med minoritetsbakgrunn. Det har ført til at de har endret sine planer fremover og prioriterer det, fortsetter Øvregård.

Soliman Sarwar mener derimot at kritikken også bør rettes mot hovedpersonene selv, spesielt nå som idretten har tatt ansvar for å belyse ubalansen.

– Vi med utenlandsk bakgrunn bør også søke oss inn i de vervene og være mer engasjert, men på den andre siden må vi bli inkludert. Invitert inn i de vervene og ufarliggjøre hva det vil si å sitte i et verv i en idrettsklubb, sier Sarwar.

Han er klar på at det bør gjøres mer for å få folk med flerkulturell bakgrunn inn i idretten. Det kan ta bort fordommer, mener han. Og at det er enklere for ham å slå ned på rasisme.

– La oss ta meg som eksempel, som kasserer i en idrettsklubb. Hvis jeg er med og bidrar på en positiv måte, så tar det bort noe av de fordommene som er der. Mye går på fordommer. Det er uvitenhet, sier han.

– Hvor viktig er det å ha folk med flerkulturell bakgrunn i idretten?

– Det sier seg selv. Hadde vi bidratt og vært med mer, hadde vi hatt tillitsverv og viktige verv, så hadde vi greid å motvirke rasisme, også. Vårt ansikt burde vært mye mer representert i de forskjellige vervene.

– Hva er ditt budskap til alle andre med flerkulturell bakgrunn?

– Kom dere opp av sofaen og ta posisjon i de forskjellige klubbene rundt omkring. Det er bra for barna, bra for samfunnet og for alle, egentlig, mener Sarwar.

Øke bevisstheten i forbund og klubber

Rapporten tar også for seg hvilke ressurser særforbundene har for å gjennomføre tiltak mot diskriminering og rasisme.

Bare fem av 55 særforbund rapporterte at de har øremerkede midler til det. Likevel virker det som kartleggingen har bidratt til at flere ønsker å ta grep. Til tross for dårlige ressurser, meldte 23 forbund at de nå vil sette inn tiltak for å få flere tillitsvalgte med flerkulturell bakgrunn inn dette året.

Elsa Kristiansen mener at rapporten nå gir en ypperlig mulighet for NIF og særforbundene til å ta grep gjennom bevisstgjøring og økte ressurser.

– Lovverket ligger der, men når det gjelder de 55 særforbundene sine regelverk og planverk, så er det bare 17 forbund som faktisk har det nedfelt.

Hun poengterer at om idretten skal være et sted hvor alle skal føle seg hjemme, så må retningslinjene legge til rette for at det skal være mulig.

– Det er ikke fordi idretten ikke vil, men det virker som det er et implementeringsproblem et sted. Jeg tror det handler om manglende ressurser, tid og reelle personer til å faktisk gjennomføre de tingene som er blitt gjort, sier hun.

Øvregård innrømmer at det er mye rasisme og trakassering som trolig ikke blir sett, men han er også enig i Sarwar sine meninger. Derfor kommer han med to oppfordringer:

– Hvis du opplever noe kjipt: Si ifra, så skal det bli fulgt opp. Den andre oppfordringen er at jeg håper også at flere med minoritetsbakgrunn engasjerer seg i idrettslag og blir trener for unger og tar verv. Det er mye kompetanse der ute som vi trenger i idretten, avslutter Øvregård.