I perioden 2004-2009 var Kurt Asle Arvesen en sentral del av sykkellaget til Bjarne Riis. Og selv om Riis både visste om, og skal ha oppfordret til bruk av doping, hevder Kurt Asle Arvesen at han ikke visste noe som helst.
– Jeg hadde mine mistanker, men ingenting konkret som var verdt å gå videre med, sier Arvesen.
Snakket med andre ryttere om doping
I rapporten som det danske antidopingbyrået (ADD) la frem i dag kommer det frem en rekke opplysninger om omfattende dopingbruk i Arvesens lag. Arvesen mener at hans klare standpunkt til doping er grunnen til at Riis aldri snakket med han om å bruke ulovlige midler.
– Jeg visste ingenting om doping i laget. Jeg var heller aldri involvert i noen samtaler med Bjarne Riis, sier Arvesen.
I noen tilfeller innrømmer Arvesen at han mistenkte doping blant ryttere, både på eget lag og blant de andre rytterne. Han snakket med ryttere om dette, men det gikk aldri videre med noe.
– Hva snakket dere om?
– Hvor fort en rytter hadde kjørt den dagen, og at vi håpet han var ren. Vi hadde jo tiltro til antidopingsystemet, sier Arvesen.
Riis oppfordret til bloddoping
En anonym kilde i rapporten sier at Bjarne Riis oppfordret Carlos Sastre til å ta bloddoping. Riis mener Sastre misforstod hendelsen.
– Du kan fremdeles bruke de små blodposene. De andre brukar det. Vi vet sikkert at Discovery (Lance Armstrongs tidligere lag) bruker det, skal Riis ha sagt til Sastre.
Carlos Sastre vant Tour de France samme år.
– Det er i så fall forkastelig hvis Riis har sagt det. Jeg trodde Sastre var ren da han vant Tour de France, sier Arvesen.
Selv om Arvesen hadde mistanker, ble mistankene aldri så sterke at Arvesen valgte å gjøre noe med det. Grunnen til det er at laget til Riis var først ute med et organisert antidopingsystem.
– Jeg tok det for gitt da de satte i gang det apparatet der. Vi signerte en antidopingkontrakt hvert år, sier Arvesen.
– Burde du gjort noe med det?
– Når du er midt i en karriere må man fokusere på det du kan gjøre noe med. Jeg hadde ikke nok info til å gå videre. Det er lett å si nå at jeg burde gjort noe med det.