Filip Ingebrigtsen røk tirsdag ut av OL etter at 1500-meterløperen brukte vel mye armer og bein mot briten Charlie Grice på oppløpet av forsøksheatet.
Nordmannen løp inn til en femteplass, noe som ville ha sikret ham en plass i semifinalen.
Nå må han se resten av OL fra sidelinjen.
– Jeg er oppgitt over situasjonen, og valgene jeg har gjort, sier han når NRK møter ham tirsdag kveld - fire timer etter løpet.
– Det er små ting som gjør at det ikke kom åpninger, og som gjorde at jeg ble stengt inne.
Aksepterer diskingen
Team Ingebrigtsen protesterte heftig mot juryavgjørelsen, men i timene etter løpet har de studert TV-opptakene av løpet og innsett at diskingen var korrekt.
– Jeg aksepterer det faktum at jeg ble disket. Det ser veldig brutalt ut på TV. Det er nok en litt brutal måte jeg kommer meg frem i feltet på. Jeg gjør en vurdering der og da som er på instinkt, og som jeg i ettertid ser er vel brutal, sier han.
– Frykter du får et dårlig rykte?
– Nei, men det er noe man har respekt for i feltet. Du skal ikke være usportslig og ødelegge, men det var ikke intensjonen. Men du får kanskje det når du gjør sånn.
– Jeg var midt oppe i det og følte at jeg hadde kontroll. Du må ha litt flaks for at det skal gå din vei, sier han om avgjørelsen.
– Et tap for norsk friidrett
Også far Gjert Ingebrigtsen har akseptert diskingen av sønnen etter å ha undersøkt TV-bildene.
– Vi har ikke noen problemer med at han er blitt disket når vi har fått sett det på TV i ettertid fra alle mulige vinklinger.
Ronny Nilsen (45), sportssjef i Norges friidrettsforbund, mener diskingen er et stort tap for norsk friidrett i Rio-OL.
– Han har nylig blitt europamester, og han er i veldig godt slag nå, og jeg er sikker på at Filip kunne ha levert et meget bra mesterskap. Sånn sett er det et tap for oss.
Selv mener Filip Ingebrigtsen at han ville hevdet seg helt i toppen, om han hadde kommet seg til finalen.
– Hvis jeg hadde stått i finale, tror jeg ikke mange hadde slått meg. Det er motiverende å vite at nivået er inne. Jeg blir revansjesugen og ekstra motivert for videre satsing.
– Kunne du tatt medalje?
– Det får jeg sitte inne med selv, og så får vi se hva de neste årene bringer. Jeg skal følge med Henrik og støtte han. Vi er jo et team, sier han.