– Jeg griner ikke av dårlig skikjøring nå altså. Det er bare en flott mann som gikk bort, forteller Kristin Lysdahl med tårer i øynene.
Hun og resten av de kvinnelige alpinistene har kjørt kvalifisering til tirsdagens parallellstorslalåm i VM, men det var ikke dagens kjøring som var i fokus etter kvalifiseringen.
MOBILISERE: Kristin Lysdahl, her avbildet med Tor Arvid Holtermann Semb, forteller at det var vanskelig å mobilisere til tirsdagens konkurranse.
Foto: ALPINLANDSLAGET– Det var litt tøft å mobilisere i dag. Vi har jo en tidligere servicemann som har vært på europacuplaget de siste årene som gikk bort for noen dager siden. Så det var litt tøft å mobilisere, sier Lysdahl.
Semb jobbet i en årrekke som servicemann for europacuplaget til Norge. Laget som kjører konkurranser på det nest øverste nivået. Et steg på vei til verdenscuplaget som så å si alle de norske alpinistene er innom.
Semb gikk bort etter lengre tids sykdom.
Sørgebånd
De norske alpinistene kjørte med sørgebånd i tirsdagens kvalifisering, og oppladningen preget også Thea Louise Stjernesund.
– Vi mistet jo en som har vært med mange av oss i flere år, og i viktige år. Med å komme inn på E-cup-laget, begynne å kjøre internasjonale renn og komme oss opp i verdenscupen. Det er et ganske stort steg å ta. Han har vært en viktig brikke der. Han har vært en bauta for hele gjengen tror jeg. En sånn trygghet og han har alltid vært med oss på start, forteller Stjernesund og fortsetter:
– Jeg har vært mange timer i skirommet med ham og prata om livet og alt mellom himmel og jord, så nei … Det er litt rart at han ikke er mer.
Stjernesund er preget når hun forteller om Semb og hvor viktig han har vært for henne. Vanskelig har det og vært på grunn av koronapandemien, som har gjort at de norske alpinistene ikke hadde sett ham på lang tid.
– Jeg tror alle har fått hatt en, kall det farvelprat, med ham over telefon. For vi visste jo alle at det kanskje ikke kom til å gå bra. Men visste ikke at det kom til å gå så fort. Så jeg hadde jo et håp om å rekke å fly opp til han og at han kanskje holdt ut til etter sesong, men sånn er det.
– Hedre hans navn
Også for Kristina Riis-Johannessen har Semb betydd mye. Han var hennes servicemann da hun kjempet seg tilbake fra en tøff skadeperiode og inn på verdenscuplaget.
HEDRET: Riis-Johannessen la ut dette bildet på sin Instagram-bruker mandag kveld.
Foto: PRIVAT– Sammen så hadde vi en helt fantastisk sesong. Forhåpentligvis får jeg det igjen, men enn så lenge er det beste jeg har oppnådd. Det følte jeg vi gjorde sammen og det er minner som kommer til å vare for alltid, forteller Johannessen.
Hun forteller at beskjeden veier tungt på alles skuldre, men at hun i tirsdagens kvalifisering prøvde bruke den triste beskjeden som sin styrke.
– Jeg prøvde jo å bruke det til min styrke. Å tenke at man skal kjøre for Tor Arvid og hedre hans navn. Han har vært utrolig viktig for at jeg har kommet dit jeg er i dag. Sånn sett så hadde jeg jo håpet at det skulle gi meg en ekstra push. Det gjorde nok det, det var jo ikke det som var problemet i dag, avslutter Johannesen.
Ingen av de norske kvinnene tok seg videre fra tirsdagens kvalifisering i parallellstorslalåm.
