Hopp til innhold
Kommentar

«Et helt nytt nivå for norsk og nordisk løping»

KOMMENTAR: Sondre Nordstad Moen er raskest i Europa. Hvordan er det mulig?

moen

VANT FUKUOKA MARATHON: Sondre Norstad Moen sjokkerte med ny europeisk rekord i marathon på søndag. Bilde er fra VM i London.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Ingen europeere har løpt et maraton fortere enn trønderen Sondre Norstad Moen.

Søndag sjokkerte den norske kometen igjen løpeverden da han vant Fukuoka Marathon på ny europeisk rekord med tiden 2.05.48. Dermed er han eneste nordmann med en gjeldende europarekord på en mesterskapsdistanse i friidrett.

Det er en så unik prestasjon at det rett og slett er vanskelig å forklare. Men jeg skal prøve å sette det i perspektiv.

Ganske mange europeere har prøvd seg på maratondistansen siden den kom på OL-programmet i 1896 under de første lekene i moderne tid. Distansen har siden den gang blitt sett på som den ultimate langdistansetesten for en løper.

De første årene varierte lengden noe, men det ble det slutt på i 1921. Da ble et maraton fastsatt til 42 195 meter etter distansen som ble brukt under OL i London i 1908.

Den forrige europarekorden hadde Kaan Kigen Özbilen på 2.06.10. Tyrkeren som langt opp i voksen alder var kenyaner og het Mike Kipruto Kigen. Ingen født utenfor Afrika har løpt maraton fortere enn Nordstad Moen i en løype godkjent for rekorder.

Veien til verdenseliten

De fleste av oss lærer å løpe omtrent før vi kan gå. Løping er idretten som kan drives uten noe spesielt utstyr og derfor kan utøves i alle land. Strengt tatt trenger en ikke løpesko en gang. Abeba Bikila løp barbeint og vant maraton under OL i Roma i 1960 på ny verdensrekord.

Så hvordan har Sondre Nordstad Moen nådd verdenseliten i verdens mest naturlige idrett?

Han har alltid hatt et stort utholdenhetstalent. Allerede som 11-åring løp han 5 kilometer på 18.15, og siden har det bare gått fortere. Men det var allikevel langrennsløper han regnet seg selv som tidlig i tenårene.

Han vant hovedlandsrennet (uoffisielt NM for 14- og 15-åringer) på ski og kunne fort endt opp i Norges nasjonalidrett, som så mange andre unge med forkjærlighet for det som er langt og slitsomt.

Sa nei til en karriere innen langrenn

Men Sondre valgte annerledes. Han valgte den lange og tilsynelatende umulige veien. Han valgte idretten hvor afrikanerne herjet på et nivå det virket umulig å oppnå.

Dermed sa han nei til en lovende karriere innen langrenn. En idrett der pengestøtte, oppmerksomhet og medieomtale ville kommet lettere.

Resultatene til Moen var tidlig ekstremt bra til å være en norsk løper. Som 17-åring løp han 10 000 meter på 29.21, 5000 meter på 14.02 og 3000 meter på 8.12. Som 20-åring vant han 10 000 meter under U23 EM og alt så lovende ut.

Så kom en skade som kunne veltet hele karrieren. En sene under foten skapte store problemer og til slutt røk den. Løsningen ble å operere i 2013.

Den finske stjernekirurgen Sakari Orava, som blant annet opererte akillessenen til David Beckham, ble redningen. En sene fra innsiden av leggen ble flyttet for å erstatte den som hadde røket.

Nesten to år forsvant på grunn av problemene. Og på de svarteste dagene var ikke Moen sikker på om han kunne løpe fort igjen. Han var til og med innom tanken om å bli langrennsløper igjen.

Da han endelig fikk trent normalt løsnet det ganske fort. Han kvalifiserte seg for EM allerede i 2014 og leverte en halvmaraton på 1.02.59 i en krevende løype i Oslo samme år. Dermed var han tilbake på gammelt nivå. Det gjenstod allikevel mye arbeid for å bli en internasjonal klasseløper.

Fram mot OL i Rio 2016 ble fokuset skiftet til maraton. Resultatet ble en 19.plass. Et solid resultat, men som ikke vekker oppmerksomhet. Nordstad Moen følte at det var langt unna fullklaff.

Byttet trener – et lykketreff

Senere i 2016 byttet han trener til den 72-år gamle italieneren Renato Canova. Det skulle vise seg å være et lykketreff. Canova har mye av året base i Kenya og har trent en rekke av verdens beste løpere siden 80-tallet.

Sammen har de kommet fram til et opplegg som har gitt forbausende resultater. I 2017 har han forbedret seg med syv minutter på maraton og over to minutter på halvmaraton. Det er uhørt på dette nivået.

Bak suksessen ligger et omfattende høydeopplegg og et intenst treningsregime. Fra 1.januar 2017 har han tilbrakt 233 dager i høyden.

Oppholdene har vært på mellom 22 og 76 dager lange og fordelt seg mellom Iten i Kenya (2400 moh), Sestriere i Italia (2050 moh) og St. Moritz i Sveits (1800 moh). Her har han levd en asketisk tilværelse hvor trening, søvn, mat og fysikalsk behandling har stått i fokus.

En god del av tiden har han vært helt alene. Det vitner om en dedikasjon som nesten mangler sidestykke i norsk toppidrett.

Svært få nordmenn har i nærheten av så mange døgn i høyden på ett år, borte fra familie og venner. Leiligheten han leide i Oslo ble sagt opp, og de få døgnene han har vært i Norge har han bodd hos familie.

Lagt ned mange kilometer på trening

Treningsmessig har det blitt lagt ned utrolig mange kilometer. Svært ofte mellom 200 og 240 kilometer i uken. De lengste langturene har vært på 45 kilometer i en fart rundt 3.30 minutter per kilometer.

Og han har vært gjennom treningsdager på hvor han for eksempel har løpt 10 kilometer på 33.16 og 12 kilimeter på 36.35 på morgenen, og 10 kilometer på 37.10 og 6x1000meter (2.55 til 2.48) og 10x600 meter(1.42-1.45) på ettermiddagen.

Samtidig har farten på all den rolige treningen blitt skrudd opp sammenliknet med tidligere. Jeg fikk selv være med Moen på en treningsøkt i sommer. Dagen etter at han løp 5000 meter i NM var det oppmøte kl 07.30 for 10 kilometer i "rolig" fart.

De viste seg at europarekordholderen har en annen definisjon på rolig trening enn de fleste andre. 10 km på småkupert grus og asfalt ble passert på 39 minutter. Og da var han antakelig litt hyggelig mot den rødsprengte supermosjonisten som stilte stadig kortere spørsmål for å holde samtalen gående. Sondre lo og pratet. Den farta kostet han ikke en kalori.

Britain Athletics Worlds

UTROLIG PRESTASJON: Trønderen har alltid hatt et stort utholdenhetstalent. Bildet er fra VM i London.

Foto: David J. Phillip / AP

Samtidig virker det som Canova har fått opp selvtilliten til Moen på et nytt nivå. Han løper offensivt og har bedre tro på egne ferdigheter enn før ifølge de som kjenner han godt.

Resultatene dette har skapt forbløffer en hel friidrettsverden. I Fukuoka løp han rett fra gullvinneren fra OL 2012 og VM 2013, Stephen Kiprotich fra Uganda.

Sjanseløs var også kenyaneren Bedan Karoki som har sølv fra VM i halvmaraton og VM i terrengløp. Han har representert Kenya i to OL og tre VM på bane, med fjerdeplass som beste resultat, men sprakk totalt da han hang på nordmannen etter 35 kilometer.

2.05.48 er et helt nytt nivå for norsk og nordisk løping. Ingen har vært i nærheten. Henrik Jørgensen hadde den nordiske rekorden på 2.09.47 og den var satt for 32 år siden.

Løp fjorten 3000-metere på rad på 8.56.

Den nye norske rekorden tilsvarer en fart på 2.58 minutter per kilometer. Eller 20,2 kilometer i timen, hvis du har lyst til å teste farten på tredemølle. Det gir en rundetid på friidrettsbanen på rett under 72 sekunder i snitt. Under 18 sekunder per 100 meter. Eller omtrent 10,7 per 60 meter.

Og er du stolt av persen din på 3000 meter? Nordstad Moen løp fjorten 3000-metere på rad på 8.56. Det er bare å prøve!

Det verste er at avslutningen til Nordstad Moen var så bra at det tyder på at han kan forbedre seg ytterligere. Han løp nesten i verdensrekordfart fra 30 kilometer og til mål. Han er nå 2.51 minutter bak verdensrekorden fra 2014. Jeg tror han kan komme seg nærmere.

Så får vi se hvor lenge han beholder europarekorden. Verdens beste langdistanseløper på bane siden 2011, britenes Mo Farah, kommer til å prøve seg i London i april. Hans første maratonforsøk endte med 2.08.21, to minutter og 33 sekunder bak Nordstad Moen.

Med 4 OL-gull og 6 VM-gull på samvittigheten bør Farah ha en mulighet. Men jeg tror han får det tøft denne gangen også. Så bra er tiden til Sondre Nordstad Moen fra Norge.

Siste nytt

  • Norske scoringer da Djurgården nærmet seg serieleder Malmö

    Gustav Wikheim og Tokmac Nguen scoret hver sin gang da Djurgården tok et skritt i retning tabelltoppen i svensk fotball mandag. Halmstad ble slått 2-0.

    Seieren betyr at hovedstadsklubben er tre poeng bak serieleder Malmö, som måtte nøye seg med 2-2 borte mot Pål Arne Johansens Häcken. Begge topplagene har ti kamper spilt.

    Wikheim satte inn sitt første mål for sesongen etter bare sju minutters spill i mandagens kamp. Ni minutter senere hamret Nguen inn sitt fjerde i 2024-utgaven av Allsvenskan.

    De to norske fulltrefferne var mer enn nok til å beseire et Halmstad-mannskap som ligger på sjuendeplass på tabellen. Klubben trenes for øvrig av tidligere Lillestrøm-trener Magnus Haglund.

    Wikheim og Nguen spilte henholdsvis 77 og 61 minutter for Djurgården mandag. Tobias Gulliksen var på banen i samfulle 90 minutter for stockholmsklubben. (NTB)

    Tokmac Nguen etter scoring mot Halmstad
    Foto: BILDBYRÅN
  • Rosenborg vant overtidsdrama mot LSK Kvinner

    Emilie Woldvik så ut til å ha reddet 2-2 for LSK Kvinner i toppseriemøtet med RBK mandag, men to minutter på overtid dukket innbytter Rebecka Holum opp og sikret 3-2 for trønderne.

    Seieren betyr at Rosenborg holder følge med Vålerenga på tabelltoppen. Lagene står begge med 24 poeng etter åtte seirer og én uavgjort etter de ni første kampene.

    Frøya Dorsin så lenge ut til å spille hovedrollen i mandagens oppgjør i Trondheim. Hun sendte hjemmelaget i en tidlig ledelse og slo så den målgivende pasningen da Camilla Linberg satte inn 2-0 rett før pause.

    Midt i annen omgang reduserte Thea Kyvåg for LSK Kvinner, før Emilie Woldvik utlignet til 2-2 med to minutter igjen å spille av ordinær tid.

    Så kom scoringen fra innbytter Holum som til slutt skilte lagene. LSK Kvinner klarte ikke komme tilbake etter den nesestyveren.

    Mens Rosenborg er bak Vålerenga på målforskjell i toppen av tabellen, ligger økonomisk kriserammede LSK på femteplass. (NTB)

  • Dommeren innrømmer megabrøler: – Fryktelig dårlig håndverk

    Dommer Marius Lien var ingen fornøyd mann etter kampen mellom Sarpsborg 08 og Molde.

    – Jeg har sett situasjonen direkte og på skjerm. Når alt kommer til alt, hadde det korrekte vært å dømme straffespark til Molde.

    – Hvorfor gjør du ikke det på banen?

    – Jeg oppfatter det som at Molde-spilleren oppsøker kontakten. Det er svakt dommerhåndverk fra undertegnede, sier hoveddommer Marius Lien til NRK.

    Kampen var på overtid da Molde ropte på straffespark. Lien vinket spillet videre, og Sarpsborg 08 økte til 4–2. Hvis dommeren hadde blåst for straffe, ville stillingen vært 2–3 og Molde hadde hatt en mulighet til å utligne til 3–3.

    Molde-trener Erling Moe ønsker ikke å skylde på dommeren etter kampen, som endte med 4-2-seier til gjestene Sarpsborg 08.

    – Vi taper kampen. Vi får ikke gjort noe med det, sier Erling Moe til NRK.

    Eliteserien i fotball 2024: Molde - Sarpsborg 08 (2-4)
    Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal