Kommentar

«Et helt nytt nivå for norsk og nordisk løping»

KOMMENTAR: Sondre Nordstad Moen er raskest i Europa. Hvordan er det mulig?

moen

VANT FUKUOKA MARATHON: Sondre Norstad Moen sjokkerte med ny europeisk rekord i marathon på søndag. Bilde er fra VM i London.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Ingen europeere har løpt et maraton fortere enn trønderen Sondre Norstad Moen.

Søndag sjokkerte den norske kometen igjen løpeverden da han vant Fukuoka Marathon på ny europeisk rekord med tiden 2.05.48. Dermed er han eneste nordmann med en gjeldende europarekord på en mesterskapsdistanse i friidrett.

Det er en så unik prestasjon at det rett og slett er vanskelig å forklare. Men jeg skal prøve å sette det i perspektiv.

Ganske mange europeere har prøvd seg på maratondistansen siden den kom på OL-programmet i 1896 under de første lekene i moderne tid. Distansen har siden den gang blitt sett på som den ultimate langdistansetesten for en løper.

De første årene varierte lengden noe, men det ble det slutt på i 1921. Da ble et maraton fastsatt til 42 195 meter etter distansen som ble brukt under OL i London i 1908.

Den forrige europarekorden hadde Kaan Kigen Özbilen på 2.06.10. Tyrkeren som langt opp i voksen alder var kenyaner og het Mike Kipruto Kigen. Ingen født utenfor Afrika har løpt maraton fortere enn Nordstad Moen i en løype godkjent for rekorder.

Veien til verdenseliten

De fleste av oss lærer å løpe omtrent før vi kan gå. Løping er idretten som kan drives uten noe spesielt utstyr og derfor kan utøves i alle land. Strengt tatt trenger en ikke løpesko en gang. Abeba Bikila løp barbeint og vant maraton under OL i Roma i 1960 på ny verdensrekord.

Så hvordan har Sondre Nordstad Moen nådd verdenseliten i verdens mest naturlige idrett?

Han har alltid hatt et stort utholdenhetstalent. Allerede som 11-åring løp han 5 kilometer på 18.15, og siden har det bare gått fortere. Men det var allikevel langrennsløper han regnet seg selv som tidlig i tenårene.

Han vant hovedlandsrennet (uoffisielt NM for 14- og 15-åringer) på ski og kunne fort endt opp i Norges nasjonalidrett, som så mange andre unge med forkjærlighet for det som er langt og slitsomt.

Sa nei til en karriere innen langrenn

Men Sondre valgte annerledes. Han valgte den lange og tilsynelatende umulige veien. Han valgte idretten hvor afrikanerne herjet på et nivå det virket umulig å oppnå.

Dermed sa han nei til en lovende karriere innen langrenn. En idrett der pengestøtte, oppmerksomhet og medieomtale ville kommet lettere.

Resultatene til Moen var tidlig ekstremt bra til å være en norsk løper. Som 17-åring løp han 10 000 meter på 29.21, 5000 meter på 14.02 og 3000 meter på 8.12. Som 20-åring vant han 10 000 meter under U23 EM og alt så lovende ut.

Så kom en skade som kunne veltet hele karrieren. En sene under foten skapte store problemer og til slutt røk den. Løsningen ble å operere i 2013.

Den finske stjernekirurgen Sakari Orava, som blant annet opererte akillessenen til David Beckham, ble redningen. En sene fra innsiden av leggen ble flyttet for å erstatte den som hadde røket.

Nesten to år forsvant på grunn av problemene. Og på de svarteste dagene var ikke Moen sikker på om han kunne løpe fort igjen. Han var til og med innom tanken om å bli langrennsløper igjen.

Da han endelig fikk trent normalt løsnet det ganske fort. Han kvalifiserte seg for EM allerede i 2014 og leverte en halvmaraton på 1.02.59 i en krevende løype i Oslo samme år. Dermed var han tilbake på gammelt nivå. Det gjenstod allikevel mye arbeid for å bli en internasjonal klasseløper.

Fram mot OL i Rio 2016 ble fokuset skiftet til maraton. Resultatet ble en 19.plass. Et solid resultat, men som ikke vekker oppmerksomhet. Nordstad Moen følte at det var langt unna fullklaff.

Byttet trener – et lykketreff

Senere i 2016 byttet han trener til den 72-år gamle italieneren Renato Canova. Det skulle vise seg å være et lykketreff. Canova har mye av året base i Kenya og har trent en rekke av verdens beste løpere siden 80-tallet.

Sammen har de kommet fram til et opplegg som har gitt forbausende resultater. I 2017 har han forbedret seg med syv minutter på maraton og over to minutter på halvmaraton. Det er uhørt på dette nivået.

Bak suksessen ligger et omfattende høydeopplegg og et intenst treningsregime. Fra 1.januar 2017 har han tilbrakt 233 dager i høyden.

Oppholdene har vært på mellom 22 og 76 dager lange og fordelt seg mellom Iten i Kenya (2400 moh), Sestriere i Italia (2050 moh) og St. Moritz i Sveits (1800 moh). Her har han levd en asketisk tilværelse hvor trening, søvn, mat og fysikalsk behandling har stått i fokus.

En god del av tiden har han vært helt alene. Det vitner om en dedikasjon som nesten mangler sidestykke i norsk toppidrett.

Svært få nordmenn har i nærheten av så mange døgn i høyden på ett år, borte fra familie og venner. Leiligheten han leide i Oslo ble sagt opp, og de få døgnene han har vært i Norge har han bodd hos familie.

Lagt ned mange kilometer på trening

Treningsmessig har det blitt lagt ned utrolig mange kilometer. Svært ofte mellom 200 og 240 kilometer i uken. De lengste langturene har vært på 45 kilometer i en fart rundt 3.30 minutter per kilometer.

Og han har vært gjennom treningsdager på hvor han for eksempel har løpt 10 kilometer på 33.16 og 12 kilimeter på 36.35 på morgenen, og 10 kilometer på 37.10 og 6x1000meter (2.55 til 2.48) og 10x600 meter(1.42-1.45) på ettermiddagen.

Samtidig har farten på all den rolige treningen blitt skrudd opp sammenliknet med tidligere. Jeg fikk selv være med Moen på en treningsøkt i sommer. Dagen etter at han løp 5000 meter i NM var det oppmøte kl 07.30 for 10 kilometer i "rolig" fart.

De viste seg at europarekordholderen har en annen definisjon på rolig trening enn de fleste andre. 10 km på småkupert grus og asfalt ble passert på 39 minutter. Og da var han antakelig litt hyggelig mot den rødsprengte supermosjonisten som stilte stadig kortere spørsmål for å holde samtalen gående. Sondre lo og pratet. Den farta kostet han ikke en kalori.

Britain Athletics Worlds

UTROLIG PRESTASJON: Trønderen har alltid hatt et stort utholdenhetstalent. Bildet er fra VM i London.

Foto: David J. Phillip / AP

Samtidig virker det som Canova har fått opp selvtilliten til Moen på et nytt nivå. Han løper offensivt og har bedre tro på egne ferdigheter enn før ifølge de som kjenner han godt.

Resultatene dette har skapt forbløffer en hel friidrettsverden. I Fukuoka løp han rett fra gullvinneren fra OL 2012 og VM 2013, Stephen Kiprotich fra Uganda.

Sjanseløs var også kenyaneren Bedan Karoki som har sølv fra VM i halvmaraton og VM i terrengløp. Han har representert Kenya i to OL og tre VM på bane, med fjerdeplass som beste resultat, men sprakk totalt da han hang på nordmannen etter 35 kilometer.

2.05.48 er et helt nytt nivå for norsk og nordisk løping. Ingen har vært i nærheten. Henrik Jørgensen hadde den nordiske rekorden på 2.09.47 og den var satt for 32 år siden.

Løp fjorten 3000-metere på rad på 8.56.

Den nye norske rekorden tilsvarer en fart på 2.58 minutter per kilometer. Eller 20,2 kilometer i timen, hvis du har lyst til å teste farten på tredemølle. Det gir en rundetid på friidrettsbanen på rett under 72 sekunder i snitt. Under 18 sekunder per 100 meter. Eller omtrent 10,7 per 60 meter.

Og er du stolt av persen din på 3000 meter? Nordstad Moen løp fjorten 3000-metere på rad på 8.56. Det er bare å prøve!

Det verste er at avslutningen til Nordstad Moen var så bra at det tyder på at han kan forbedre seg ytterligere. Han løp nesten i verdensrekordfart fra 30 kilometer og til mål. Han er nå 2.51 minutter bak verdensrekorden fra 2014. Jeg tror han kan komme seg nærmere.

Så får vi se hvor lenge han beholder europarekorden. Verdens beste langdistanseløper på bane siden 2011, britenes Mo Farah, kommer til å prøve seg i London i april. Hans første maratonforsøk endte med 2.08.21, to minutter og 33 sekunder bak Nordstad Moen.

Med 4 OL-gull og 6 VM-gull på samvittigheten bør Farah ha en mulighet. Men jeg tror han får det tøft denne gangen også. Så bra er tiden til Sondre Nordstad Moen fra Norge.

Siste nytt

  • Kjempetabbe avgjorde for Vålerenga

    Agnete Nielsen utnyttet en tabbe av gjestene og senket erkerivalene rett før slutt. Malin Brenn mistet ballen på klønete vis, og Nielsen kunne enkelt avgjøre kampen.

    – Det skjedde veldig plutselig. Jeg hadde bare en tanke i hode, og det var at den ballen skal bare inn. Det var deilig. sier Nielsen.

    Det var også Vålerenga som kom best i gang i hovedstaden. Etter en halvtimes spill chippet Marie Dølvik Markussen Vålerenga i ledelsen etter en strålende kontring.

    Kampen var tett og jevn gjennom samtlige 90 minutter. Og LSK slo tilbake et kvarter før slutt. Mimmi Löfwenius ble truffet av innlegget til Emilie Haavi, og ballen skrudde så vidt inn ved lengste stolpe.

    Men drøye ti minutt før slutt avgjorde Agnete Nielsen, og sendte Vålerenga opp i ryggen på LSK på tabellen. Seieren holder også liv i medaljedrømmen til hovedstadslaget.

    – Det var en veldig viktig kamp rent innbyrdes også, for tabellen. Jeg har hørt at disse kampene er spesielle, og det var mange på stadion og god stemning, avslutter Nielsen.

  • Hoelgaard imponerte i VM

    Markus Hoelgaard kom seg med i bruddet som skulle vise seg å gjøre opp om VM-medaljene på fellestarten. Franske Julian Alaphilippe skaffet seg en luke med under 20 kilometer igjen, og syklet alene over mål til sitt andre strake VM-gull. Dylan van Baarle fra Nederland tok sølvet, foran danske Michael Valgren.

    Hoelgaard kom i mål til en sterk 12.-plass.

    – Jeg kjører et veldig bra løp og er stolt av måten jeg kjører på, men jeg er skuffet over at jeg ikke henger på når de går før siste runden, så jeg føler det er en mulighet som glipper der, sier han til NRK.

    Norges største håp, Alexander Kristoff, kom inn med hovedfeltet, over seks minutter bak vinneren.

  • Tok seier nummer 100 i regndrama

    Lewis Hamilton nådde en enorm milepæl i formel 1-sirkuset søndag. Da tok Mercedes-føreren sin seier nummer 100.

    – Herlig innsats, jeg er så takknemlig for de hundre, sa Hamilton på lagets radio like etter at han kjørte over målstreken etter et kjempedrama i Sotsji.

    For det som så ut til å bli en helt ordinær kamp om seieren mellom Hamilton og McLarens Lando Norris, ble i stedet noe helt annet.

    Med få runder igjen begynte det nemlig å regne. Forholdene ble nær umulige med dekkene førerne brukte.

    Etter hvert tok Hamilton turen til pit stop for å bytte dekk. Selv om briten tapte stort i begynnelsen, ble regnværet bare verre på få minutter.

    Det kan Norris skrive under på. Han beholdt dekkene lengre. Det førte til at han knapt klarte å holde bilen på banen og fullstendig krise.

    Hamilton tok enkelt igjen hele forspranget og kunne kjøre i mål til seier.

    For Norris var det allerede for sent da han valgte å kjøre inn til pit stopp for dekkskifte. Han endte til slutt på syvendeplass.

    Det var også andre som jublet for forholdene. Max Verstappen startet sist i feltet under søndagens løp. God kjøring og en tidlig avgjørelse om å bytte dekk tidsnok førte ham til slutt helt opp på andreplass.

    – Da jeg våknet i dag morges forventet jeg ikke dette resultatet, sier en glisende Verstappen i et intervju vist på Viaplay.

    Hamilton overtok ledelsen i formel 1-verdensmesterskapet. Han står med 246,5 poeng med Verstappen bare to poeng bak.

    ObBeMAWtwnA
    Foto: YURI KOCHETKOV / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal