– Nøkkelen ligger i Pellegrinis hender

En av oppgavene til diverse fotballkommentatorer er ofte å tippe fremtidige utfall, men så uventet har denne sesongutviklingen vært at sjansene for å få noe som helst rett virker omtrent like store som at Joe Allen og Paul Dummett skal utligne på overtid i hver sin 3-3-kamp med 24 timers mellomrom.

Et alternativ er å analysere faktorene som kan bli viktige i tittelkampen, og la krystallkulen ligge i fred for nå.

Mens et seriemesterskap til Leicester kanskje ville vært en passelig avslutning på denne sesongen, må Arsenal og City kunne betraktes som favoritter. Ikke det at noen rykker ifra. Leicester vant 1-0 på White Hart Lane i går, mens City delte poengene mot Everton og Arsenal spilte 3-3 på Anfield.

Det gjenstår 17 kamper; City er tre poeng bak Arsenal. Hva vil avgjøre det hele?

Laget som lemper

Begge lag har fordeler og ulemper. Kampprogrammet er, for eksempel, lovende for City.

Faktisk går de blåkleddes tøffeste reiser til West Ham, Liverpool og Chelsea, mens Arsène Wengers menn må besøke West Ham, Tottenham, United og Everton.

Og i siste bortekamp: City.

Dette vil teste Wengers nye pragmatiske side, som har blitt dekket på disse sidene før. Arsenal har ligget dypere og vært mer direkte i storkamper de siste 12 månedene, og gårsdagen var et nytt eksempel: De lempet opp mot Olivier Giroud for å unngå Liverpools høye press, og la seg bakpå mot slutten for å forsvare ledelsen.

Dét straffet seg denne gangen, og planene er ikke alltid vanntette. Mye vil komme an på hvordan Wenger fikser denne typen utfordring inn mot mai.

Sporadiske City

Med hensyn til form virker Arsenal mest stabile. De tok flest poeng i 2015 og har vist en evne til å storspille i siste halvdel av sesongen: På dette stadiet i fjor vant de 10 av sine neste 11 ligakamper.

Men en gjentakelse er ingen selvfølge. Dessuten har City en høyere makskapasitet.

Det er nemlig få som slår Manuel Pellegrinis mannskap på sitt beste, med David Silva, Sergio Agüero, Yaya Touré og Kevin De Bruyne. Da de hadde vunnet sine fem første ligakamper denne sesongen, sto de med 11 strake ligaseiere totalt.

Mysteriet er imidlertid at storspillet kommer i så definerte perioder. Nå har de ikke vunnet to ligakamper på rad siden begynnelsen av oktober.

Savnet belgier

Skader har spilt en rolle, og mens Agüero og Silva er tilbake, er Vincent Kompany fortsatt ute. City har kun sluppet inn ett mål på de åtte ligakampene kapteinen har startet, og det virker ikke urimelig å hevde at tittelen kan avgjøres på belgierens skadesituasjon.

Og kanskje nettopp er dette forskjellen. Arsenal har kun skader i midtbaneleddet, hvor dekningen allerede er god, og virker derfor bedre rustet til å levere jevnt. Fiaskoer kan fortsatt komme uventet, som 4-0-tapet mot Southampton på Boxing Day, men de slår som regel kjapt tilbake. De kan heve seg noe fremover, men vil neppe kollapse helt.

I motsetning er Citys form på lengre sikt vanskeligere å kalkulere. De kan briljere i to måneder, for så å gå like lenge uten flyt. Så talentfull er troppen at, om de finner tilbake til sitt beste, vil de nesten garantert vinne denne tittelen. Hvis ikke, kan alt skje.

Derfor er det på mange måter City det kommer an på. Nøkkelen ligger i Pellegrinis hender.