Av og til er fallhøyden så stor at man bare må velge det sikre. Og i det Manchester United kravlet seg til trygghet mot Ajax onsdag kveld, må José Mourinho ha tenkt på konsekvensene om laget virkelig hadde falt mot avgrunnen.
Et tap hadde ikke bare vært en skuffelse for United. Det hadde vært en katastrofe.
Ved å vinne Europaligaen vil United nå gå direkte til gruppespillet i mesterligaen neste sesong. Det er dèt som er hovedpremien, ikke troféet. Alternativet hadde vært et nytt år i en turnering som sliter ut spillerne og kan skremme bort de største stjernene på markedet.
LES OGSÅ:
Verst av alt virker det som Mourinho tror at turneringen kan bremse spillernes utvikling.
For ikke å snakke om hva et tap hadde gjort med portugiserens eget sårbare rykte.
ALDRI TRUET: United gjorde som de ville - scoret to når de trengte og lukket igjen bakover. Kjedelig, men effektivt, ifølge NRKs kommentator.
Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFPKlassisk Mourinho
Dermed kan en forstå hvorfor United la seg bakpå etter at Paul Pogba ga dem en tidlig ledelse, og hvorfor de stort sett slo trygge langpasninger før Henrikh Mkhitaryan la på til 2–0.
Det var klassisk Mourinho i finaler: Solide bak, to mål ut av ingenting – et kast og en corner. Kjedelig. Negativt. Effektivt.
Flere vil ha kritisert slagplanen i løpet av kampen, og det er åpenbart ikke denne fotballen Mourinho har lovet i United. Dette prosjektet skulle være hans forsøk på å bygge et underholdende lag; en målsetning som har blitt skrinlagt de siste månedene.
LES OGSÅ:
Han fortjener kritikk for dette. Men nå som United først hadde nådd finalen, og alt sto på én kamp, ga det lite mening å plutselig satse på risikabel sambafotball.
Stor risiko
Mourinho visste at seier ville forvandle en svak debutsesong om til en god en. Plutselig er ikke dette året da United kom på sjetteplass, men heller året da de løftet tre pokaler.
Lettelsen blant spillerne må være enorm.
Konsekvensene ved et tap hadde vært store. Først og fremst hadde det jekket ned ambisjonsnivået, og klubbens tiltrekningskraft. United vil ha nok av penger uansett – de er klubben med de høyeste inntektene i verden – men hvem av stjernene ønsker å spille torsdagskvelder?
Nylig hintet Antoine Griezmann at han var lei av Atlético Madrid, laget som har nådd to mesterligafinaler på fire år. Han ønsket å vinne titler i sin neste klubb.
Og det var neppe ligacupen han snakket om.
LES OGSÅ:
Skadelig turnering
I tillegg har man effekten et tap ville hatt på Uniteds egne spillere. Mourinho er kjent for å hamre inn en beinhard vinnermentalitet i sine lag; at de skal spille som vinnere, tenke som vinnere.
Slikt kan bygges internt, men ingenting hjelper som å faktisk vinne.
Så hvordan skal spillerne utvikle dette om de ikke en gang konkurrerer blant de beste?
Det må ha bekymret Mourinho. I 2013 gikk han så langt som å indikere at Europaligaen kunne ha en negativ effekt på spillerne.
– Jeg ønsker ikke å vinne Europaligaen, sa han.
– Det hadde vært en stor skuffelse for meg. Jeg ønsker ikke at spillerne mine skal føle at Europaligaen er vår turnering.
Nye målsetninger
Denne seieren beskytter også Mourinho mot mer personlig kritikk. Det finnes flere som mener at han er på vei nedover som trener. Sjetteplassen i ligaen har ikke imponert noen, og ingen har glemt marerittet hans i Chelsea forrige sesong.
Ser man på tabellplasseringer, har han aldri vært lenger nede. Dette var en seier han trengte.
Nå kan United gå sommeren i møte med ro i sinnet. De kan lokke de beste spillerne. De kan vokse teknisk og mentalt. De vender tilbake til der de hører hjemme.
Man kan si at det er en selvfølge for United å spille i mesterligaen, men det sier også litt om hva som sto på spill mot Ajax. Litt pepper for kjedelig fotball er en pris Mourinho fint kan betale.
Spesielt når premien er forvandlingen av en debutsesong som nå – til tross for alle problemene – kan bli ansett som vellykket.
