– Ikke gøy når noen du bryr deg om blir alvolig skadet

Mandag lettet Mads Zuccarello Aasen på sløret og fortalte at skaden han pådro seg i april var mer alvorlig enn noen hadde ant på forhånd.

– Jeg fikk kraniebrudd og hjerneblødning. Jeg kunne ikke prate på fire til fem dager. Jeg mistet følelsen i både armen og ansiktet. På de to første ukene klarte jeg ikke røre meg, fortalte Zuccarello til pressen.

Hjemme i Norge satt en lettet bestekamerat i Alexander Bonsaksen, som gjennom hele skadeperioden av lojalitet til vennen ikke har fortalt media alt han har visst om skaden.

Han fikk vite om skaden på en tekstmelding fra Zuccarello samme natt, og har vært oppdatert gjennom hele skadeløpet.

– Jeg snakket med han bare på meldinger, siden han ikke kunne prate. Det var guffent, du skjønner hvor alvorlig det er når han ikke kan snakke og i tillegg har lammelser i kroppen, sier Bonsaksen til NRK.

Lo av første samtale

Samme dag som han fikk meldingen om Zuccas skade, skulle Bonsaksen selv i aksjon i sjuende finalekamp med sin finske klubb Tappara.

– Når du kommer til match så sperrer du alt annet ute. Det er heller rett etter matchen at man tenker på dette.

De påfølgende dagene holdt de to hyppig kontakt, men først fem dager etter uhellet var ute snakket de sammen på telefon.

– Jeg begynte å le da han pratet, det hørtes ikke bra ut. Vi lo litt begge to av måten han pratet på, forteller Bonsaksen lattermildt før han blir alvorlig.

– Det er jo ikke noe å le av, men det blir fort sånn, at midt oppi alvoret klarer man å le av ting. I alle fall når vi vet at det kommer til å gå bra, sier han.

Ville spille finalen

Bonsaksen forteller at han fikk stadige beskjeder fra Zuccarello om at alt kom til å gå bra.

– Sånn jeg forsto det var det på ham, så var det sånn at så fort blodet gikk bort fra hjernen ville ting komme tilbake. Når han først begynte å bli bedre, ble han også fort mye bedre, forteller han.

Zuccarello og Bonsaksen diskuterte at Rangers-proffen med maks flyt kanskje kunne spille Stanley Cup-finalen, men siden Rangers røk ut i siste hinder, blir ikke det aktuelt.

– Jeg personlig synes det var litt greit at han slapp å forholde seg til det, for jeg vet hvordan det er. Han ville følt at han ville spille, mens legene kanskje ikke er helt enige, og så vil han spille så gjerne at han kanskje presser det frem. Du vli bare spille og være med å vinne, sier Bonsaksen.