Hjernen din må være skrudd sammen litt annerledes enn vanlige folk for å kaste deg frivillig ut av et fly, kun med en tynn skjerm på ryggen. Og når du i tillegg har gjort det over 5500 ganger, da kan du godt bli omkalt som gal.
Roar Frøiland fra Stavanger begynte med fallskjermhopping som 18-åring. 47 år senere, som 65-åring, holder han fortsatt koken.
– Fallskjerm har vært livet mitt siden jeg var atten. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli lei av å hoppe ut av et fly, sier Frøiland.
To kongepokaler
– Her er det bratt, så her må du holde deg godt fast.
Den 65 år gamle fallskjermhopperen klatrer oppover trappa til loftet, med NRK på slep. Gamle minner skal rotes frem fra et lass med pappesker – og spesielt to skinnende minner skiller seg ut.
Vel, de var hvert fall skinnende en gang i tiden.
– De ser jo ikke ut vet du, de trenger en puss. Kongen hadde nok blitt skuffet, sier Stavanger-karen idet han drar frem to kongepokaler.
En fra 1978, og en fra 1983. Navnet «Roar Frøiland» er risset inn i sølvet. Fallskjermpresisjon er øvelsen.
– Jeg var én centimeter fra å ta den tredje, men det får gå, sier han og smiler.
Han har mange minner der oppe på loftet i Stavanger. Pokaler, medaljer, og gamle fallskjermer. Noen ville kanskje vist de fram på peishylla eller på veggen, men ikke Roar.
– Man kan ikke leve i fortiden. Det jeg har gjort, det er gjort. Det er ferdig. Nå er det ny konkurranse, sier 65-åringen, og sikter til NM i fallskjermpresisjon som gjennomføres på Sola denne helgen.
Hopper med OL-skjermen
Fallskjermspresisjon har aldri vært en OL-gren, men Frøiland kan likevel skryte av å ha vært en del av De olympiske leker. Han hoppet nemlig, som eneste nordmann, under åpningsseremonien i Seoul i 1988.
– Det brølet som møtte oss da vi kom ned der, det var ubeskrivelig. Jeg får frysninger fortsatt, sier han.
Skjermen han brukte i Sør-Korea for 30 år siden har vært lite brukt siden, men når fallskjermpresisjon nå atter en gang er tilbake på NM-programmet var det på tide å dra opp den gamle godbiten igjen.
– Målet er å ha det gøy, så får vi se. Etter alle disse årene vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå, sier han.
Blinken der nede på Sola Baseballbane er bare to centimeter i diameter. Én kilometer oppe i lufta hopper en 65-åring ut fra flyet, med OL-skjermen fra 1988 på ryggen.
Et drøyt minutt senere lander han 50 centimeter unna blinken.
– Det var kjempekjekt! Kanonbra!, roper Frøiland engasjert til NRK, som om det skulle vært hans første fallskjermhopp noensinne.
– Det var vanskelige forhold, så 50 centimeter er greit. Egentlig var det over grensen med vind i dag, men vi gjør det beste ut av det.
Det var det første av seks hopp. Resten skal unnagjøres denne helgen, og 65-åringen gleder seg som en unge.
– Får du det samme kicket fortsatt?
– Ja! Nå har jeg ikke hoppet i konkurranse på mange år, men det var kjempegøy. Det var akkurat som om jeg var mange, mange år tilbake i tid.