Familien Bjornson flyttet fra storbyen Pittsburgh for 13 år siden, for å leve et roligere liv på landsbygda i Pennsylvania. Året etter merket de at store lastebiler begynte å passere huset. Skifergass-industrien startet opp i nabolaget. Siden har de fått industrien rundt seg på alle kanter.

– Rett over hekken der så vi gassflamme for litt siden, de er over alt rundt oss, sier Gunnar (16). Han er yngste sønn i familien. Equinor er ikke nærmeste nabo, men har eierandeler i skiferanlegg 24 kilometer fra familiens hus.

I 2019 kom et forskerteam for å sjekke urinen til familien. Etter tre måneders undersøkelser var konklusjonen klar. Alle hadde dels svært høye verdier av giftige kjemikalier i kroppen.

Forskerne mente at kjemikaliene de fant i urinen kunne stamme fra fracking-virksomheten i området, men at det var vanskelig å fastslå en slik sammenheng.

Det amerikanske miljødirektoratets (EPA) gjennomgang av forskningen i hele USA viser imidlertid at det er økt helsefare forbundet med å bo nær fracking-anlegg.

I EPAs rapport fremgår det at kraftig hodepine, migrene, lavere fødselsvekt og kreft er eksempler på sykdommer som kan opptre hyppigere hos dem som bor i områder med skiferolje- og gassindustri.

Startet miljøorganisasjon

Skifergassproduksjonen har fått mange i regionen til å engasjere seg. En av dem er Liz Hunkler. På veiene i området der hun bor, har Equinor satt opp skilt som regulerer trafikken til og fra anleggene.

– Å møte folk som opplevde dette på kroppen, skremte meg, og det motiverte meg til å starte en miljøorganisasjon, sier Hunkler.

Hunkler tar med NRK til en av Equinors mange skifergass-anlegg i området. Industrianlegget ligger midt i et landbruksområde med gårder med dyr på beite på alle kanter. Her produseres det mat og gass side om side.

Frykten er at det kan lekke både kjemikalier, og klimagasser. I tillegg kommer forurensingen fra selve produksjonen.

Kameraet som viser utslipp

En som vil vise oss usynlige gassutslipp er Melissa Ostroff. Hun peker mot et skifergass-anlegg som tilhører det amerikanske selskapet Equitrans.

– Du ser neppe noen gasser med det blotte øye, men se her sier hun og peker mot det spesielle kameraet hun bruker. Der kan man tydelig se gass som stiger opp, sier hun.

Metan- og CO₂-utslipp fra skifergassproduksjonen regnes som de største problemene denne industrien står for. Mye slippes ut med vilje, blant annet for å redusere trykk på gassen i bakken. Mens deler av klimagassen siver ukontrollert ut og opp i atmosfæren fra rør som lekker.

– Vi avdekker daglig at det lekker gasser som ikke registreres i noe klimaregnskap. Dette er bare svinn for industrien, som de selv ikke har noe ønske om å dokumentere, sier Ostroff.

Ostroff forteller at gassene kan være kullos, nitrogenmonoksid, organiske kjemikalier, og stort sett alltid klimagasser som metan og CO₂.

Equinor: – Vi gjør det trygt

Equinors USA-sjef Chris Golden møter NRK på selskapets hovedkontor i Ohio. Han kjenner til Earthworks arbeid.

– Myndighetene slår veldig hardt ned på lekkasjer. De gir bøter. Equinor har tatt viktige steg for å oppdage lekkasjer av metan. Vi har montert helt nytt overvåkningsutstyr på minst tre av våre anlegg her i området, og vi har nettopp fått bekreftet fra myndighetene at vi tilfredsstiller strenge krav til overvåkning og drift, sier han.

NRK har sendt Equinor-ledelsen rapporten om de høye kjemikalienivåene til familien Bjornson før intervjuet.

– Det er beklagelig, men det er et av mange datapunkt som vi må ta med når vi vurderer risikoen ved fracking. Det finnes mye forskning som viser at det ikke er farlig å bo i nærheten av frackingindustri. Hvis det viste seg at det var skadelig, ville vi ikke gjort det , sier Chris Golden.

– Vi trenger jo energi!

Folk som bor i fracking-områder er delt i synet på den nye industrien. mange har en eller annen tilknytning til industrien. Shean er en av dem:

– Jeg syns fracking-industrien er suveren. Det gir oss jobber, sier Shean. Han er selv trailersjåfør og frakter kjemikalier og vann til anleggene.

– Vi trenger jo energi, sier Jimme Grear, en mann i dress som leier ut deler av eiendommen sin til parkering for trailere. – Nå slipper vi endelig å kjøpe olje og gass fra bandittstater i Midtøsten og Latin- Amerika.

Jassie Lombardi, en mann i 40 årene sier han sluttet i fracking-industrien i protest.

– Jeg ledet et servicefirma som leverte tjenester til fracking-industrien. Jeg sluttet fordi jeg ikke orket å lyve mer. Vi måtte sminke alt vi gjorde, og unnlate å fortelle om uhell for å få oppdrag.

Full gass i USA, men bråstopp i Europa

Frackingindustrien har ifølge Det amerikanske geologi-institutt, USGS ført til en kraftig økning i jordskjelv. Hovedforklaringen er at industrien presser store mengder avfallsvann, såkalt brine, ned igjen i bakken. Dette har skapt trykk i grunnen, som har ført til at forkastninger har beveget på seg.

I 2014 lobbierte daværende equinor-sjef Eldar Sæthre og Exxon-sjefen Rex Tillersen for å åpne opp for fracking i Europa. Storbritannia åpnet opp for forsøk, men da de opplevde en økning i jordskjelv som geologer knyttet til industrien, forbød parlamentet en videre drift. I dag er dette forbudt i de fleste europeiske land.

Geolog Ted Auch i Fracktracker, en vitenskapelig basert miljøorganisasjon i USA, mener utenlandske selskap operer etter doble standarder:

- Europeiske selskap ville aldri fått lov å gjøre det de gjør her i USA, hjemme. Men, fordi USA har en langt lavere miljøstandard enn i Europa, kan dere komme hit og drive med skiferolje og gass-industri. Det er frustrerende, det er på bekostning av planeten, og vårt folk.

Equinors nedtur i USA

Equinors USA-prosjekt har stort sett gått under radaren her hjemme. Sist vi hørte noe var i 2020, da DN avslørte at selskapet hadde delvis sløst, delvis tapt 100 milliarder kroner på skifergassproduksjon i USA. Samtidig avdekket en Brennpunkt-dokumentar miljøskader fra virksomheten.

Etter nedturen i 2020 har Equinor jobbet med en snuoperasjon. Nå skal de både tjene penger og samtidig få skifergassen til å skinne. Selskapet vil fange CO₂ fra gassen de henter opp, og presse CO₂-en ned igjen i bakken, i porøs stein som de mener kan tåle høyt gasstrykk.

Restgassen de skal sitte igjen med for salg er hydrogen, en gass som ikke gir utslipp når man bruker den i forbrenningsmotorer.

– Området her har alle ingrediensene for dette formålet, sier Chris Golden entusiastisk.

– Vi har store mengder gass, og vi samarbeider med flere for å forsøke å få til et industrielt knutepunkt i dette området, til å konvertere gass til hydrogen, fjerne karbonet og lagre det for alltid.

Et sentralt spørsmål nå er: Hvordan vil jordskorpen takle presset fra mange millioner kubikkmeter med CO₂?

Like stort som Troll-feltet

Miljøaktivisten Jill Hunkler har satt seg inn i de nye planene for Equinor.

– Karbonfangst- og lagring er en genial plan for å sørge for at verdien av gassen de har kjøpt rettigheter til i dyre dommer ikke faller, sier Hunkler.

– Hvis fornybart som vind og sol etter hvert overtar, og CO₂ prisen stiger, raser verdien på all gassen de har kjøpt.

Jill Hunkler er redd et nytt Equinor-prosjekt med karbonfangst- og lagring i området vil øke faren for lekkasjer. Sammen med 9 andre miljøorganisasjoner har hun skrevet et brev til selskapet.

– Det jeg vil at Equinor gjør nå, er å investere i fornybar energi, som er bra for mine barn. Jeg vil at Equinor stopper fracking-operasjoner, og absolutt ikke investerer i karbonfangst- og lagring og hydrogenproduksjon. Vær så snill, vi vil ikke ha det!

Equinor-sjefen: – Vi må informere bedre

NRK legger frem miljøorganisasjonenes bekymringer for Equinor-sjefen. Hvordan kan han forsikre naboer at karbongass ikke vil lekke?

– Ja, det er et betimelig spørsmål fra folk. Vi har en stor jobb med å fortelle folk hvordan dette fungerer, og vi jobber tett med partnere, med industrien, med aksjonærer og med myndigheter. Det er svært regulert. Vi vil ikke gjøre dette med mindre vi er sikre på at det er trygt, forsikrer Chris Golden.

Barna i familien Bjørnsson har en anbefaling til alle som driver med fracking i USA.

– Vi må gjøre noe nå, vi har ikke så mye tid igjen sier Gunnar.