Du må være smartere enn du tror når du leser værmeldingen

– Det du kan av matematikk som du bruker i hverdagen, er mer enn godt nok.

Det sier Anders Wiik, som er doktorgradsstipendiat ved Institutt for matematiske fag på Universitetet i Agder (UiA).

– Værmeldingen er et godt eksempel på at vi mestrer matematiske situasjoner i det daglige.

Han har forsket på endringer i hverdagsmatematikken over tid, med utgangspunkt i værmeldingen.

– Krever gode mattekunnskaper

– Du ser over værmeldingen nesten uten å tenke over det. Det er en rutine, forklarer Wiik.

Samtidig består den av tall, symboler og grafer, som krever ulike former for kompetanse.

Antall millimeter forventet nedbør de neste 90 minuttene, prosent luftfuktighet, temperatur, sannsynlighet og vindhastighet i sekundet.

Dette er noe av det du må kunne for å lese dagens værmelding.

Men vet du hvor våt du blir dersom du går ut uten regnjakke, når det er meldt 1,3 mm regn i timen?

Vi har spurt studenter om de tenker over at det er matematikk i å tolke værmeldingen.

I sin forskning studerte Wiik trykte værvarsler i VG og Aftenposten hvert femte år fra 1. mars 1945 til 2015.

Studien viser en klar tendens. Værmeldingen blir ikke lenger fortalt, men må tolkes.

Fra fortellende til fortolkende

I de tidlige værkartene ble skydekket representert som en sirkel med svarte kakestykker, en såkalt okta.

Begrepet okta er hentet rett ut fra meteorologi, og er et teknisk, analogt symbol med brøk.

– Også i dag er brøk høyst relevant når værmeldingen skal tolkes, sammen med blant annet prosent og mengde.

Det å tolke værmeldingen krever gode hverdagsmatematiske kunnskaper, forteller Wiik.

Kjenner du igjen disse formatene av værmeldingen?

– Ikke svartmal nordmenns mattekunnskaper

I forrige uke kom resultatet for Pisa-undersøkelsen 2022. Den viser at norske 15-åringer har blitt dårligere i matematikk.

– Vi må ikke svartmale eller se så dystert på «det store bildet» av nordmenns mattekunnskaper, sier Anders Wiik.

Han forklarer at internasjonale studier ikke klarer å fange opp det de unge får til i sine hverdagsrutiner.

– Det du gjør hver dag, og som oppleves nyttig i butikken eller på arbeidsplassen, er en vesentlig del av matematikken.

Et paradoks

– Paradoksalt nok ser man at forskning viser at mennesker som er gode på hverdagsmatematikk, ikke selv ser på dette som matematikk, sier forskeren.

Thomas Gjesteland er leder i MatRIC og professor ved Institutt for ingeniørvitenskap på UiA.

Også han mener at linken mellom teoretisk og praktisk matte kan være for svak.

– Vi ser stadig vekk at sykepleiere er flinke til å beregne doser medisin, selv om vi hører at sykepleierstudenter har store problemer med medikamentregning, sier Gjesteland.

Han forklarer at man kan ha god matematisk kompetanse, selv om man får en dårlig karakter i faget.

– Det kan være at de ikke klarer å løse regningen i en teoretisk setting som på en skriftlig prøve, men er flinke til å løse det praktisk i sitt daglige yrke.

Så er det ikke dermed sagt at matematisk lesning er uproblematisk.

Et bilde på samfunnsdeltakelse

– Vi vet at mange strever med å gi mening til tall. Å forstå slik informasjon er viktig for å forstå hverdagen, sier Wiik.

Ta eksempler som dagens strømpriser, renten eller graden av koronasmitte i samfunnet.

– Uten forståelse for grafer og symboler kan en gå glipp av viktig informasjon, og risikerer å stenge seg ute fra samfunnet.

Men de aller fleste ser ut til at de lærer å håndtere de matematiske kravene hverdagen stiller – fra å lese værmeldingen til å regne ut prisen til en bukse på salg.

Ikke for sent å snu

Dersom du er en av de som har «meldt deg ut» i møte med grafer og symboler, er håpet på ingen måte ute, ifølge forskeren.

– Selv mennesker som har hatt en negativ opplevelse med skolematematikk, og ser på seg selv som dårlig i matte, kan bli gode grafiske lesere.

Nøkkelen ligger i å se nytten i hverdagsmatematikken.

– Alle må begynne et sted. Å lese værmelding er et folkelig, nyttig og relevant eksempel på et større bilde på deltakelse i samfunnet.