Hopp til innhold

Utfordret kommunene på integrering

På ti år har Lindesnes kommune gått fra å være en av de absolutt dårligste i landet på integrering av flyktninger til å bli en mønsterkommune.

Janne Fardal Kristoffersen og Sara Rajab

Sara Rajab (t.v.) og ordfører i Lindesnes kommune, Janne Fardal Kristoffersen (H) under debatten i bystyresalen i Arendal kultur- og rådhus onsdag formiddag.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Derfor satt både ordfører og en av de vellykket integrerte innvandrerkvinnene i panelet under integreringsdebatten i bystyresalen i Arendal rådhus onsdag formiddag.

En fersk rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) dannet bakteppet for debatten.

Rapporten viser at innvandrere i Norge samlet sett er bedre integrert enn i landene rundt oss. Særlig gjelder dette sysselsetting og inntektsnivå.

Likevel vil norske kommuner i tida framover få store utfordringer dersom de ikke tar seriøst grep om integrering, mente ordfører Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes kommune.

Integreringsdebatt

Bystyresalen var godt besøkt under integreringsdebatten.

Foto: Pål Tegnander / NRK

– De kommunene som ikke evner å ta dette på alvor og faktisk sette igang gode tiltak vil få store utfordringer, sa hun fra panelet.

Strenge krav

– For meg handler det om å behandle de nye menneskene som kommer på helt lik linje med de innbyggerne vi har fra før, sa hun.

– Vi stiller veldig strenge krav, utdypet hun til NRK Sørlandet etterpå.

– De ansatte på flyktningekontoret har en ting fremst i panna - det er å få våre nye innbyggere til å lære norsk, og forsøke å få dem i arbeid.

Habibo Abdi Ali

Habibo Abdi Ali poengterte betydningen av å lære seg språk for å kunne kommunisere når man kommer til et nytt land.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Hun hadde tatt turen fra Lindesnes til Arendalsuka sammen med én av kommunens innvandrerkvinner, Sara Rajab, som kom til Norge fra Syria for tre år siden.

– Det var veldig vanskelig å komme til Norge, fordi jeg kjente ingen og kunne ikke språket. Så, etter ett år bestemte jeg meg for å gjøre noe for å bli en del av samfunnet, forteller hun.

Frivillig arbeid ble redningen

Til tross for at Sara er muslim tok hun kontakt med den lokale menigheten. Hun ville bli med i frivillig arbeid.

– Jeg fant ut at de som går i kirken er veldig snille og hyggelige mennesker, sier hun. Gjennom det frivillige arbeidet i kirken lærte hun seg norsk, hun skaffet seg jobb og et sosialt nettverk.

Kristian Rose Tronstad

Forsker Kristian Rose Tronstad fra NIBR presenterte et bilde av integreringen i Norge som er relativt sett bedre enn våre naboland.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Denne historien ga forsker Kristian Rose Tronstad fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) en bekreftelse på hva han mener må til for å skape vellykket integrering.

Handler også om å smile

– Integrering handler om å delta i arbeidsmarkedet og om å ha gode levekår. Men for å få til det, så må innvandrerne som kommer til Norge bli en del av samfunnet, påpeker Tronstad.

Han mener debatten viste at integreringen må foregå lokalt, i det enkelte nabolag og i det enkelte lokalsamfunn.

– For å få til det, må nordmenn og innvandrere møtes, ta del i frivillige organisasjoner, snakke med hverandre på butikken og gi hverandre et smil.

Det er også det integrering handler om, poengterte Tronstad.

Debatt om integrering av innvandrere

Panelet som var med i debatten, fra venstre minoritetsrådgiver i IMDI, Omar Drammeh, Sara Rajab fra Syria og Lindesnes, ordfører i Lindesnes, Janne Fardal Kristoffersen (H), Habibo Abidi Ali fra Somalia og Arendal og Lisbeth Iversen, som er ansatt i Med hjerte for Arendal.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Siste nytt fra NRK Sørlandet

Solfrid Koanda

Solfrid Koanda klar for OL-debut

Rådhuset i Kristiansand

Politikerne gjorde helomvending – vil likevel ikke anmelde seksåringer

KKG Gimle oversiktsbilde

Vil bygge ned skog for idrettsanlegg: – Helt på trynet

null
Spiller nå
Verdens farligste krokodilleart til dyrehage på Agder 00:42
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 04 1,12 kr
Dyrest kl. 08 1,59 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,2 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mai 2023 – mai 2024
    + 5,4 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %