Utfordret kommunene på integrering

På ti år har Lindesnes kommune gått fra å være en av de absolutt dårligste i landet på integrering av flyktninger til å bli en mønsterkommune.

Janne Fardal Kristoffersen og Sara Rajab

Sara Rajab (t.v.) og ordfører i Lindesnes kommune, Janne Fardal Kristoffersen (H) under debatten i bystyresalen i Arendal kultur- og rådhus onsdag formiddag.

Foto: Pål Tegnander / NRK
Pål Tegnander
Journalist

Derfor satt både ordfører og en av de vellykket integrerte innvandrerkvinnene i panelet under integreringsdebatten i bystyresalen i Arendal rådhus onsdag formiddag.

En fersk rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) dannet bakteppet for debatten.

Rapporten viser at innvandrere i Norge samlet sett er bedre integrert enn i landene rundt oss. Særlig gjelder dette sysselsetting og inntektsnivå.

Likevel vil norske kommuner i tida framover få store utfordringer dersom de ikke tar seriøst grep om integrering, mente ordfører Janne Fardal Kristoffersen i Lindesnes kommune.

Integreringsdebatt

Bystyresalen var godt besøkt under integreringsdebatten.

Foto: Pål Tegnander / NRK

– De kommunene som ikke evner å ta dette på alvor og faktisk sette igang gode tiltak vil få store utfordringer, sa hun fra panelet.

Strenge krav

– For meg handler det om å behandle de nye menneskene som kommer på helt lik linje med de innbyggerne vi har fra før, sa hun.

– Vi stiller veldig strenge krav, utdypet hun til NRK Sørlandet etterpå.

– De ansatte på flyktningekontoret har en ting fremst i panna - det er å få våre nye innbyggere til å lære norsk, og forsøke å få dem i arbeid.

Habibo Abdi Ali

Habibo Abdi Ali poengterte betydningen av å lære seg språk for å kunne kommunisere når man kommer til et nytt land.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Hun hadde tatt turen fra Lindesnes til Arendalsuka sammen med én av kommunens innvandrerkvinner, Sara Rajab, som kom til Norge fra Syria for tre år siden.

– Det var veldig vanskelig å komme til Norge, fordi jeg kjente ingen og kunne ikke språket. Så, etter ett år bestemte jeg meg for å gjøre noe for å bli en del av samfunnet, forteller hun.

Frivillig arbeid ble redningen

Til tross for at Sara er muslim tok hun kontakt med den lokale menigheten. Hun ville bli med i frivillig arbeid.

– Jeg fant ut at de som går i kirken er veldig snille og hyggelige mennesker, sier hun. Gjennom det frivillige arbeidet i kirken lærte hun seg norsk, hun skaffet seg jobb og et sosialt nettverk.

Kristian Rose Tronstad

Forsker Kristian Rose Tronstad fra NIBR presenterte et bilde av integreringen i Norge som er relativt sett bedre enn våre naboland.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Denne historien ga forsker Kristian Rose Tronstad fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) en bekreftelse på hva han mener må til for å skape vellykket integrering.

Handler også om å smile

– Integrering handler om å delta i arbeidsmarkedet og om å ha gode levekår. Men for å få til det, så må innvandrerne som kommer til Norge bli en del av samfunnet, påpeker Tronstad.

Han mener debatten viste at integreringen må foregå lokalt, i det enkelte nabolag og i det enkelte lokalsamfunn.

– For å få til det, må nordmenn og innvandrere møtes, ta del i frivillige organisasjoner, snakke med hverandre på butikken og gi hverandre et smil.

Det er også det integrering handler om, poengterte Tronstad.

Debatt om integrering av innvandrere

Panelet som var med i debatten, fra venstre minoritetsrådgiver i IMDI, Omar Drammeh, Sara Rajab fra Syria og Lindesnes, ordfører i Lindesnes, Janne Fardal Kristoffersen (H), Habibo Abidi Ali fra Somalia og Arendal og Lisbeth Iversen, som er ansatt i Med hjerte for Arendal.

Foto: Pål Tegnander / NRK