NRK Meny
Normal

UD sjekker celle-razzia i Kongo

Utenriksdepartementet venter nå på en rapport som forteller hva som egentlig skjedde da cella til de dødsdømte nordmennene i Kongo ble ransaket tirsdag. Ifølge nordmennene deltok FN-offiserer i razziaen. Offiserene skal ha truet med "disiplinering".

French og Moland i Kisangani

Tjostolv Moland og Joshua French sitter ribbet for penger, mat og medisiner etter razziaen på cella deres. Spørsmålet er om FN-offiserer deltok i razziaen, og hvorfor de eventuelt var der. (Arkivfoto)

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Sentralfengslet i byen Kisangani i Kongo

Moland og French håper de snart kan flyttes fra fengselet i Kisangani. (arkivfoto)

Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Tjostolv Moland og Joshua French ble frarøvet både mat, medisiner og 2000 dollar da fengselscella deres ble stormet av militære og politi tidligere denne uken.

Ifølge nordmennene skal også offiserer som sa de var fra fra FN-styrken Monusco ha vært med på aksjonen. Disse skal også ha oppført seg truende.

UD ber om forklaring

I tillegg skal en militær major ha truet med at han fortsatt har håp om at nordmennene skal henrettes i Kongo.

Kommunikasjonsrådgiver i UD, Mathias Rongved, sier de nå venter på svar.

– Vår ambassade har sendt en note til kongolesiske myndigheter hvor det gis utrykk for norske myndigheters reaksjoner på det inntrufne og hvor det bes om en forklaring på det som skjedde, sier Rongved.

– Vet man nå at det var FN-soldater med å ransaket de norske fangene i Kongo?

– Det er det for tidlig å si noe om inntil vi får et svar fra kongolesiske myndigheter, sier Rongved.

– Følges opp

Mathilde Moland har akkurat møtt sin sønn i fengselt i Kisangani.

Mathilde Moland møtte i fjor sin sønn i fengselet. Det ble et sterkt møte. (arkivfoto)

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Moland og French har informert UD om hendelsen i cella deres i sentralfengselet i Kisangani 7. juni.

– Det er vanlig praksis for UD å følge opp saker som gjelder norske fanger i utlandet, sier Rongved.

Pengene inndratt av oberst

Det var oberst Gaston Shomari, leder for militærtribunalet i Kisangani, som tirsdag morgen sørget for å få ransaket nordmennenes og andre fangers celler.

Den samme obersten stakk til slutt av med nordmennenes penger.

– De tok penger, bestikk, mobiltelefoner og mat fra flere celler. Alle er ganske forbanna her, sa Joshua French til Dagbladet etter hendelsen.

Frykt blant pårørende

Flere av fangenes pårørende reagerer sterkt på razziaen.

Forruten at FN-offiserer skal ha deltatt og oppført seg truende under ransakelsen, fryktes det for sikkerheten til de to nordmennene etter at de ble fratatt flere av sine eiendeler, blant annet 2000 nyankomne dollar.

Tjostolv Molands far, Knut Moland, er redd de inndratte pengene kan føre til at fangene ikke får tilgang på rent vann.

– Ettersom de ikke får rent vann og mat og medisiner i fengselet, er situasjonen desperat. Uten mat kan en overleve noen uker, uten rent vann vil de bli syke ganske fort. Situasjonen er fortvilet, skriver Moland på hjemmesiden freefrenchandmoland.com.

– Slik var razziaen

Det nedenstående bygger på fangenes egen rapport om hendelsen, publisert på hjemmesiden av Joshua French' søster.

Tirsdag morgen ble det foretatt en omfattende razzia i sentralfengselet i Kisangani, der nordmennene fortsatt sitter.

Ifølge de norske fangene var det en annen av de innsatte som utløste aksjonen, ved at han haddet tirret opp militær-ledere ved å klage over behandlingen han hadde fått.

Oberst Gaston Shomari beordret massiv razzia av cellene i fengselet.

Da nordmennene ved 08.30-tiden fikk beskjed om at deres celle skulle ransakes, var det mange som hadde tatt turen. Ifølge deres rapport var det innledningsvis 2 fengselsdirektører, en kaptein fra justismilitæret, 4-5 politifolk og militære vakter tilstede.

Men med på ransakelsen skal det også ha vært 4 personer fra den fredsbevarende FN-styrken Monusco. Det var disse som ledet an i ransakelsen, og det var en kvinnelig kaptein som hadde kommandoen.

Kvinnen ba om å få ransake cellen for blant annet mobiltelefoner og kniver. Dette skal Moland og French ha gått med på, på premisset at de fikk ha sin lokale advokat Guillame Likwela tilstede under ransakelsen. Nordmennenes frykt for å bli frastjålet noe fra cella gjorde at de hadde et sterkt ønske om advokatens tilstedeværelse.

Kravet om advokat gjorde den kvinnelige kapteinen irritert, og hun nektet å tilkalle advokaten.

Spørsmål fra Moland og French om navn på Monusco-personellet og deres overordnede hjalp heller ikke på inspektørenes lynne.

En av de andre som skal ha vært fra Monusco, ble til slutt så hissig at han skal ha ment at nordmennene burde bli disiplinert. En disiplinering i fengselet tilsvarer ifølge nordmennenes rapport fysisk avstraffelse, som å bli slått med stokk eller hoppet og trampet på.

Etterhvert fikk nordmennene utdelt en mobiltelefon og fikk kontakt med advokaten. Mens de ventet på at Likwela skulle dukke opp, hevder de at den ene Monuscu-offiseren skjelte dem ut på rasistisk vis.

På dette tidspunktet kom det også frem at nordmennene hadde 2000 dollar på cella, som de nettopp hadde fått tilsendt fra Norge.

Dette skulle angivelig brukes til ting som mat og medisiner, men den kvinnelige FN-offiseren insisterte på at pengene skulle bli konfiskert.

Etter hvert kom også en ny militær major til, som mente nordmennene burde gi fra seg pengene. Dette dreier seg ifølge rapporten om major Jean-Blaise Bwamulunda, som var en av aktorene under rettsrundene der nordmennene ble dømt til døden.

Et av punktene Moland og French og deres pårørende reagerer sterkest på, kommer når majoren blir spurt om hvorfor militæret deltar i razziaen, siden det ikke er snakk om et militært fengsel.

Majoren sier ifølge fangenes rapport at militærpolitiet ennå ikke er ferdig med fangene. Majoren bedyrer at han bare venter på godkjenning fra Kinshasa, før Moland og French skal henrettes.

Nordmennene gir uttrykk for at de her følte situasjonen så truende at de ikke lenger turte si i mot ransakingen av cella, og militære og politivakter gikk i gang med letingen, som ifølge rapporten førte til fullstendig kaos på cella. Flere av nordmennenes personlige eiendeler ble inndratt, ødelagt eller rotet til.

På spørsmål om deres rolle svarte etterhvert de angivelige Monusco-offiserene at de var sendt ut som observatører.

Omsider kom advokat Likwela, sammen med oberst Shomari, som er sjef for militærpolitiet i provinsen.

Det er til slutt obersten som farer med de 2000 dollarne, og klokka 11 er razziaen i nordmennenes celle omsider over.

Etter å ha gitt utrykk for at han burde vært der under hele seansen, forsvinner advokaten for å diskutere situasjonen med de militære.