Trenger nye norske barnefilmmanus

Norsk barnefilm handler for lite om barnas hverdag på godt og vondt, mener flere i bransjen.

Hundrevis av barn jublet da Barnefilmfestivalen i Kristiansand åpnet tirsdag.

Danckert Monrad-Krohn

Festivalsjef for Barnefilmfestivalen, Danckert Monrad-Krohn.

Foto: Anne Wirsching / NRK

– Den norske barnefilmen trekker enorme tall på kino. Det er stor etterspørsel. Men veldig mye av det er film som er laget på bøker, og ofte bøker som er litt gamle, så det er lite samtidshistorier, sier Danckert Monrad-Krohn.

Han er festivalsjef for Norges største barnefilmfestival, som i dag starter i Kristiansand.

Festivalen trekker mellom 13 000 og 15 000 barn og unge, som får se til sammen 76 filmer. Men festivalsjefen etterlyser flere samtidsfortellinger for barn.

Mest sett

Barne- og familiefilmer er svært populære på kino. Så langt i år er «Doktor Proktors prompepulver» den mest sette filmen med over 375 000 besøkende.

– En eller flere barnefilmer vil nesten hvert år være blant de mest besøkte. I fjor var «Flåklypa» en solid vinner, og i 2012 var det bare «Kon-Tiki» og «James Bond» som kunne konkurrere med «Istid 4», sier Ingar Johansen, seniorrådgiver statistikk og analyse i Film&Kino.

Skal skrive for lerretet

Manus som skrives direkte for filmlerretet er det langt mellom i Norge. Det skal det nå gjøres noe med. Fem manusforfattere er nemlig invitert til å lage manus til fire barnefilmprosjekter. Under festivalen møtes de til første filmverksted.

– Disse skal i løpet av ett år sitte og skrive helt nye historier for barn som foregår i vår tid, sier Monrad-Krohn.

– Må tas på alvor

Thomas Seeberg Torjussen, som jobber som manusforfatter og regissør for film, TV og teater, er en av veilederne som skal hjelpe de fem manusforfatterne i prosessen.

– Man skal ta det å skrive barnefilm minst like alvorlig som å skrive hvilken som helst film. Barn er det ærligste publikummet du kan ha, og et krevende publikum. De bare går, eller begynner å snakke, hvis det blir kjedelig, sier Seeberg Torjussen.

Endre Lund Eriksen, som blant annet er mannen bak bøkene om Pitbull-Terje, er en av forfatterne som nå skal lage barnefilm.

Endre Lund Eriksen

Barnebokforfatter Endre Lund Eriksen.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

– Å gå i gang med et langfilmprosjekt kan være veldig krevende. Vi er en fin, erfaren gjeng med manusforfattere, så jeg tror vi kan dra nytte av hverandre, sier Lund Eriksen.

Boka hans «Pitbull-Terje går amok» har blitt filmatisert. Men nå skal han altså skrive rett for lerretet. Det gjøres det for lite av i Norge, mener både han og Seeberg Torjussen.

Lei av sminket nostalgi

– I Norge har vi flørtet veldig med foreldregenerasjonen. Vi har laget glossy, reklameaktige, nostalgiske tilbakeblikksfilmer, som er ganske irrelevante for barna, sier Seeberg Torjussen.

– Produsentene vet jo at det er de voksne som skal lokkes inn i salen. Derfor er det få filmer som foregår i dag, på barnas premisser.

Seeberg Torjussen mener dette fører til et hull i hva som er skrevet for barn i nyere tid.

Thomas Seeberg Torjussen

Manusforfatter og regissør Thomas Seeberg Torjussen.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen

– Vi ser hva amerikanerne får til i Pixar og DreamWorks. Det er skrevet rett for lerretet og er samtidshistorier, selv om de foregår under vann og i rommet.

– Tar dere avstand fra nostalgibølgen med Knerten og Mormor og de åtte ungene?

– Det er mange av filmene som har blitt fine filmer, som også vi liker. Det er ikke det at man aldri skal lage sånne filmer, men tendensen er at man nesten aldri gjør noe annet, Endre Lund Eriksen.

– Barna får ikke historier som tar utgangspunkt i deres hverdag og deres utfordringer i livet slik det er i 2014. Derfor er det kjempeviktig at man gir rom for å lage nye fortellinger om nye karakterer, og nye universer som er laget spesielt for de ungene som vokser opp nå, sier Endre Lund Eriksen.

Må tørre å vise vonde ting

Når det gjelder hvilke tema som treffer barn, så mener Lund Eriksen at man ofte undervurderer ungene, både når det gjelder hva de tåler å se og hva de har lyst til å se.

– Som foreldre er vi ganske overbeskyttende. Vi tenker at vi ikke kan vise en far som slår eller unger som har det veldig trist.

– Men så viser det seg jo at unger har stor glede og utbytte av filmer som utfordrer. Kanskje er det verst for oss, og ikke så ille for ungene, å se på den virkeligheten som er der ute, som de uansett må forholde seg til.

Seeberg Torjussen er enig.

– I alle de store klassikerne så dør foreldrene ganske tidlig i historien. Vi tør liksom ikke ta i det lenger. Og Pippi stikker på rømmen og er borte i tre dager, uten at det er snakk om barnevern eller bekymrede foreldre. De var litt råere på de tinga før.